Pål Hellesnes, Line Madsen Simenstad, Espen Klouman Høiner og Mimir Kristjánsson står på takterrassen i Klassekampen-bygget. Om et halvt år er de klare for festival. Foto: Eskil Wie Furunes
Klassekampen lager musikal om egen avis: – Handlingen består ikke Vær varsom-plakaten
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Musikalen må ikke klages til PFU, fordi atferden til hovedpersonen vil bli felt. Og det er veldig mye annet som vil bli felt, spøker Klassekampen-journalist Pål Hellesnes.
Han skal være komponist når Klassekampen feirer 50 år, og jubileet feires med en uhøytidelig musikal om én dag i avisen. Historien handler om en kvinnelig journalist, desillusjonert og i en ekstensiell krise, med jobbtilbud fra PR-bransjen og et barn i en privatisert barnehage.
– Barnehagen har nettopp blitt privatisert og det rulles opp at det er noe ugler i mosen. Så da er det opp til henne å ta kampen og skrive om det. Eller ikke. Hun stiller seg selv spørsmålet: Er det noen vits å være journalist? Det er det som står på spill, sier journalist Line Madsen Simenstad.
– Det tror jeg alle journalister kjenner på i løpet av en arbeidsuke. Den store logiske bristen i denne musikalen, er at i virkeligheten hadde Klassekampen-journalisten aldri fått skrive denne saken, fordi hun selv har barn i den aktuelle barnehagen, sier Mimir Kristjánsson, som også har vært manusforfatter.
– Denne musikalen består ikke Vær varsom-plakaten, konkluderer han, etterfulgt av latter fra de andre involverte.
Klassekampens egne ansatte innehar de fleste rollene i musikalen, men hovedrollen spilles av Nationaltheatrets skuespiller Hanne Skille Reitan. I tillegg har Espen Klouman Høiner, kjent blant annet fra Kampen om Tungtvannet, takket ja til jobben som regissør.
– Jeg syntes det var et oppsiktsvekkende tilbud, så da måtte jeg bare takke ja, sier Høiner, som selv er en ivrig Klassekampen-leser.
– Det er et veldig morsomt manus, men det har vært litt kræsj mellom to verdener. Jeg tror ikke Klassekampen har reflektert så mye over hvor mye som skal til for å lage en musikal, men det skal gå seg til, sier han, til latter fra de andre.
Både han og de andre mener historien er tilgjengelig for et større publikum, til tross for at den handler om livet til journalister i Klassekampen.
– Jeg opplever ikke at den er så intern, egentlig. Det er spennende og litt ekstensielt. Den inneholder alt drama i løpet av en dag, om pressens fremtid og utfordringene journalistene står foran, sier Høiner.
– Det er begrenset hvor mye vanlige folk, og lesere, vil høre en Klassekampen-journalist klage over sin egen hverdag. Det var kanskje en av våre største bekymringer underveis. Men jeg føler vi fant balansen til slutt, sier Kristjánsson.
Klassekampen-gjengen har troen på at de skal fylle Rockefeller én kveld, men forholder seg til at det blir med den ene kvelden 28. november i år.
– Det er «one night only». Så du kan være sikker på at det er unik opplevelse, sier Hellesnes.
– Bare én forestilling? Ikke flere?
– Jeg håper egentlig vi kan ha flere forestillinger, sier Simenstad.
– Vi har booket én kveld på Rockefeller. Kanskje er jeg litt defensiv, men det er allerede stormannsgalt å få nesten 1000 mennesker til å se en amatørmusikal fra en avisredaksjon. Og i tillegg betale for det, sier Hellesnes.
Han tenker seg litt om.
– Men hvis det står 1000 mennesker utenfor og banker på døren, og sier «vi vil se denne». Da kan det jo, fortsetter han, før han blir avbrutt.
– Dette er en prøvestein. Neste år kommer Klassekampen og fyller Spektrum, konkluderer Kristjánsson.