MORGENRUTINEN:
Før June Bjørnback ble journalist, klarte hun seg én måned uten telefon. Nå er rekorden én helg

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

June Helén Bjørnback jobber som journalist i den samiske avisen Ságat.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Jeg drikker altfor mye kaffe gjennom arbeidsdagen. Den første koppen er alltid den beste, og jeg gleder meg over å scrolle nedover nettaviser og sosiale medier i selskap med den. Jeg forsøker å drikke mer vann, men det går liksom ikke ned like effektivt. Hjemme går det gjerne i te, da.

– Hva har du på nattbordet?

– Som oftest har jeg en bok eller to liggende, i tillegg til vannglass, hårstrikker, telefon og nattlampe. Spennende saker!

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Ganske umiddelbart etter å ha forlatt sengen, da begynner jeg nærmest ubevisst å planlegge dagen. Jeg må titte innom Aftenposten, VG, Dagsavisen, NRK og samiske medier som NRK Sápmi og Ávvir. I tillegg holder jeg alltid et øye med Facebook og Twitter.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Sápmi løsriver seg fra sine koloniherrer»?

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt! Men ofte tenker jeg over hva jeg ønsker å skrive om, hva jeg ønsker å belyse eller hva som virker aktuelt og spennende for våre lesere i øyeblikket. Jeg skriver lister over interessante temaer, så arbeider jeg ut fra det. Da kan jeg spørre hvem som helst til råds om veien videre. Kanskje naboen vet noe om temaet jeg tar for meg? Kan hende! Det er viktig å være åpen, nysgjerrig og lyttende. Alle og enhver har en historie, og jeg lever litt ut fra det.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Jeg skulle gjerne hørt Astrid Lindgrens livshistorie over en kopp te med henne, da ville jeg fått fortellinger fra nesten et helt århundre. Fra et velfylt, kreativt og vanskelig liv. Jeg tror hun var et vakkert menneske. Streng, intelligent, vittig og rettferdig.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er ydmyk og jordnær i møte med mennesker. Jeg opplever at folk raskt får tillit til meg. Det setter jeg stor pris på, og det betyr selvsagt mye i arbeidet jeg gjør.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det rareste må jo være da jeg relativt nylig skrev om «furutre-massakre» i bygda jeg bor i. Mer lokalt stoff enn det får du ikke.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Ah, det er mye bra der ute! Det som griper meg mest er god fotojournalistikk. Når bildene virkelig får en til å føle. Det er så vakkert! Jeg har en forkjærlighet for portretter, men Jakten på klimaendringene av Mads Nyborg Støstad og Patrick da Silva Sæther fra NRK gjorde inntrykk. Den saken dukker opp i tankene mine fra tid til annen. Det var vel kanskje meningen, tenker jeg!

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Besettelsen av kjendiser og underholdningsprogram. Jo mer vi får, desto mer konsumerer vi, tror jeg.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det er vel å henge med i tiden, for her går det raskt fremover. Så skal jo alle plattformer mestres, helst på en og samme tid. I tillegg er det jo evig snakk om de midlene da.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg leste mye om terroren på Sri Lanka, så bildet av familien Holch Povlsen i begravelsen til tre av sine kjære, det ga virkelig en støkk.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Før journalistyrket? En hel måned. Etter? En hel helg. Jeg er tilhenger av å logge ut og koble helt av iblant .

– Når logger du av for kvelden?

– Det varierer veldig. Noen ganger ved midnatt. Andre ganger skrur jeg telefonen på flymodus allerede syv på kvelden for å kunne konsentrere meg om andre ting, som å lese bøker for eksempel.