– Jeg håper vi sees i morgen, sa Toma Istomina til sine kollegaer i Kyiv Independent natt til 24. februar. Siden har hun ikke sett dem.

Kyiv Independent-redaktør på Nordiske Mediedager

Toma Istomina om å dekke krig i eget land: – Blir veldig personlig

Den ukrainske redaktøren ble krigsreporter mot sin vilje.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Hun hadde reist i cirka ett døgn, Toma Istomina, da hun ankom Bergen. Først med tog fra et ikke navngitt sted i Ukraina og til Polen. Fra Polen til Finland. Fra Finland til Danmark.

Og torsdag ettermiddag var stedsfortredende sjefredaktør i Kyiv Independent på plass under Nordiske Mediedager 2022, hvor hun i en samtale med TV 2-reporter Kadafi Zaman forsøkte å oppsummere livet som redaktør og journalist i Ukraina før og etter 24. februar. Dagen den russiske invasjonen startet.

Istomina fortalte fra scenen at selv om krigen kom som et sjokk, var de forberedt på at noe kunne skje. Det hadde kommet mange signaler om at Russland forberedte et angrep. Ikke minst det at Russland 22. februar hadde anerkjent de to utbryterrepublikkene øst i landet som selvstendige.

Russland invaderer

På kvelden den 23. jobbet hun og to redaktørkolleger sent. Det var mye å gjøre. Mange meldinger å gå igjennom. Da klokka nærmet seg tre om natta bestemte de seg for å ta kvelden.

Toma Istomina ble intervjuet på scenen av TV 2s Kadafi Zaman.

– Jeg håper vi sees i morgen, sa Istomina til sine kollegaer før hun satte seg inn i en taxi.

Siden har hun ikke møtt dem fysisk.

Kort tid etter talte Russlands president Vladimir Putin til det russiske folk – og idet han avsluttet talen var angrepet på Ukraina i gang.

Fra leiligheten publiserte Istomina en artikkel om Putins tale. Omtrent samtidig gikk nettsiden ned. Den unge redaktøren plukket opp telefonen og ringte familie og nærmeste venner for å fortalle dem at de måtte våkne. Fortalte hva som var på gang. Deretter ringte hun programmererne til Kyiv Independent slik at de kunne få nettsiden opp igjen.

– Deretter var det to døgn med sammenhengende jobbing uten søvn.

Missiler utenfor vinduet

Hun fortalte videre fra scenen i Bergen at omtrent idet Putin avsluttet sin tale, hørte hun en høy og ukjent lyd på utsiden av leiligheten. Det hørtes ut som om noe fløy forbi. I ettertid mener hun at det var lyden av de første missilene som traff Kyiv.

Journalisten publiserte 27. april et stort intervju med Olga Rudenko, Istominas sjef. I intervjuet forteller Rudenko om hvordan Kyiv Independent på tampen av fjoråret ble lansert av en gruppe journalister med bakgrunn fra en annen engelskspråklig avis, Kyiv Post. Istomina – i likhet med sjefredaktør Rudenko – er en av gründerne.

Etter 24. februar ble medarbeiderne i Kyiv Independent spredt for alle vinder. Noen jobber fremdeles i Kyiv – og det gamle kontoret er åpent for dem som vil jobbe derfra, men de fleste befinner seg andre steder i landet. Noen også utenfor landets grenser.

Istomina var en av dem som valgte å forlate hovedstaden. I dag jobber hun fra et sted som ligger anslagsvis 250 kilometer fra Kyiv. Et område som tidvis opplever russiske angrep, men hun er ifølge egne ord forholdsvis trygg der. Og stedet har stabilt internett, slik at hun kan gjøre jobben sin som redaktør.

Fra kultur til krig

Bakgrunnen til Istomina er kulturjournalistikk. Men ingen i Kyiv Independent skriver om kultur lenger. Eller sport, for å ta et annet eksempel. Alle dekker kun én ting:

– Vi er alle krigsreportere.

På spørsmål om hvor farlig det er å være journalist i Ukraina i dag, sa Istomina at russiske styrker har gått målrettet etter journalister. Og at journalister er blitt kidnappet og utsatt for tortur. Flere er også drept. Både ukrainske og vestlige journalister.

Hun mente også at måten Russland behandler sine egne journalister, sier noe om risikoen journalistene i Ukraina nå løper.

Hva er den største forskjellen på å dekke en krig i eget land sammenlignet med en krig i et annet land, ville Zaman vite.

– Nå har jeg aldri dekket en krig i et annet land, sa Istomina, men la til: – Når du dekker en krig som rammer deg selv og din egen familie, blir det veldig personlig.

Heier på eget land

Istomina påpekte at man som journalist forsøker å være nøytral, men samtidig er det ikke mulig for Kyiv Independent-redaksjonen å skjule at de heier på sitt eget land.

– Vi prøver ikke å late som at vi er helt upartiske. Vi er en del av Ukrainas kamp ved at vi er med på å fortelle resten av verden om det som skjer.

Hun trakk fram at redaksjonen, ikke bare de siste månedene, men helt fra tiden de jobbet sammen i Kyiv Post, har hatt som mål å ha høy journalistisk standard. Og at de forsøker å leve etter disse standardene også nå.

– Samtidig tar vi hensyn til at noen medarbeidere kanskje har sterkere følelser knyttet til ting vi skal dekke, og dermed kanskje ikke skal jobbe med akkurat den saken. Det kan være ting som har skjedd med deres hjemsted, familie eller venner.

– Slik tar vi også vare på hverandres mentale helse, la hun til.

– Vi lærer mens vi går. Men på et eller annet vis har det fungert så langt.

Toma Istomina svarte at hun er redd for noen av de følelsene hun har på innsiden, da Kadafi Zamen ville vite hvordan hun så på russere i dag.

Åtte år med krig

Zaman ville vite hvordan Istomina ser på Russland og russere, og hvordan krigen har påvirket dette.

– Jeg er redd for de følelsene jeg har på innsiden, svarte Istomina.

Hun trakk fram at konflikten ikke er ny. At Russland invaderte Ukraina allerede i 2014. At mange tusen mennesker har dødd i løpet av disse åtte årene. I tillegg kommer nå alle avsløringene om massedrap, henrettelser og andre overgrep.

At mange russere erklærer seg selv om «upolitiske», var også noe som provoserte henne.

– Hadde jeg bodd i et land som invaderte et annet land, hadde jeg vært ute i gatene og protestert.

På spørsmålet om hun på noe tidspunkt har vurdert å flykte fra Ukraina, var svaret et tydelig nei. Bare det å forlate Kyiv hadde følelsesmessig vært hardt.

– Jeg følte at jeg på mange måter sviktet byen min.

En soldatvenn fortalte henne at hun var mer nyttig hvis hun kunne gjøre jobben sin på en god måte. Og det var enklere å gjøre den utenfor Kyiv. På et tryggere sted, med stabil internettforbindelse.

– Å forlate Ukraina nå, vil føles som jeg forråder landet.

Powered by Labrador CMS