VG-journalist om ny masterutdanning i journalistikk: – Fullstendig uforståelig

Onsdag ble det offentliggjort at Nord universitet starter en ny masterutdanning i journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Mastergraden krever fordypning i ett av de to fagene, men halve studieløpet vil gjennomføres i fellesskap.

Det er det flere som er kritiske til – blant annet VGs politiske journalist Martin Lægland.

– Jeg liker veldig dårlig at de skal sause sammen PR og journalistikk i ett utdanningsløp. Sjeldent har det vært viktigere å være tydelig på skillet mellom journalistikk, reklame, PR og annet som utgir seg for å være journalistikk. Derfor er det fullstendig uforståelig at universitetet innfører en utdanning som visker ut dette skillet, sier han.

Presseetisk utfordring

Den nye mastergraden stiller ikke krav til bachelorutdanning innen mediefag. Det ser Lægland på som et pluss, fordi redaksjonene ofte har behov for journalister med spesialkompetanse. Likevel mener han at dette ikke veier opp for det han beskriver som hovedproblemet.

– Pressen er helt avhengig av tillit og integritet. Vi kan ikke behandle journalistikk og PR som to helt like yrkesgrupper med helt lik utdanning. Det bidrar til å bryte ned det viktige skillet mellom dem, mener VG-journalisten, som har bakgrunn som politisk redaktør i iTromsø.

I pressemeldingen om studiet beskrives etiske standarder og avklarte yrkesroller som viktige læringsmål. Det synes Lægland er ironisk.

– Jeg tror ikke denne utdanningen bidrar til å rekruttere flere potensielle journalister med en presseetisk ryggmargsrefleks, når denne refleksen mangler fra skolen sin side, sier han.

Faglig forsvarlig

Førsteamanuensis i kommunikasjon, Torill Elvira Mortensen, og professor Lisbeth Morlandstø ved Nord universitet, skriver i en epost til Journalisten at de ikke kjenner seg igjen i Læglands kritikk.

– Å ha journalistikk og kommunikasjon under samme overbygning er ikke noe nytt, hverken i Norge eller andre land. Staben går heller ikke inn i dette uten forståelse for hva som skal til for å formidle journalistisk integritet og kommunikasjonsfaglig redelighet.

Faggruppa for journalistikkutdanningen ved universitetet har tatt sikte på å bygge en utdanning som er både faglig forsvarlig og økonomisk mulig – noe de to ansatte beskriver som en vanskelig balansegang i dagens utdanningsmarked.

– Det er nødvendig å ha et minimum av kandidater for å kunne bygge opp et faglig sterkt miljø rundt dem. Derfor har Nord valgt å legge journalistikk og kommunikasjonsarbeid innenfor samme master.

Mortensen og Morlandstø forklarer videre at studieløpet er delt, og at studentene bestemmer seg for fagområdet halvveis inn i utdanningen.

– Det er på dette punktet, hvor vi begynner å arbeide med de faglige rollene, at vi mener det er viktig og nødvendig å skille mellom utdanningene. Det er også viktig å understreke at utdanningen ikke tar for seg reklame, slik Lægland hevder, og at den skiller mellom journalistikk og kommunikasjon i emnene.

Nord universitet vil også understreke at de aktuelle kandidatene til studiet ikke kommer direkte fra videregående. I tillegg til en bachelor, skal disse studentene ha minst to år yrkespraksis.

– Det vil si at vi forventer studenter som er modne, selvstendige og i stand til å tenke kritisk, skriver Mortensen og Morlandstø.

LES OGSÅ:

Skal selge inn journalistikk som yrkesvalg for ungdomsskole-elever