Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Anton Semyzjenko er journalist i den ukrainske nettavisen Babel. Siden krigen i Ukraina brøt ut, har hverdagen hans blitt snudd på hodet, men yrket som journalist gir ham motivasjon til å bidra med informasjonspredning, som han mener er en sentral del av krigføringen.
Men de siste månedene har vært fulle av utfordringer.
23. februar i år – dagen før den russiske invasjonen – hadde Babel alle annonseplassene fulle, men siden har det bare gått nedover.
– Det er veldig trist. Før krigen var det lønnsomt med avisen. Nå er situasjonen her helt annerledes. Folk blir fattigere og fattigere, og få ønsker å investere i en tid som dette, sier Semyzjenko til Journalisten i en videosamtale fra Ukraina.
– Vi klarer oss nok ut året, men fremtiden er usikker etter det, tilføyer ham.
Sprer informasjon om krigen
Likevel tenker ikke Semyzjenko så mye på den økonomiske situasjonen, for det er mye annet som skal gjøres. Målet til Babel-redaksjonen har de siste månedene først og fremst vært å spre informasjon om krigen.
Babel bruker Telegram-appen til å dele nyheter, og har gått fra 10.000 til 60.000 følgere på kort tid. Nettsiden har også hatt en betydelig økning i antall visninger, uttaler Semyzjenko.
– Folk forstår hvorfor informasjon om krigen er så viktig, og vi gjør alt vi kan for å informere i størst mulig grad. Informasjonen kan også hjelpe militæret og de som er ved fronten.
Semyzjenko kjenner på et stort ansvar som journalist, sier han.
– Mange er helt avhengige av at informasjonen kommer på riktig tidspunkt slik at folket og militæret kan holde seg trygge. Hele nasjonen står i dette sammen, og vi kjemper sammen for å beholde friheten vår, sier han.
De første ukene etter krigens start har Semyzjenko og kollegaene nesten ikke hatt tid til å sove eller spise. De jobbet gjerne 16 timer per dag uten fridager.
– Jeg har ikke noe sosial- eller privatliv. Jeg har droppet gymmen og alt det andre jeg drev med før. Det finnes ingenting viktigere enn jobben min som journalist akkurat nå, sier Semyzjenko.
Stadig flere tar kontakt med Babel fordi de ønsker å bidra. Semyzjenko forteller at en stor del av befolkningen ikke bare har blitt arbeidsledig, men også har stort ønske om å hjelpe til i det rammede samfunnet.
Nå har Babel fått inn mange frivillige som ønsker å bidra til informasjonsspredning, blant annet tre oversettere som ikke tar betaling og som jobber dag og natt.
Babel har nå rundt 25 ansatte, inkludert 15 journalister, i tillegg til rekordmange frivillige. De publiserer rundt 25 saker daglig og har livestreamer både på ukrainsk og engelsk. Nettavisen ble startet i 2018 og Semyzjenko ønsker å påpeke at de alltid har hatt som mål å være kildekritiske og holde seg unna klikkagn-strategien.
– Vi har aldri jobbet for oligarker, og vi ønsker ikke å være påvirket av eierskap. Våre journalister setter pris på omdømmet sitt, og vi vil ikke skrive noe vi ikke kan stå for selv, sier Semyzjenko.
Usensurert innhold
Før krigen var Babels redaksjonslokaler i sentrum av Kyiv, men da angrepene startet, var journalistene ikke lenger trygge der, sier Semyzjenko.
– Vi fikk beskjed fra sjefen helt i starten at tryggheten vår var det viktigste. Vi har sett at russiske soldater dreper alle, til og med journalister, som har vært et mål i denne krigen.
Situasjonen var litt kaotisk og uoversiktlig i starten, og Semyzjenko forteller han har kolleger som satte opp hjemmekontor på badene sine, der veggene er tykkest.
Nå er Babel-journalistene spredt. Mange av dem dro med redaktøren til utkanten av Kyiv. Redaksjonslokalene er nå i en bunker, der journalistene og redaktøren også bor og sover på madrasser på gulvet. De har dårlig utstyr og dekning, men er i alle fall tryggere.
Andre journalister fra Babel har flyktet landet, noen er i okkuperte territorier, og noen er med militæret ved frontlinjen. Ifølge Semyzjenko valgte de aller fleste å fortsette å jobbe.
– Vi gjør en helt essensiell jobb, og vi ønsker å gjøre alt vi kan for at folket vårt får friheten sin tilbake. Derfor kan vi ikke dekke øynene våre for de mest brutale aspektene ved krigen heller, sier han.
Derfor har Babel valgt å dele bilder fra konfliktsonen, usensurert. Denne uken skriver de på historien til en ung kvinne som ble voldtatt av fem russiske menn, uttaler Semyzjenko.
– Verden trenger å vite hva russerne gjør mot oss. Soldatene voldtar alle: voksne, barn, unge, gamle, og overalt i landet.
– Det ville vært en forbrytelse å skjule slike historier. Og alle ukrainere har en historie verdt å fortelle nå.
Semyzjenko legger ikke skjul på at han tror at det ukrainske folket vil leve med traumer i mange år, inkludert journalister. Men det er prisen å betale for å holde motstand mot russerne, og klare å drive viktig journalistikk.
– Militæret forstår også at journalistene er nasjonens øyne og ører i krigen. Det respekterer de, og tillater derfor journalistene å være med selv om det er risikofylt, sier Semyzjenko.
Videre sier han at Ukraina vil måtte leve med konsekvensene av krigen i lang tid fremover, selv om krigen tar slutt. Det vil ta lang tid å bygge opp alt de har mistet, sier Semyzjenko.
Når det gjelder journalister og historikere vil de også ha et omfattende arbeid med å samle og rekonstruere hendelsene og bevisene for krigsforbrytelsene.
– Én dag med krig tilsvarer flere måneder med slikt arbeid i etterkant. Så jo mer informasjon journalistene samler nå, jo bedre.
Men hvordan holde seg objektiv som journalist når konflikten er så personlig? Det har naturligvis vært en utfordring, mener Semyzjenko.
– Vi har en fiende som prøver å utslette hele det ukrainske folket og samfunnet, journalistene inkludert. Da er det selvfølgelig vanskelig å ikke omtale krigen som gal.
Han og kollegaene har som mål å holde seg til fakta og omstendighetene de er vitne til. De driver ikke propaganda, og alt som er skrevet i Babel kan verifiseres, mener Semyzjenko.
– Det spres mye uriktig informasjon om Ukraina internasjonalt. Det er viktig at journalistene kommer hit selv og får forståelse for hvordan det ukrainske folket faktisk er. Vi er i bunn og grunn et fredelig folkeslag.