Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tirsdag ankom NRK-korrespondent Roger Sevrin Bruland Odesa i Ukraina. Den strategisk viktige havnebyen ligger rundt to timer i bil fra fronten ved Mykolaiv, og heller ikke langt fra russiskokkuperte Krim.
Bruland er sammen med en fotograf fra Ungarn og en fikser fra Polen, og forteller om dempet stemning i strandbyen.
Strandliv og krig
– Det er litt rart. På strandpromenaden er det nesten ikke folk, og det er mineadvarsler på alle strender. Det er en underlig blanding av strandliv og krig. Menneskene her er i en alvorlig situasjon, men det er en avdempet og avventende stemning, sier Bruland til Journalisten.
Krigen i Ukraina har gått inn i en fase der fronten har satt seg litt, sier Bruland. Og fronten er enorm; helt fra Mykolaiv i sør til Kharkiv i nord.
– Heller ikke under andre verdenskrig var det en så lang, sammenhengende front, og det er helt utrolig at dette skjer i 2022, sier Bruland.
Annonse
Venter på offensiv
Tatt i betraktning at landet er i krig, er situasjonen ikke veldig dramatisk i Odesa, forteller Bruland. Tidligere har han jobbet i Kyiv, Lviv og rundt Sumy. Men etter eksplosjoner på flyplasser og ammunisjonslagre på og ved Krim, er det ventet en offensiv fra ukrainske styrker mot Kherson.
– Nå er det ikke så voldsomt som i starten av krigen. Det er en kvern som maler sakte, men vi venter på motoffensiven mot Kherson. Det er mange spørsmål knyttet til hva som skjer og offensiven går andre veien enn hva den gjør i Donbas. Derfor dro jeg til Odesa denne gangen, sier Bruland.
Vanlige folk i Odesa er fortsatt helt i sjokk over at det faktisk er krig, forteller han. Mange har reist ut av landet, og samtidig har det kommet en masse flyktninger fra andre steder i landet.
– Folk er fortvilte. De spør: «Hva er poenget med krigen?».
På vakt
Bruland og teamet hans blir rundt Odesa i fjorten dager, og han håper å kunne reise rundt til nabobyer nærmere fronten på en forsvarlig måte.
– Nå følger vi situasjonen og prøver å finne ut hvor det skjer ting vi må få med oss. Vi er på vakt og ser etter reportasjemuligheter.
De første dagene går mest med til å prate med folk, sier han.
– Det er viktig å vise frem det som foregår her, og så blir det reportasjer når vi får orientert oss ordentlig på bakken.