Kommentar:

Ny i New York: Maria Mikkelsen fra Tysfjord i Nordland er VGs nye USA-korrespondent. Ilddåpen kom i form av orkanreportasjerykk til Bahamas. Foto: Emil L. Mohr

VGs ferske New York-korrespondent mener det bare er en fordel at hun er tilnærmet førstereis til USA

– Nysgjerrigheten blir en journalistisk styrke.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– USA og New York er nytt for meg, vedgår Maria Mikkelsen (32) overfor Journalisten.

Før hun tok fatt på korrespondentjobben for VG i høst, hadde hun bare vært så vidt innom «The Big Apple». Ikke at hun anser manglende asfaltjungelerfaring som noen ulempe – snarere tvert imot.

– Jeg tenker at den nysgjerrigheten vil jeg ta med meg i journalistikken og bruke som en styrke, erklærer hun mens gule drosjer brummer forbi på nedre Manhattan.

Valgkampen våkner

Nordlandske og Volda-utdannede Mikkelsen regner uansett med å ta grundig igjen – lokalt og føderalt – i løpet av de to årene kontrakten hennes garanterer.

– En av de viktigste oppgavene mine blir å dra ut og møte folk. Jeg vil «referere» minst mulig, så jeg håper å få reist desto mer, sier hun, og fortsetter:

– Det blir å dekke de største hendelsene i USA, og samtidig prøve å gi folk hjemme en forståelse av hva som foregår i det amerikanske samfunnet: spørsmålene og temaene som er vesentlige her.

– Hva trenger nordmenn å forstå?

– Det kommende presidentvalget blir selvfølgelig sentralt. Oppkjøringen er i gang, selv om det kanskje føles tidlig hjemme. Jobben min blir å bidra med innsikt i nøkkelsakene i valgkampen. I tillegg blir en sentral oppgave å fortsette å dekke konsekvensene av Trumps politikk.

– Hva blir nøkkelsakene i valgkampen?

– Det tror jeg vil variere. Eksempelvis er jo våpenkontroll eller -regulering oppe nå – dessuten har abort vært et viktig tema. Resten blir for tidlig for meg å svare på.

Vil sette spor

Mikkelsen synes også det blir prematurt å skulle redegjøre for den typiske arbeidsdagen sin. Sikkert er at den vil skille seg fra den den hun forlot i VGs Dagsorden-avdeling, hvor hun inngikk i teamet som fikk Den store journalistprisen for Tolga-saken i vår. For øvrig har hun to SKUP-diplomer på CV-en.

– Dette blir en ganske annen måte å jobbe på. Mens vi brukte kanskje et år på Tolga-saken, blir det ikke anledning til så store prosjekter her. Når det er sagt, har jeg som mål å rekke noen mindre prosjekter som kan sette spor.

– Hva med feature – forventes det at du skal bidra der?

– Hva som forventes av meg, er noe jeg må lære litt etter hvert. Inntrykket mitt er at det i stor grad blir opp til meg å forme denne rollen. Og jeg tenker at det finnes rom og ønske om å lage stoff som kanskje ikke går direkte på nyhetsbildet, men som er viktig og berører viktige amerikanske problemstillinger.

– Du har bakgrunn fra NRK-sporten: Hva med sportsdekning?

– Vi har iallfall nordmenn som gjør det bra her borte i blant annet golf og ishockey, og som er spennende å følge med på. Jeg regner med at det kan bli aktuelt.

– Hva med kommentar og analyse?

– Vel, jeg tenker at hovedoppgaven min blir å skrive nyheter og være ute og, ja, møte folk. Mine personlige meninger er ikke det jeg tror er det viktigste for leserne hjemme. Jeg tenker at jeg heller kan bidra på andre måter gjennom «ordinær» journalistikk.

Karibisk ilddåp

Mikkelsen har allerede rukket å få kjørt seg på reportasjefronten. Da orkanen «Dorian» herjet Karibia forleden, ble hun prompte sendt til Bahamas sammen med fotograf Thomas Nilsson.

– Vi ble oppringt om morgenen og kastet oss på flyet. Vi var usikre på hva som var mulig å få til, for stormen rammet de ulike øyene veldig ulikt. Spørsmålet var om vi kunne komme oss til de mest berørte områdene, hvor flyplasser og havner var ødelagt. Andre dag kom vi oss ut til Abaco, som var hardest truffet.

– Hvordan opplevde du det?

– Det var mange sterke inntrykk. Det var enorme ødeleggelser og mennesker som hadde mistet alt de eide. Selv om jeg hadde «rykket» en del før, var det første gang jeg dekket en slik katastrofe. Noe av det som slo meg, var kontrastene: Først møter du folk i nød – og så kommer du hjem og legger deg i fin hotellseng i Nassau selv. Det var krevende å måtte forholde seg til to så forskjellige virkeligheter. Det hjalp å ha med Thomas, som har så mye erfaring og har dekket flere naturkatastrofer tidligere.

Prestasjonsengstelig

Mikkelsen tror hennes egen erfaring i VG-systemet var avgjørende for at hun landet den ettertraktede korrespondentstillingen. Hun har vært ansatt siden 2012.

– Jeg har gjort masse forskjellig i avisa. Som de fleste andre startet jeg som vikar – siden har jeg jobbet med ulike stoffområder og i ulike avdelinger. Jeg har jobbet mye med «breaking news», jeg har jobbet med store gravesaker, og jeg har jobbet som nyhetsleder.

– Hvordan er det å hoppe etter størrelser som Alf Bjarne Johnsen, Anders Giæver og utenrikssjef Marianne Vikås?

– Det er riktig – VG har hatt mange dyktige USA-korrespondenter, så jeg må innrømme at jeg kjenner litt på prestasjonsangsten. Da handler det om å prøve å fri seg litt fra det, og tenke at jeg skal gjøre så godt jeg kan. Forhåpentlig blir det godt nok.

– I den grad det ligger an til fritidssysler, hva vil de handle om?

– Jeg håper jo at jeg får utforsket New York og opplevd noe av det byen har å by på, som å spise god mat og dra på konserter. Ellers spilte jeg fotball i Norge, så jeg får se om jeg ikke kan finne noen å spille med her. Foreløpig har jeg hatt mer enn nok med at alt er nytt, med å komme meg til rette og å finne ut av jobben.

Mikkelsen smiler over kaffen på «Indian summer»-dorske Orchard Street, mens hun kan. Snart vanker det reptur til Texas – dernest venter høynivåuka i FN, med alt det innebærer av forpliktelser.

– Det andre får komme i annen rekke. Enn så lenge har jeg ikke store ambisjoner på vegne av fritida.

Powered by Labrador CMS