Oppdrettsnæring. Foto: Norsk Havbrukssenter/Flickr.com
Oppdrettsnæring. Foto: Norsk Havbrukssenter/Flickr.com

Journalist får ikke dekke oppdretts=bransjen – i noen uker

Hvor går egentlig grensen for hva en journalist som skriver bok kan dekke?

Publisert   Sist oppdatert
Journalist Kjersti Sandvik. Foto: Ole Erik Klokeide
Journalist Kjersti Sandvik. Foto: Ole Erik Klokeide

I slutten av februar lanserer Kjersti Sandvik en kritisk bok om oppdrettsnæringen på Gyldendal forlag. Hun jobber til vanlig som journalist i Fiskeribladet Fiskarens Bergen-redaksjon.

I forbindelse med boklanseringen har arbeidsgiveren tatt journalisten av hennes eget dekningsområde som oppdrettsjournalist, i samråd med Sandvik selv.

Det var nettstedet iLaks.no som mandag først omtalte saken.

Både journalisten selv og redaktør Øystein Hage avviser at Sandvik er fjernet som journalist fra sitt eget felt i lang tid. Begge opplyser overfor Journalisten at det kun er snakk om noen uker, toppen måneder, i forbindelse med lanseringen.

– Hun kommer tilbake litt lenger ut på vinteren eller våren, sier Hage til Journalisten.

– Kjersti er en av våre mest betrodde journalister og har skrevet kritisk og vanlige nyhetssaker om norsk oppdrettsnæring i mange år. Det kommer hun til å fortsette å gjøre. Men i en periode hvor hun lanserer boken sin i slutten av februar, kommer hun til å jobbe andre stoffområder fordi vi føler at hun lett kan bli en aktør og møte diskusjoner hvor hun bør representere seg selv. Når boken er gitt ut og normaldagen kommer tilbake, fortsetter hun å skrive om de stoffområdene hun har gjort tidligere. 

Mener avisen er kritisk nok

Hage legger til at han mener det er riktigst at Sandvik representerer seg selv i de diskusjonene hun trolig vil møte fra næringen i forbindelse med lanseringen.

– Et inntrykk som skapes av sakene på iLaks er at boken er veldig kritisk og at kritikk av næringen ikke passer i Fiskeribladet Fiskaren. Er dere ukritiske til oppdrettsnæringen?

– På ingen måte. Fiskeribladet Fiskaren har publisert mange kritiske kommentarer og reportasjer, spesielt om miljøperspektivet i oppdrettsnæringen med utslipp, sykdom, lus og lignende som både er skrevet av Kjersti Sandvik og andre journalister. Det er ikke noe nytt eller mer kritisk i boken, men den er mer hennes personlige mening enn hva hun har skrevet og kommentert tidligere. Det er flere i næringen som ikke vil snakke med Kjersti fordi hun er kritisk.

– Hvordan håndterer dere det da?

– Da må andre journalister snakke med dem. Vi har ikke tatt Kjersti bort fra noe av oppdrettsstoffet. Vi har hatt en gjennomgang av vår oppdrettsdekning fra 2013, og vi har ingenting å skjemmes over.

Den interne undersøkelsen viser at avisen hadde 204 artikler om havbruk i 2013 over en eller to sider. 39 av dem handlet om miljø- eller sykdoms-problematikk og 24 av dem var ifølge den interne opptellingen kritikk av situasjonen med lus og rømming.

I et intervju med iLaks sier Sandvik at hun skriver boken fordi hun har egeninteresse av å lære mer om næringen.

– Jeg ville se på hvordan det blir fremstilt i media og finne sannheten. Hva er den riktige versjonen? svarer Sandvik.

Redaktøren avviser at det ikke er rom for å finne sannheten i Fiskeribladet Fiskaren.

– Vi setter dagsorden om oppdrettsnæringen. Det er nok ulike syn på hva som er sannheten når det gjelder miljøsiden. Men vi har definitivt satt kritisk søkelys på bransjen.

– Men det må du jo nesten bare si?

– Joda, men jeg blir skjelt ut etter noter for å være kritisk.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Avviser konflikt

Sandvik sier til Journalisten at det ikke er noen uoverenstemmelse mellom redaktøren og henne om løsningen.

– Dette er forsåvidt greit. Det er ingen konflikt i dette.

Hun anslår at hun vil være tilbake og dekke oppdrettsnæringen i løpet av april.

Journalisten sier at den kommende boken er en kritikk, særlig mot tilsynsmyndighetene for ikke å ta i bruk regelverk og regulere oppdrettsnæringen strengere.

– Akvakulturloven følges ikke godt nok i oppdrettsnæringen.

På spørsmål om boken inneholder kritikk som kan påføre næringen store kostnader, sier hun at hun tar til orde for større bruk av lukkede anlegg.

– Det koster mer i engangsinvesteringer, men luseproblematikken koster også. Lukkede anlegg vil ikke medføre de samme miljøpåvirkningene. Det tror jeg er veien å gå hvis næringen skal vokse slik som den selv ønsker å vokse.

Bokprosjekter hever kompetansen

Hvordan håndteres så bokskrivende journalister i andre redaksjoner? Dagbladet er en redaksjon hvor journalister årlig gir ut flere bøker. Sjefredaktør John Arne Markussen beskriver avisens håndtering av journalister som skriver bøker som raus. Han sier at han aldri har opplevd problemer med at en journalist kommer tilbake og dekker det samme feltet som en nylig utgitt bok av journalisten handler om.

– Tvert i mot vil jeg si at medarbeiderne forhåpentligvis blir enda mer kvalifisert gjennom bokprosjekter, sier Markussen.

– Har noen i Dagbladet blitt tatt av sitt dekningsområde i forbindelse med bøker?

– Ikke meg bekjent. Man kan aldri utelukke at det kan komme til å skje. Men etter min mening blir man ikke inhabil av å lære mer om et tema og å jobbe mer med det, tvert i mot.

Må unngå dobbeltroller

Fungerende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk redaktørforening mener at det viktigste er at man er åpne om slike forhold.

– Det er utmerket med kompetente journalister, men det kan skape problemer når man tar kontroversielle standpunkt.

Hun viser til at det er Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 om å unngå dobbeltroller som er mest relevant.

– Den sier at vi alle skal verne om vår uavhengighet. Det aller viktigste er å være åpne om sånne forhold.