Meduza-redaktøren har alltid fryktet det verste: – En av årsakene til at vi har lykkes

Basert i Riga, i nabolandet Latvia, har Meduza utviklet seg til å bli det største uavhengige russiske mediet. Nøkkelen til mye av suksessen, har ifølge sjefredaktør Ivan Kolpakov vært å tenke negativt. Eller sagt med hans egne ord:

– En av årsakene til at vi har lykkes, er at vi alltid har vært pessimistiske. At vi har fryktet det verste.

Fritt Ords Pris

Mandag kveld 23. mai er det imidlertid heder og ære som venter sjefredaktør Kolpakov og avisens ansvarlige utgiver Galina Timtsjenko. I en seremoni i Den Norske Opera & Ballett mottar de to Fritt Ords Pris på vegne av avisen de leder. I tillegg til heder, ære og en statuett signert kunstneren Nils Aas, får de to med seg 500.000 kroner. Penger som kommer godt med for det uavhengige mediehuset, som sliter økonomisk som en følge av sanksjonene mot Russland.

Tidligere denne måneden var Kolpakov i Bergen. Først for å delta på et arrangement i regi av Norsk Redaktørforening på Pressefrihetens dag, 3. mai. Deretter på mediekonferansen Medieleder 2022. På begge arrangementene delte han erfaringer med å lede en russisk redaksjon i eksil.

Sjefen fikk sparken

Den opprinnelige planen til Kolpakov var ikke å være redaktør i Riga. Journalistkarrieren startet i hjembyen Perm, ved foten av Uralfjellene. I 2011 flyttet han til Moskva og begynte etter hvert å jobbe for nettstedet Lenta.ru, et av de største russiske nettstedene på det tidspunktet.

I 2014 fikk sjefredaktøren i Lenta, Galina Timtsjenko, sparken. Den samme Timtsjenko som Kolpakov i kveld mottar Fritt Ords Pris sammen med.

Kolpakov var på dette tidspunktet hennes nestkommanderende. Etter noen år hvor president Vladimir Putin og hans støttespillere i all hovedsak fokuserte på å kontrollere TV-stasjonene, hadde regimet innsett at nettbaserte medier også kunne utgjøre en trussel.

Medier som fram til dette tidspunktet hadde sluppet unna med å lage kritisk journalistikk, ble nå utsatt for et stadig sterkere press. Redaktører som ikke bøyde av, ble i stor grad byttet ut.

Da Timtsjenko fikk sparken, og ble erstattet av en mann med tette bånd til myndighetene, valgte Kolpakov i likhet med mange andre i redaksjonen å slutte.

Men de ønsket ikke å slutte med kritisk journalistikk. Spørsmål var imidlertid hvordan man skulle kunne gjøre det i et stadig mer autokratisk Russland.

Mange var skeptiske

Løsningen ble å etablere et nytt medium, Meduza. Ikke i Moskva, men i Latvia hovedstad Riga. Selv om leserne de ønsket å nå, i stor grad var russere i Russland.

– Mange var skeptiske, og skjønte ikke hvorfor vi holdt på med alt dette styret med å etablere oss i et annet land. I 2014 var det flere russiske journalister som spurte: Hvorfor gjør dere alt dette? Hvem bryr seg om dere? fortalte Kolpakov i Bergen.

LES OGSÅ:

Toma Istomina om å dekke krig i eget land: – Blir veldig personlig

Åtte år har gått siden etableringen, og Meduza er i dag det største uavhengige russiske mediet – og publiserer både på russisk og engelsk.

– Vi er blitt store og viktige. Viktigere enn mange av de store mediene som var der før.

Nå skal det legges til at for å få denne posisjonen har de fått litt uønsket hjelp av russiske myndigheter, som har slått hardt ned på alle medier som har forsøkt å lage kritisk journalistikk i Russland. Flere medier er lagt ned, mens andre nå forsøker å etablere seg på nytt i nabolandene, blant annet i Georgia.

Lot seg ikke blokkere

Da Russland invaderte Ukraina i slutten av februar, ble Meduza raskt blokkert i Russland. Men bare for en kort stund.

– Vi har jobbet for å forberede oss på at det kunne skje helt siden starten. Vi var sikre på at vi på et tidspunkt ville bli blokkert i Russland.

For å unngå blokkering startet de i 2014 med en app. Deretter ble nettsiden lansert litt senere.

­– Det var veldig vanskelig å blokkere en app tilbake i 2014.

I årene som er gått har det vært flere forsøk på blokkere Meduza. Først ble de blokkert i Kasakhstan. Deretter Usbekistan. Men kun i korte perioder.

– Vi klarte å hindre blokkering i begge disse landene. Så da vi ble blokkert i Russland, hadde vi oppdatert programvaren vår. Etter fire timer fungerte vi normalt igjen.

Måtte evakuere Russland

Da Meduza startet opp i 2014, besto redaksjonen av cirka 15 personer. To av dem jobbet fra Moskva.

– Vi sa den gang: La oss se hvor lenge de kan jobbe derfra. Ett år, to år, tre år... Det gikk åtte år.

I forbindelse med krigen i Ukraina er alle medarbeidere i Russland blitt evakuert. Drøyt 20 personer er hentet ut.

– Hadde vi fortsatt å jobbe på samme måte i Russland, risikerte journalistene våre med det nye lovverket 15 års fengsel.

Kolpakov fortalte at de innså at det ikke ville være mulig å jobbe i Russland uten å utsette journalistene for fare.

– I teorien var journalistene klare for å evakuere. Det er en del av det å jobbe for Meduza. Men det var ikke kun snakk om journalister. De hadde familie. Partnere. De hadde kjæledyr. Kjæledyrene var det mest kompliserte av alt, tro meg. Du kan skaffe riktige dokumenter for et menneske i løpet av tre dager. Å evakuere en hund tar tre måneder.

I løpet av noen hektiske dager fikk de ut alle.

Dekker krigen i Ukraina

Meduza har i dag medarbeidere i Ukraina som dekker krigen der.

– Det er enklere for oss å jobbe i Ukraina enn i Russland.

Men om det er enklere, er det ikke enkelt å være journalist med russisk pass i et land som er i krig med Russland. Det er krevende, medgir Meduza-redaktøren. Men ikke umulig.

– Det er hardt. Det er hardere enn for andre utenlandske journalister, men vi ser at vi får stadig flere lesere i Ukraina.

De siste årene har vært en økonomisk berg-og-dal-bane. I 2021 ble Meduza, i likhet med nesten alle andre uavhengige russiske medier, stemplet som «utenlandske agenter». Det innebærer blant annet at alt journalistisk materiale som publiseres, må merkes med en tekst der det står at det er laget av en «utenlandsk agent». Gjør man ikke dette, risikerer man store bøter.

– Teoretisk kan man fortsatt jobbe som journalist, men man mister i praksis muligheten til å jobbe som før. Mange vil ikke stole på deg. Staten sier at du er en fiende.

Men det er ikke det eneste problemet, ifølge Kolpakov.

Rammer kildene

– Loven er skrevet slik at kilder som stiller opp, kan bli stemplet som agenter fordi de har deltatt i produksjon av innhold til en «agent». Alle som blir intervjuet av Meduza kan i teorien selv bli stemplet som utenlandsk agent.

Men den aller største utfordringen for Meduza var at annonsørene forsvant. 90 prosent var borte i løpet av én uke. Situasjonen ble så kritisk at man vurderte å legge ned.

Da de ansatte mottok dette budskapet, var svaret: Skaff penger, slik at vi kan jobbe. Å legge ned var ikke et alternativ de ønsket å forholde seg til.

Løsningen ble folkefinansiering.

– Vi trodde ikke det var mulig å samle inn nok penger til å finansiere Meduza.

Men Kolpakov og ledelsen tok feil. Det var mulig. Folkefinansieringen ble en suksess. 150.000 bidragsytere sørget for å holde hjulene i gang. Cirka 40.000 bidro med et fast beløp i måneden.

Så kom krigen og sanksjonene mot Russland. Nå er det ikke lenger mulig å sende penger fra russiske banker til Latvia.

Trenger støtte

For å overleve er Meduza for øyeblikket avhengig av støtte fra Vesten. Den halve millionen fra Fritt Ord hjelper litt. Men skal de klare seg, trenger mediehuset mer.

På nettsiden til Meduza står dette budskapet: «Vi trenger det nå. I morgen kan det være for sent.»

Hvis det skulle vise seg å være vanskelig å overføre penger via det tradisjonelle banksystemet, har Meduza løsninger for det også. Det russiske mediehuset i eksil aksepterer også bitcoin, monero og andre typer kryptovaluta.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at Riga er hovedstaden i Litauen, det riktige er selvsagt Latvia.

LES OGSÅ:

NJ har samlet inn 130.000 kroner til ukrainske og russiske journalister