– Mange tror alle utlendinger er femtekolonnister, og at journalister er spioner, sier Robert Dulmers.
– Mange tror alle utlendinger er femtekolonnister, og at journalister er spioner, sier Robert Dulmers.

Journalist utestengt fra Ukraina i 10 år: – Brer seg en slags paranoia

Nederlandske Robert Dulmers ble søndag kastet ut av Ukraina.

Publisert Sist oppdatert

«Slutt å oppgi geolokasjon til russerne» «Hør her!!! Få rumpa di ut av Odessa i løpet av dagen, ellers vil du bli funnet i sivet ved Hadjibey...»

Svarene var rasende, etter at Robert Dulmers søndag morgen postet på Twitter en video av røyk som steg opp etter russiske granatangrep fra skip.

Han svarte raskt selv:

Så kom ukrainske sikkerhetsmyndigheter på banen, og da var det game over. Til Journalisten forteller den nederlandske journalisten hva han opplevde, etter at han søndag morgen publiserte en 29 sekunder lang video av røyk etter granatnedslag i den ukrainske byen Odessa.

Bare timer senere ble han pågrepet, fikk en pistol mot tinningen og snart ble han eskortert til grensen av sikkerhetspolitiet.

– Det brer seg en slags paranoia mot journalister. Mange tror alle utlendinger er femtekolonnister, og at journalister er spioner, sier Dulmers.

Journalisten har foreløpig ikke klart å få svar fra ukrainske myndigheter.

Vanskeligere for journalister

Fotografer og journalister rapporterer at forholdene for journalister har blitt vanskeligere i Ukraina de siste ukene. En 40 år gammel internasjonal anerkjent fotograf forteller til Journalisten at myndighetene sørget for at han slettet alle bildene på brikken etter et angrep mot oljeinstallasjoner utenfor Lviv 26. mars.

– Heretter blir det veldig vanskelig å få tilgang til stridsområder. Bare noen få kommer til å få det, sier fotografen.

Mer om ham senere, nå først Robert Dulmers: Mandag kveld sitter han i bilen. Nyheten om at han er persona non grata i Ukraina de neste ti årene har gått verden rundt. Nå nærmer han seg et hotell i Bucuresti. Han har knapt sovet på to døgn. Men han vil gjerne fortelle hva som skjedde, ifølge ham selv.

Han reiste inn med en fotograf allerede 27. februar, og rapporterte som fastlanser for Nederlands Dagblad og den belgiske finansavisen De Tijd. De reiste til Lviv, Uman, Odessa og Mykolajiv.

– Kunne sees fra hele byen

Natt til søndag våknet han av luftvernsirener ved 03-tiden, men sovnet omsider igjen. Så våknet han igjen av nye bombelyder klokken 06.01, for å være presis. Gjennom en svært omhyggelig forklaring, beretter Dulmers at han dro nær stedet i bil, tok bilder og video.

Robert Dulmers satte seg i bilen for å komme nærmere området som var truffet.
Robert Dulmers satte seg i bilen for å komme nærmere området som var truffet.
Han tok både bilder og video, som han blant annet postet på Twitter kort tid etterpå.
Han tok både bilder og video, som han blant annet postet på Twitter kort tid etterpå.

– Vi dro noen kilometer vest, men fortsatt Odessa sentrum. Røykskyene raget høyt til værs, og kunne sees fra hele byen, sier Dulmers.

Han postet så bilder og en twittervideo klokken 06.28. Deretter dro han til et område, hvor det var nedslag, og tok bilder, før redningsmannskapene ankom, og han trakk seg unna. Disse bildene publiserte han ikke.

Han dro så tilbake til leiligheten rundt 07.15. Allerede da raste sinte meldinger inn på Twitter, om at han gjorde det lett for russiske styrker å se, og at han ikke skulle publisert

– Jeg sa at alle kunne se det samme, 40 kilometer unna, forklarer Dulmers.

Nyhetsbyrået AFP publiserte bilder ved 08-tiden. Myndighetene i Odessa bekreftet at det var seks nedslag, med noe mellomrom mellom missilene. De ble trolig avfyrt fra russiske skip utenfor byen.

Samtidig fikk han meldinger fra ordførerens kontor om at bildene hans var ulovlige etter en ny media-lov, som han ikke kjente til.

Ringte nødnummer

– Jeg fikk høre at jeg oppga militære opplysninger, men jeg kan ikke se at jeg gjorde dette. Jeg fikk beskjed om å fjerne videoen, men fortalte at den allerede var retweeted et utall ganger. Jeg hadde snart 24.000 som hadde sett den, forteller Dulmers.

Robert Dulmers har lang erfaring som krigsjournalist. Dette bildet er fra Sarajevo i 1993.
Robert Dulmers har lang erfaring som krigsjournalist. Dette bildet er fra Sarajevo i 1993.

Han har de siste ukene opplevd det stadig vanskeligere å rapportere og fotografere, selv om han er forsiktig med å oppgi åpenbar stedsinformasjon, og ta ordinære hensyn.

– Med mindre du er embedded med militære, blir det stadig vanskeligere.

Dulmers hadde gjennom formiddagen nær kontakt med nødnummer til det nederlandske utenriksdepartementet. Han var på telefon med dem, da en sort bil med tre kraftige menn kom hjem til ham klokken 13 og pågrep ham.

Han medgir at han protesterte høylytt. Han ble da møtt med judogrep rundt armen, og en av dem satt en avspent .22-kalibers pistol mot tinningen hans, og ba ham holde kjeft og komme.

– Det var ikke første gangen jeg hadde en pistol mot tinningen min, du kan bare lese Wikipedia-artikkelen om meg, ler 56-åringen fra bilen, nå nær Bucuresti.

Etter avhør, ble han fulgt tilbake til leiligheten, og gitt 5 minutter på å pakke, og deretter eskortert i den sorte bilen, mens andre kjørte Dulmers egen bil.

– De sa jeg skulle skynde meg å pakke, jeg sa de kunne jo bare skyte meg, hvis jeg ikke pakket raskt nok. En av dem hadde allerede en pistol rettet mot meg, og de andre to hadde maskinpistoler.

Robert Dulmers pass med stemplet som viser at han er uønsket i Ukraina.
Robert Dulmers pass med stemplet som viser at han er uønsket i Ukraina.

På grensen konfiskerte de hans bensin og vin, men ga ham passet og bilen tilbake. Med seg fikk han et stempel i passet, om ikke å komme tilbake på 10 år. Ukrainske myndigheters versjon er at han først ble gitt 3 år, deretter forsøkte å ta seg inn igjen, hvorpå han fikk ti års utestengelse.

– Dette er bare tull, jeg fikk bare ett stempel i passet, og forlot landet.

Ny lov

Den nye medieloven er det Journalisten som må fortelle ham innholdet i. Den trådte i kraft 26. mars, og sier at brudd på bestemmelsen kan straffes med 3 til 12 års fengsel, hvis man publiserer informasjon om (Google Translate fra ukrainsk):

  • bane og plassering av missiler
  • navn på gater, transportholdeplasser, butikker, fabrikker, etc.
  • flytting av ukrainske militære og militære anlegg
  • arbeid med ukrainsk luftforsvar
  • sted for beskytning eller prosjektiltreff
  • adresse, informasjon med visuell referanse eller koordinater for kamper
  • antall biler, pansrede kjøretøy
  • navnene på ofrene eller de som døde (unntatt offisielle data)

– Har du vært uforsiktig, ved å vise for mye?

– Som journalister flest, sympatiserer jeg mer med ukrainere, som er angrepet av Russland. Jeg tar bilder, men er forsiktig med å vise hvor bildet er tatt, for eksempel av ukrainske våpen og systemer, selvsagt, sier Dulmers.

Måtte slette alt

Tilbake til den 40 år gamle fotografen, som fikk slettet bilder på brikken 26. mars. Han ønsker ikke at vi oppgir navnet hans, ettersom han planlegger å fortsette arbeidet i Ukraina.

Bildet av en begravelse i Lviv, tatt av den 40 år gamle fotojournalisten.
Bildet av en begravelse i Lviv, tatt av den 40 år gamle fotojournalisten.

Fotografen har jobbet for de store byråene og store magasiner, og har dekket en rekke kriger. Han kom 25. mars til Lviv, og dro ut med en rekke kolleger, etter at oljeraffinerier ble angrepet. De tok bilder fra en høyde, og ble beordret til å slette bilder på stedet.

– Noen av dem hadde militære klær, andre sivile. De tok fysisk tak i kameraene til dem som filmet, så de pekte i bakken. De sa at russerne kan få bedre sikte om bildene ble publisert, forklarer 40-åringen.

Neste dag hadde en rekke medier avklaringsmøte i mediesenteret i Lviv, hvor representanter fra forsvaret, innenriksdepartementet og myndighetene fastslo at man ikke kan gjengi bilder fra angrepssteder, særlig ikke tidlig etter et angrep.

– Det var veldig uklart hvilke bilder vi ikke skal ta. Det er et stort, grått felt. Selv oppfatter jeg at det trolig er viktig ikke å poste bilder tidlig etter hendelser.

40-åringen er for øyeblikket i Polen.

– Er du redd for å returnere?

– Jeg er krigsfotograf, og jobber der det er action. Men jeg må ha reglene i bakhodet, og være forsiktig. Jeg ønsker virkelig ikke tolv år i ukrainsk fengsel, sier han - og legger til:

– Det skjer mye nå. Heretter blir det veldig vanskelig å få tilgang til stridsområder. Bare noen få kommer til å få det. De fleste vil ikke få muligheten til å ta bilder av områder hvor det skjer noe. Jobben vil bare bli halvgjort, og jeg må vurdere om det er verdt å reise tilbake.

Journalisten har kontaktet presseansvarlige for både sikkerhetsmyndigheter, innenriksdepartementet og forsvarsdepartementet i Ukraina, foreløpig uten å få svar.

Powered by Labrador CMS