- Gjør døren høy og vid, men ikke fjern den, sa landsstyremedlem Audun Solberg (VG).
- Gjør døren høy og vid, men ikke fjern den, sa landsstyremedlem Audun Solberg (VG).

NJ vurderer å åpne for flere

– Skeptisk til å slippe inn folk fordi de føler seg som journalister, sier landsstyremedlem.

Publisert Sist oppdatert

Norsk Journalistlags landsstyre gjennomgikk tirsdag en rekke foreløpige forslag til endringer i organisasjonens vedtekter, som skal revideres på landsmøtet i slutten av april. Mest diskusjon blir det om den såkalte hovedparagrafen om medlemskriterier, dagens paragraf 3.

Den slår fast at «Medlemskap i NJ innvilges redaksjonelle medarbeidere som har journalistikk som hovedyrke og som i sitt daglige arbeid foretar frie journalistiske vurderinger».

Tenker høyt

Et eget utvalg, leder av NJ-nestleder Kjetil Haanes, har tenkt høyt om vedtektsendringer. Landsstyret ga sine tilbakemeldinger, og skal behandle utvalgets endelige forslag på sitt møte i mars.

Som i utvalget, er det delte meninger i landsstyret om å liberalisere medlemskriteriene for mye.

– Vi bør generelt være rause i gråsonene. I tvilstilfeller bør vi slippe medlemmer inn. Men jeg er skeptisk til å slippe inn folk fordi de føler seg som journalister. Alle som har lyst kan ikke bli medlem. Gjør døren høy og vid, men ikke fjern den, sa Audun Solberg (VG).

Hovedyrke eller ikke?

Diskusjonen går i hovedsak på om NJ skal kutte ut kravet om journalistikk som hovedyrke.

«Eit slikt hovedkrav er vanskelig å handheve i praksis, og omgrepet er heller ikkje presist i forhold til om ein meiner hovedinntekt eller om ein meiner det yrket ein brukar mest av arbeidstida i. Faren ved å kutte eit slikt krav er at ein kan opne for grupper av medlemar som har så liten del av sitt virke innan journalistikken at det av den grunn er diskutabelt om det er ein god medlemsgrunn etter ein hovedparagraf», heter det i vedtektsutvalgets foreløpige innstilling.

NJ ser i dag mest på inntekten til de som søker om medlemskap, men tar også hensyn til stillingsprosent.

Medarbeider eller miljø?

Utvalet har også diskutert begrepet «redaksjonelle medarbeidere» kontra å arbeide i et «redaksjonelt miljø», samt begrepet «frie journalistiske vurderinger».

Utvalget vurderer å inkludere frilanserne i en ny hovedparagraf for medlemskriterier. I dag inneholder vedtektene et eget punkt for frilansere, der det blant annet heter at de skal ha journalistikk som hovedyrke.

Utvalget har så langt kun utformet ett konkret forslag til endringer i hovedparagrafen. Det går ut på at det enkelte NJ-medlem i sitt journalistiske arbeid ikke lenger skal følge Redaktørplakaten, men derimot Tekstreklameplakaten, i tillegg til Vær Varsom-plakaten. På dette punktet er utvalget, der også NJ-leder Elin Floberghagen sitter, enstemmig.

– Etikken viktigst

– De etiske reglene for hvordan journalistikken skal utøves er viktigst, og derfor bør etikkplakatene stå nevnt. Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening, sa hun.

Floberghagen har registrert en tydelig konservativ holdning blant tillitsvalgte, i spørsmålet om å endre hovedparagrafen. Frilanserne skal derimot være mer åpne for endringer.

Utvalgt er enig om at NJ må innføre et prinsipp om representativitet i organisasjonen, for å sikre demokrati i alle ledd. Hensikten er å sørge for at de som har verv i ulike NJ-organer faktisk er valgt av et representativt flertall, og ikke som et resultat av et beskjedent frammøte på lokallagenes årsmøter

Redaksjonsklubbene må derfor sikres innflytelse på årsmøtene gjennom en fordelingsnøkkel for stemmerett, foreslår utvalget.

Powered by Labrador CMS