– Et bakholdsangrep på kildevernet

– Kildevern og taushetsplikt er opphevet ved et pennestrøk. Eller faktisk uten et pennestrøk.

Det sier advokat John Christian Elden. Tirsdag for en knapp uke siden var han i Høyesterett. Saken handlet om at politiet – i dette tilfellet Romerike politidistrikt - har adgang til å høre gjennom samtaler for såkalte privilegerte grupper, som advokater, leger og journalister i etterforskningssaker der det er kommunikasjonskontroll.

– Politiet sa at det er greit nok det at de er privilegerte, og at det finnes taushetsplikt og kildevern. Men før vi kan fastslå om samtalen har kildevern eller er rammet av taushetsplikten, må vi høre på den. Statsadvokaten mente også at det er sånn det skal være. Politiet må høre gjennom hele samtalen før de kan komme til om de kan bruke den og høre på den

– Hadde du hørt om dette tidligere?

– Nei, ikke at det ble praktisert på denne måten. Jeg satt i utvalget som skulle utrede politimetodene i 2009 og da vi spurte om det samme, fikk vi ulne og uklare svar, men svaret var egentlig: Nei, det gjøres ikke sånn. Nå hadde vi et formelt rettslig bevisopptak hvor politisjefene måtte svare direkte på spørsmålene.

Tull at ikke kan misbrukes

Elden har frem til nå derfor ansett det som selvsagt og åpenbart at politiet ikke har opptrådt på det viset som ble kjent tirsdag.

– Dette er oppsiktsvekkende og dramatisk. Det politiet sier er at det ikke finnes noe kildevern og det finnes ikke noen taushetsplikt i Norge som ikke politiet har mulighet til å bryte.

Elden viser videre til at dette ble motsagt med at «politiet er så nøytrale og lojale at selv om de hører på alt som blir sagt så misbruker de det ikke». 

– Det er et elendig argument. Sitter du som etterforskningsleder i en sak og så hører du gjennom alle motpartens argumenter og alt journalisten snakker med av kilder og så skal du liksom late som at dette bruker du ikke i jobben din. Det er tull. 

Ingen sletting

I den aktuelle saken kom det også frem at ingenting av materialet var slettet etter gjennomhøring. 

Årsaken var ifølge Elden at det jo kunne hende at det senere kom opp noe som gjorde at de trengte å høre på nytt. 

Politiadvokat Nina Bakken i Oslo politidistrikt bekrefter at også de lytter gjennom alt materiale før det tas en vurdering på om samtaler skal slettes. 

– Vi vil også høre gjennom samtaler med journalister. Det er ikke noe automatikk i at det ikke skal med. Det vil jo avhenge av hva samtalen dreier seg om. 

– Hva skal til for at samtalen slettes?

– Det kan jeg ikke gi noe fasitsvar på. Det vil være en konkret vurdering fra gang til gang. Vi har fått en kjennelse i retten på at vi kan avlytte telefonen. Det er en annen vurdering dersom det er snakk om å overvåke journalister eller redaksjonslokaler. Der har det kommet en lovendring om at det skal særlige grunner til for å få avlytte den telefonen. 

– Ser du at dette er problematisk med henhold til kildevern?

– Ja. Det er derfor jeg sier det tas en helt konkret vurdering på hva samtalen handler om, og hva vi vet for øvrig. Men vi vil uansett ikke slette den før vi vet hva det dreier seg om, og ser det i sammenheng med øvrig informasjon vi har. 

– Uten at jeg skal gi eksempler så finnes det jo journalister som gjør kriminelle ting også. Det er ikke noe som tilsier at fordi journalister tar en telefon så skal vi ikke høre hva de sier. Så man hører jo igjennom. 

Vil ha all informasjon

Bakken har forståelse for at journalister kan oppleve dette som en uthuling av kildevernet. Hun understreker derfor at disse tas ut av det øvrige materialet, sammen med lege og advokatsamtaler, for å vurderes for sletting. Men hun mener at man også kan snu på problemstillingen. 

– Det er i de alvorlige sakene vi har hjemmel til å gjennomføre kommunikasjonskontroll. Da vil vi søke å få inn all den informasjonen som er tilgjengelig for å løse saken. Det er ikke noe forbud mot å avlytte en samtale hvor det er en journalist som snakker. 

Foreldede forskrifter

Embedsleder Jørn Sigurd Maurud ved Oslo Statsadvokatembete synes problemstillingen er interessant, men synes det er vanskelig å kommentere. Han kjenner ikke til om den praktiseringen av regelverket som gjøres i Oslo og på Romerike er gjeldende for hele landet. 

– Dette er noe vi må følge opp her. Vi må finne ut hva som er praksis, og hva praksis skal være. 

– Forskriftsverket vi har nå er litt foreldet. Tidligere var det slik at de samtalene som ikke vedgikk saken, de skal slettes. Samtidig har vi møtt stor kritikk, fordi politiet har slettet samtaler som kunne kastet lys over vedkommendes uskyld. Regler for oppbevaring av kommunikasjonskontroll har i vært opp til mye diskusjon.

Etterlyser innsyn

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener at dersom denne praksisen godkjennes i Høyesterett vil det være et bakholdsangrep på kildevernet.

– Sett fra vår side ville vi hatt en prinsipiell tilnærming til dette om at i det øyeblikket politiet skjønner at det er en kildesituasjon de overvåker, så skal det ikke inkluderes i noe materiale, og ei heller lyttes til, sier Stavrum.

– Denne saken viser også hvor viktig det er at Advokatforeningen får innsyn i Riksadvokatens årsrapporter for årene 2009-2013 om kommunikasjonskontroll og romavlytting. I disse rapportene vil vi få opplysninger om omfang av polititets bruk av dette, og hvilken nytte disse metodene har.

Stavrum mener videre at dette er nok et eksempel på at vi trenger en prinsipiell diskusjon om kildevern generelt og politiets forståelse av kildevern spesielt. 

Kjennelse i Høyesterettssaken er ikke falt. 

Det har foreløpig ikke lykkes Journalisten å få en uttalelse fra Det nasjonale statsadvokatembete, som prosederer saken i Høyesterett