Slike nye journalister vil redaktørene ha

Norge har flest journalistutdanninger i Norden. Litt avhengig av hvilke som regnes med, kan vi si vi har et titall yrkesforberedende utdanninger. Det har lenge pågått en debatt om dette er en fornuftig løsning. Én innvending av eldre dato har vært at knappe ressurser spres utover på for mange institusjoner.

En nyere variant går ut på at det utdannes for mange ”gammeldagse” journalister i en bransje i stor endring og med nye behov for kompetanse. Det siste argumentet gjenfinner vi i den nye rapporten fra NJs organisasjonsutvalg – ”Nye tider – ny organisering”, der det heter:

Ønskelista

”Det vil bli færre allmennjournalister med et bredt kunnskapsfelt. I framtida vil man i større grad ha behov for journalister som kan gå i dybden på et smalere fagfelt og journalister som behersker nye presentasjonsformer. Teknologi og journalistikk vil smelte sammen i større grad. Det åpner for andre rekrutteringsveier enn dagens tradisjonelle journalistutdanninger.”

BIs skandinaviske mediehusundersøkelse fra 2010 (www.mediehus.org) underbygger denne antakelsen. Undersøkelsen bygger på intervjuer med 552 redaktører i Norge, Sverige og Danmark.

På spørsmål om på hvilke områder mediehuset har ”størst behov for redaksjonell kompetanseheving”, er det fem som skiller seg klart ut: Sosiale medier, dialog med leserne, digitale verktøy, flerkanalpublisering og nettpublisering.

Mindre etterspurt

Dette er ikke kompetanser som er godt utviklet og ivaretatt i tradisjonell journalistutdanning. Over dobbelt så mange ønsker seg disse områdene som mer kjente kompetanseområder som presentasjon, research og foto.

Veletablerte kompetanser som språk, samfunnskunnskap og etikk/pressejus ligger helt på bunn i redaktørenes prioritering. Prioriteringene følger samme tendens i alle tre land.

Redaktørene mener journalistutdanningene er dårlig tilpasset endringer i mediemarkedet de siste fem år.  Dobbelt så mange redaktører svarer at journalistutdanningene har tilpasset seg endringene ”i liten grad” som de som svarer ”i stor grad”.

Det tyder ikke på noen stor tillit til journalistutdanningenes evne til å møte den nye medievirkeligheten. Men mer alvorlig er det at nesten halvparten av redaktørene svarer ”vet ikke/ikke aktuelt”. Hva dette skyldes, kan vi bare spekulere om. Én mulighet er at disse redaktørene ikke bryr seg eller ikke synes journalistutdanning er viktig. Det er i så fall illevarslende. En annen mulighet er at de ikke har kunnskaper om innholdet i utdanningene, og kanskje heller ikke kontakt med institusjonene og fagmiljøene. Det er like alvorlig.

BI-rapport bekrefter

Også BIs norske mediehusrapporter fra 2007 til 2010 (www.mediehus.org) bekrefter antakelsene til NJ-utvalget. Stadig flere redaktører melder en gryende bevissthet om behovet for ny og smalere kompetanse, både teknologisk og journalistisk. Ved siden av spesifikke flermediale kompetanser,  nevner flere redaktører journalistiske spesialiseringer som gravejournalistikk, fortellende journalistikk og ikke minst levende bilder.

Sammensmeltingen av teknologi og journalistikk vil ifølge NJ-utvalget åpne for andre rekrutteringsveier enn ”dagens tradisjonelle journalistutdanninger”.

Det er nok riktig, og kanskje nødvendig, så lenge man snakker om ”tradisjonelle” utdanninger. Men flere utdanninger legger nå om for å imøtekomme krav om ny kompetanse. Det er ikke sikkert at det skjer hurtig nok, og det kan åpne nettopp for alternative rekrutteringsveier. Problemet med det, slik utvalget også betoner, er at man kan få inn mange medarbeidere som ikke behersker kildekritikk og medieetikk.

Derfor tror jeg det er fornuftig å skape utdanningstilbud som forener teknologi og journalistikk. På Handelshøyskolen BI startet vi i fjor et nytt treårig bachelorstudium i medieutvikling og journalistikk, og vi tar opp et nytt kull til høsten.

Der har vi gjort både det NJ-utvalget ser komme og redaktørene etterlyser: Spesialisering i journalistiske disipliner (gravejournalistikk, fortellende journalistikk, levende bilder) og innføring av medieteknologiske og medieøkonomiske emner (sosial mediekompetanse, bransjekompetanse, innovasjon og entreprenørskap og prosjektlederkompetanse).

Selvsagt blir det på denne måte mindre tid til allmenn journalistikk, men vi sikrer at studentene får med seg grunnleggende medieetikk. Det blir bare viktigere i en tid med interaktive medier og brukermedvirkning.

(Jo Bech-Karlsen er førsteamanuensis i journalistikk og faglig leder for bachelorstudiet i Medieutvikling og journalistikk ved Handelshøyskolen BI.)