Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
SISTE: Fredag ettermiddag ble artikkelen som er omtalt i denne kommentaren avpublisert.
***
Dette er en kommentar skrevet av redaksjonen. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«People everywhere confuse what they read in newspapers with news» - A. J. Liebling
Går du ut på gata og spør den jevne nordmann om norske medier skriver om kjendisers utroskap, så vil svaret mest sannsynlig være et rungende ja.
Eller, vi trenger ikke å gå ut på gata. Det holder med å ta en kikk på Facebook-siden til en viss mellomstor norsk lokalavis denne uka.
Jeg kommer tilbake til denne, men aller først: Norske medier skriver ikke om utroskap. I utgangspunktet. Det er noen unntak. Unntak som forvirrer. Ikke bare folk, men også flere journalister jeg har snakket med de siste dagene.
Og for å unngå eventuelle misforståelser, vi snakker her om at den ene parten i et forhold er utro. Ikke utro tjenere på en arbeidsplass.
Unntakene
La oss starte med unntakene. Norske medier, i hvert fall de som skriver om utenlandske kjendiser, melder stadig om stjerner som har vært utro. Men da klippet fra utenlandske medier. Innimellom sosiale medier. Sitatsaker basert på mer eller mindre troverdige kilder.
I tillegg har vi norske kjendiser som står fram, som stiller opp og forteller at de har vært utro. Det er ikke så mange av dem, men det skjer. Historisk sett har det nok innimellom vært en økonomisk gevinst knyttet til akkurat disse intervjuene. Det finnes sikkert eksempler på noen som har følt seg presset til å stille opp, men da snakker vi kanskje om unntakene til unntakene.
Å avsløre at kjendiser er utro, gjerne også ta dem på fersken, overlater norske kjendisjournalister til sine utenlandske kolleger. Noe som nesten er en sportsgren i enkelte andre land, men en idrett norske journalister har valgt å betrakte fra tribunen.
Å skrive om samlivsbrudd er innenfor, hvis partene bekrefter bruddet, men årsaken holder vi oss unna.
Annonse
På egen plattform
Så med dette som bakteppe: Denne uka sto en norsk a-kjendis fram på det vi kan kalle «egen plattform» og hevdet at ektefellen hadde ført vedkommende bak lyset. En norsk lokalavis videreformidlet utbruddet. Vi kan kanskje legge til en profilert lokalavis. Begge er i denne teksten anonymisert av årsaker jeg mener er ganske åpenbare.
Ordet «utro» brukes ikke av avisen, og det er kanskje ment som et forbehold, men de leserne som velger å dele sine meninger i kommentarfeltet under artikkelen på Facebook, er ikke så veldig i tvil om hvordan de tolker innholdet.
(Oppdatering: Avisen brukte ordet «utroskap» i opprinnelig tittel, men den ble senere endret.)
Saken ble publisert ved lunsjtider mandag. Og teksten avsluttes med at avisen har vært i kontakt med kjendisen, som ikke ønsker å kommentere saken videre. Videre står det at ektefellen foreløpig ikke har svart på avisens henvendelser.
Idet jeg skriver dette, har det gått fire dager. For meg fremstår det som absurd at denne saken ikke er avpublisert for lengst.
Mer åpenhet
Grensene for hva det er innenfor å skrive om journalistisk endres stadig. Vi skal ikke så mange tiår tilbake før detaljnivået var et helt annet i drapssaker. Dekningen av selvmord har sakte beveget seg i motsatt retning. Mot mer åpenhet.
Det er gode grunner til begge deler. Men jeg kan ikke se en aktverdig grunn til mer «åpenhet rundt utroskap». I hvert fall ikke mot de involvertes vilje. Og hvis det skulle være aktverdig å publisere noe om den omtalte saken, fremstår det for meg som et klart presseetisk brudd å publisere før man har kommet i kontakt med alle partene. Det er vanskelig å begrunne at denne saken hastet så mye at den måtte ut.
Ser vi utenfor den rene kjendisjournalistikken, kan det imidlertid være grunner til at utroskap kan og bør bli omtalt. Eksempler på det kan være at handlingen har konsekvenser som går utover det private. Det kan være maktpersoner som har relasjoner til hverandre, hvor dette påvirker andre enn deres respektive familier. Enkelte metoo-saker avslørte også utroskap. Men de ble ikke publisert for å avsløre at noen hadde vært utro, målet var å rette søkelyset mot maktmisbruk.
Den aktuelle artikkelen tar ikke for seg noen overordnede problemstillinger. Og den videreformidler også kun påstander fra den ene parten helt ukritisk.
Kjendiser er ikke lenger avhengig av de redaktørstyrte mediene for å få ut sitt budskap. Men det betyr ikke at vi trenger å gjenfortelle alt de måtte ønske å dele på egne plattformer, der de ikke trenger å bekymre seg for hva Pressens Faglige Utvalg eventuelt måtte mene. Vi andre, vi i de redaktørstyrte mediene, skal imidlertid bekymre oss for PFU.
Så vidt jeg kan se har ingen andre medier publisert noe om denne saken. Selv ikke de mediene «folk flest» tror at kaster seg over saker som dette. I den aktuelle avisens kommentarfelt – og ikke minst på anonyme Jodel – koker det med konspirasjonsteorier om hvorfor. De færreste har imidlertid fått med seg at årsaken til at denne saken ikke blir omtalt, er at norske medier ikke skriver om utroskap.
Annonse
Ikke lett å forstå
Vel å merke i utgangspunktet. For hvis man den ene dagen kan lese at en amerikansk skuespiller beskylder sin mangeårige kjæreste for å være utro – og dagen etter blir møtt av en video hvor en norsk realitykjendis snakker ut om «den vanskelig tiden», inkludert utroskap, er det ikke alltid så lett å forstå at norske medier egentlig ikke skriver om dette.
Strengt tatt er det derfor vår egen skyld at folk ikke forstår dette. At enkelte journalister også synes det er vanskelig, er kanskje til å leve med. Men helt til slutt er det en redaktør som har ansvaret for hva som blir publisert.
Skal jeg gjette, havner denne publiseringen ikke på PFUs bord. En av de berørte må i så fall si ja til å sette i gang en prosess som kan være vanskelig og tidkrevende. Både personlig og for familien.
Men det faktum at ingen andre har plukket opp saken, bør være et kraftig hint til den aktuelle avisen. Det kan ligge læring i det også.