Vær kildekritiske i større grad enn dere er i dag, oppfordrer divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i Folkehelsa. Foto: Got Credit/Creative Commons
Vær kildekritiske i større grad enn dere er i dag, oppfordrer divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i Folkehelsa. Foto: Got Credit/Creative Commons

Mediene bør være mer kritiske til kostholdskilder

Linnéa Myhre mener mediene er skyld i kroppshysteriet. Folkehelseinstituttet mener de er en del av problemet. Dagbladet mener de er kritiske.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag gikk den kjente tidligere bloggeren Linnéa Myhre ut i Dagbladet og ga mediene skylden for det økte kroppshysteriet.

– Men jeg mener at enhver journalist som skriver artikler om trend-dietter og fettforbrenning bidrar til et økt og ødeleggende kroppspress, sier hun til avisen.

Divisjonsdirektør Knut Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet er langt på vei enig med Myhre selv om han ikke er like bombastisk. Han sier til Journalisten at kosthold og vekt er et stort og komplisert bilde, og at mediene er en del av utfordringene. En gang var det lettere å kommunisere hva som var et sunt kosthold, sier han, den gang det var én tv-kanal og Ingrid Espelid Hovig oppdro det norske folk i kjøkkenvaner:

– I dag er det et langt mer komplekst bilde. Det er mye som går i bølger, og i sesonger. Slik som slankingen på nyåret eller foran bikinisesongen. Vi ser også at det er sosiale ulikheter knyttet til kostholdet. Det er ulike forutsetninger for å være kritisk til det som står og vi er redd for at ulikhetene blir større.

Les også: Journalister og pappakropper

Liker å utfrodre

Klepp viser til oppslag i Aftenposten torsdag om at mens nordmenn snakker stadig mer om sunn mat, selges det flere boller og burgere enn tidligere. Klepp mener det kan være at begge tingene kan skje samtidig, men i forskjellige grupper. På den ene siden har du dem som er opptatt av sunt kosthold, på den andre siden dem som er opptatt av pris og at det skal være praktisk å lage maten.

Divisjonsdirektøren ser samtidig tendenser til at mediene kaster seg på nye bølger. Som Atkins-dietten, Fedons diett, lavkarbo eller fem-sju. Hans observasjon er at den beste måten for de kommersielle kreftene å markedsføre slike dietter på er å utfordre de nasjonale kostrådene som representerer et mer traust kosthold.

– Det er mediene glade i. Utfordres poteten eller annen mat fra tidligere generasjoner, får man også større gjennomslag.

For eksempel kostholdet fra et fattigere Norge, den gang poteten var viktigere. Nå kan mediene, fordi stadig flere har råd, skrive at man oftere kan unne seg biff. Slikt appellerer. En grunn til at medienes dekning kan forvirre, slik Myhre hevder, kan være at grunnskolen ikke legger like stor vekt på mat- og helsefag og at befolkningen derfor har mindre kritisk distanse til det mediene skriver.

Større kildekritikk

– Jeg skulle ønske mediene var mer kildekritiske. Ofte er de for lite kritiske til kommersielle aktører når disse lanserer nye dietter og produkter. Det samme gjelder forskningsresultat som er basert på enkeltstudier. Disse studiene, avhengig av hvordan de er satt opp, kan komme fram til forskjellige resultater. Journalistene bør være mer kritiske til metodene i slike undersøkelser. Kildene blir i for liten grad utfordret. Det savner jeg.

Redaksjonssjef Hilde Schjerve i Dagbladet sier at de i mediehuset er opptatt av at trenings- og kostholdsstoffet deres skal være friskt, folkelig og ha helsefokus – ikke utseendefokus. Hun skriver i en epost at de i Dagbladet ikke retusjerer bilder, og ønsker å unngå vaskebrettmager som illustrasjon på magefettsaker. 

– Det er viktig at de store mediehusene er sitt ansvar bevisst i forhold til hva slags idealer vi fremmer gjennom helsejournalistikken vår, men problemet med usunne kroppsidealer er nok større i de nye, digitale mediene og tjenestene.

Vil ha troverdige kilder

Når Klepp etterlyser kildekritikk, er dt ifølge Schjerve også noe Dagbladet er opptatt av. Hun forteller at helsejournalistikken i deres spalter skal ha skolemedisinsk forankring. Dersom de på for eksempel på forsiden skal slå opp at et treningsprogram eller en diett fungerer, må det finnes vitenskapelig dokumentasjon for nettopp dette.

Redaksjonen prøver, skriver hun, å styre unna de kommersielle aktørenes quick-fix-løsninger. Heller ønsker de å bruke troverdige ekspertkilder. Som Klepp selv. Bare unntaksvis presenteres resultater basert på enkeltstudier, men da bør de ha kommet lenger enn museforsøksstadiet og være publisert i vitenskaplige tidskrift. Helst bør undersøkelsen også ha bidratt til debatt i fagmiljøene.

– I hvor stor grad er mediene for opptatt av en “hype” og anbefaler en ny diett som lavkarbo, Fedon, Atkins eller 5:2 den ene dagen og så gå bort fra det den neste?

– Det er nyhetsimperativet som i all hovedsak skal styre hvilke saker vi lager, selv om vi også ønsker å guide leserne våre og hjelpe dem til å orientere seg i informasjonsjungelen. Kommer det en ny forskningsrapport som viser positive effekter av lavkarbodietten, kan det være en god sak. Ser vi neste dag at boka om 5:2-dietten topper bestselgerlistene, kan vi også vurdere 5:2 som godt stoff fordi vi  ønsker å fange trender og det som folk er opptatt av. Men vi skal selvsagt løse disse sakene etter de samme journalistiske standarder og utøve kildekritikk på samme vis som i annen journalistikk vi lager, sier hun.

I Dagbladets redaksjon arbeider ifølge Schjerve egne helsejournalister med denne type innhold. De nødvendige kritiske spørsmålene skal helst stilles og kilder som representerer andre synspunkt og har kompetanse på området skal benyttes.

- Bildemessig ønsker vi å fremme sunne kroppsidealer, ikke ekstremkropper.