Kim Arne Hammerstad har skrevet bok om de 41 største politiske skandalene i norsk politikk.
Kim Arne Hammerstad har skrevet bok om de 41 største politiske skandalene i norsk politikk.

Kvinnelige politikere får et hardere mediekjør under en skandale

Det hevder forfatter av ny bok.

Publisert   Sist oppdatert

Hva har metoo-sakene til Trond Giske (Ap), Facebook-posten til Sylvi Listhaug (Frp), pianoet til Victor Norman (H), stabburet til Åslaug Haga (Sp) og Abid-Raja-utskjellingen til Trine Skei Grande (V) til felles?

De er alle på listen over de 41 største skandalesakene i norsk politikk siden andre verdenskrig, ifølge boken «Politiske skandaler – sex, korrupsjon og maktkamp», som kommer ut på forlaget Res Publica denne uken.

Flest skandaler i Frp

– Skandaler kan potensielt brukes som et middel av politikere til å flytte makt og fokus vekk fra det man ikke vil ha fokus på. Det å vite hvordan en skandale fungerer, er viktig å analysere på samme måte som andre sosiale fenomener og politiske prosesser, sier forfatter Kim Arne Hammerstad til NTB.

Alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, har hatt én eller flere skandaler, ifølge boken. Fremskrittspartiet har flest, med tolv saker, Høyre og Arbeiderpartiet følger hakk i hæl med elleve saker hver. Venstre og Senterpartiet har tre skandaler hver, mens SV og Kristelig Folkeparti har hatt én sak hver.

– Sett ut fra partistørrelsen, kan vi fastslå at Fremskrittspartiet er noe overrepresentert, sier Hammerstad.

Kvinner velger «aggressive» strategier

Gjennomgangen viser noen klare kjønnsforskjeller. Det er langt flere mannlige politikere enn kvinnelige som har vært involvert i en skandale – 29 menn mot 12 kvinner.

Samtidig får de kvinnelige politikerne gjennomgå mye mer i mediene mens skandalen pågår. Hver dag lager mediene i gjennomsnitt 70 flere medieoppslag når skandalen har en kvinne i hovedrollen. De samme tallene ser man fra forskning i Sverige.

– Det er overraskende i to av verdens mest likestilte land, mener Hammerstad.

– Jeg vet ikke om skjevheten skyldes tilfeldigheter, eller er det en systematikk i at mediene avkrever kvinnelige politikere en høyere moralsk standard enn menn? Om det spiller inn at Stortingets presselosje er dominert av menn, er også et spørsmål å stille, sier han.

Hammerstad har også funnet kjønnsforskjeller i valg av strategier for å håndtere skandalen. De kvinnelige politikerne valgte i større grad «aggressive» strategier som benektelser og forsøk på rettferdiggjøring og forklaring, mens mennene i større grad valgte å legge seg flat og beklage.

– En hypotese er at kvinnelige politikere enten bevisst eller underbevisst ikke ønsker å fremstå som «svake» og derfor overkompenserer med aggressive strategier. En uheldig konsekvens av det er at medietrykket trolig blir større, sier Hammerstad.

Sylvi Listhaugs Facebook-sak er etterkrigstidens største skandale målt etter konsekvensene og oppmerksomheten den fikk, ifølge forfatteren av en ny bok om politiske skandaler.
Sylvi Listhaugs Facebook-sak er etterkrigstidens største skandale målt etter konsekvensene og oppmerksomheten den fikk, ifølge forfatteren av en ny bok om politiske skandaler.

Frp mest tilgivende

Kartleggingen viser at det nesten er umulig å gjøre comeback etter en skandale i norsk politikk. I de 32 skandalene der politikeren har gått av, har bare fem kommet tilbake på et tilsvarende eller høyere nivå.

Fremskrittspartiet er det mest «tilgivende» partiet og har løftet opp igjen flere av sine skandaliserte politikere: Både Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud og Terje Søviknes har kommet tilbake og fått både regjeringsposter og høye verv i partiet etter sine respektive skandaler.

På spørsmål om hva som har vært Norges største politiske skandale siden krigen, er ikke Hammerstad i tvil:

– Det er Sylvi Listhaugs Facebook-sak, fordi den var nær ved å felle regjeringen, og fordi det er saken som har generert desidert mest mediedekning, også utenfor Norge.

Han understreker at dette ikke baserer seg på en vurdering av alvorligheten av selve saken, men av oppmerksomheten og konsekvensene den fikk.

Fakta om norske politiske skandaler

Det har siden 2. verdenskrig vært 41 skandaler i norsk politikk, ifølge boken «Politiske skandaler – sex, korrupsjon og maktkamp» av Kim Arne Hammerstad, utgitt på forlaget Res Publica.

Hammerstad deler skandalene inn i fire kategorier: Privatlivsskandaler, økonomiske skandaler, maktskandaler og prateskandaler.

Følgende politikere har vært involvert i skandaler, ifølge boken:

Privatlivsskandaler:

Terje Søviknes (Frp), Jan Birger Medhaug (KrF), Per Sandberg (Frp), Henning Skumsvoll (Frp), Rune Øygard (Ap), Trond Birkedal (Frp), Bård Hoksrud (Frp), Helge Solum Larsen (V), Henning Warloe (H), Roger Ingebrigtsen (Ap), Erik Skutle (H), Trond Giske (Ap), Kristian Tonning Riise (H) og Ulf Leirstein (Frp).

Økonomiske skandaler:

Astrid Gjertsen (H), Einfrid Halvorsen (Ap), Jan P. Syse (H), Anders Hornslien (Ap), Terje Rød-Larsen (Ap), Jan Simonsen (Frp), Tore Tønne (Ap), Fatma Jynge (Ap), Per Ditlev-Simonsen (H), Saera Khan (Ap), Åslaug Haga (Sp), Liv Signe Navarsete (Sp), Øyvind Halleraker (H), Trude Drevland (H) og Mazyar Keshvari (Frp).

Maktskandaler:

Per Borten (Sp), Anne-Lise Bakken (Ap), Victor Norman (H), Kristin Krohn Devold (H), Manuela Ramin-Osmundsen Ap), Audun Lysbakken (SV), Olemic Thommessen (H) og Per Sandberg (Frp).

Prateskandaler:

Carl I. Hagen (Frp), Øystein Hedstrøm (Frp), Sylvi Listhaug (Frp) og Trine Skei Grande (V).

Oversikten bygger på medieviter Brendan Nyhans definisjon av en skandale: Det må eksistere et overtramp som er kjent for allmennheten og som noen kritiserer. Overtrampet og kritikken må få bred oppmerksomhet i nasjonale medier, og oppmerksomheten må ha et klart personfokus.