Nordlys laget 24 reportasjer om kjærlighet på 24 timer

– Det er jo en klisjé, men man konkurrerer med Netflix og Youtube om tiden til folk. De unike lokalhistoriene finner man ikke der. De må man til lokalavisa for å oppleve, sier reportasjeredaktør i Nordlys, Sissel Wessel-Hansen, til Journalisten.

I forrige uke delte NONA (Norwegian Online News Organization) ut årets nettpriser. Der vant Nordlys-prosjektet Døgnet kategorien Årets digitaljournalistikk - lokal klasse.

En rød tråd

I en omfattende rigg, med kjærlighet som rød tråd, lagde redaksjonen en reportasje for hver time i døgnet.

Torsdag 28. oktober i fjor rykket de ut for å lage 24 reportasjer om fødsel, kjærligheten til idretten, søskenkjærlighet og savnet etter de som er døde.

– Det startet egentlig for tre år siden, da min kollega Marte Hotvedt kom over reportasjeserien Love City som New York Times hadde gjort. De hadde skrevet om kjærlighet i byen. Etter pandemi og hjemmekontor hadde vi mista litt energi og ville finne på noe gøy, sier Wessel-Hansen.

Nordlys ville gi leseren alt man finner av kjærlighet i en by, og ved å fortelle om denne kjærligheten vise hva som gjør en lokalavis unik.

Søvnløs på luftmadrass

Det var åtte personer som var i sving for å få prosjektet i Tromsø til å fungere. De åtte jobbet med foto, video, tekst, kommentar, sosiale medier og digital presentasjon. Og oppstarten var ved døgnets første time.

– Da vi startet midnatt var vi fire på jobb. På det minste den natta var vi bare to stykker ute. Vi var som en leirskole og vi blåste opp en luftmadrass for å sove mellom slaga. Men jeg var livredd for å forsove meg, så jeg lå bare og venta.

Det ble ingen forsovelser og Nordlys-redaksjonen fikk blant annet møte et nyfødt barn midt i natta, der moren ennå satt i fødselshabitten.

– Folk sa jo ja. Det var utrolig gøy. Prosjektet ble det artigste i alle fall jeg gjorde i hele fjor, sier redaktøren.

På samme tidspunkt, to uker etter reportasjedøgnet, ble sakene publisert.

Alt det tekniske ble utført av Nordlys-redaksjonen selv.

Kjærlighet i koronaens tid

Prosjektet har gitt mye inspirasjon til redaksjonen i Nordlys, ifølge Wessel-Hansen. Nettopp på ettermiddagen 28. oktober kom det nye, strengere restriksjoner fra regjeringen. Dermed ble døgnet også redaksjonens siste konvensjonelle tur ut før arbeidsforholdene igjen skulle bli vanskeligere.

– Vi hadde et lite overgangsvindu der hvor vi kunne ha det gøy. Det var flott å kunne gjøre noe annet, og vi var så i flyt. Vi var tett på hverandre og lærte utrolig masse, sier Wessel-Hansen.

Hun tror prosjektet fikk bevisstgjort publikum på hvor viktig Nordlys er. I kampen om tiden til folk blir lokalavisa fort som kirka; ingen bryr seg før de er borte, sier Wessel-Hansen.

– Man snakker sjelden om de samme tingene rundt leirbålet lenger. Noen hører podkast og noen ser Netflix. Da må vi ikke miste blikket og pulsen på det som er lokalt og som gir oss identitet. Det globale er greit, men hvem er vi? Det er menneskene som bor i Tromsø som skaper byen, og vi må fortelle om dem. Det er viktig å gjøre oss alle bevisst på hva den lokale diskursen betyr for en by, avslutter hun.

LES OGSÅ:

Han er Årets netthode