Silje Charlotte Solstad er journalist i Nordlys og leder valgkampdekningen til avisa i årets stortingsvalg.
– Hva er spesielt ved årets valg og valgkamp?
– Det er første gangen klima har fått en ordentlig nasjonal rolle i valgkampen, etter at FNs klimapanel lanserte sin siste rapport og varslet kode rød for menneskeheten.Men debatten har dreid seg i stor grad rundt stans i oljeleting, noe jeg tror polariserer debatten veldig. Men klima har fått stor betydning for hvor velgerne beveger seg i år.
– Utenom klima, som snudde på valgkampen, så har sentrum og periferi – distriktsopprøret – preget politikken. Senterpartiet har klart å profittere på motstrømmene fra distriktene og virkelig satt det på dagsorden. Andre partier har måttet komme etter.
Annonse
– Noe som har overrasket deg i årets valgkamp?
– Kanskje at klima har kommet som et tema der alle partiene, til og med Fremskrittspartiet, er nødt til å svare på hvordan de skal nå målene som Stortinget selv har forpliktet seg til.
– Hva føler du når det nærmer seg valg?
– I mediebransjen er valg en høytidsdag. Vi er en del av demokratiet og det er god stemning og stadig mer spennende frem til valgdagen. Vi merker at det er litt flere politikere som ringer hver dag for å få budskapet sitt på trykk, og som kommer på besøk med en statsråd eller nasjonal profil for å skape blest. Men jeg tenker at for leserne er det bedre dersom vi ikke prøver å dekke alt som skjer, men heller prioriterer saker som er viktige.
Annonse
– Denne Nordlys-forsiden er talende for at vi snur på dekninga - og lar folk fortelle først, så får politikerne gi sine løsninger, sier SolstadSkjermdump
– Hvorfor havnet du i politisk journalistikk?
– Jeg begynte med arbeidsprøver til Nordlys da jeg gikk på ungdomsskolen, men hadde aldri en konkret plan om å bli journalist. Det var ett av flere alternativer. Derfor valgte jeg å studere statsvitenskap, en utdanning som kan brukes til flere ting. Å bruke utdanningen og mitt samfunnsengasjement i journalistikken har vært full klaff. Det er grunnen til at jeg fortsatt er i Nordlys etter ti år.
– Hadde du på noe tidspunkt lyst til å bli politiker?
– Politikk har alltid engasjert meg, men jeg har aldri klart å være partipolitisk. Det tenker jeg er et godt utgangspunkt for journalistikken.
– Hvilken type politikere liker du å intervjue?
– Jeg opplever at politikere generelt har god trening i å snakke med journalister. Så er det slik at noen er mer tabloide og sitatvennlige. Noen bruker mer tid på å komme til poenget, og jeg foretrekker de som klarer å fatte seg i korthet. Men det må finnes en balanse, hvis du bare får enkle svar på kompliserte spørsmål så er kanskje ikke svarene noe å tro på. De fleste lokalpolitikere i Tromsø og Troms er herlige, ærlige og lette å intervjue. Så er det jo noen som truer med boikott av det de kaller mainstream media, men det får vi tåle.
– Hva tenker du er grunnen til at Senterpartiet gjør det så bra i Nord-Norge?
– Senterpartiet oppfattet misnøyen med alt fra politireformen og sykehuslokasjoner til sammenslåingen av Troms og Finnmark, og tok eierskapet til de sakene lenge før Arbeiderpartiet. Så kom Ap valsende litt etter, men har hentet seg inn ifølge målingene. Arbeiderpartiet hadde litt større forklaringsproblemer fordi de selv hadde del i noen av reformene, og tidligere har vært for fylkessammenslåing.
– Hvordan har dekningen av valgkamp forandret seg i løpet av de ti årene du har jobbet i Nordlys?
– Jeg tenker at den største forskjellen er bruken av sosiale medier og aktivisme som påvirker politikken nedenfra. Nå snakker politikere direkte med velgerne sine gjennom sosiale medier og mange debatter foregår der. En annen forskjell er kanskje at de politiske journalistene ikke bare er dem som sitter på Ølhallen og drikker med politikere natten lang. En slik journalist er i alle fall ikke jeg, men jeg mener jeg kan gjøre en god innsats likevel.
– Jeg føler også at vi løp mye mer etter politikere før, mens vi nå prøver å se sammenhengen i de politiske spørsmålene og lager reportasjer om folk ut fra hva som er viktig. Vi snakker med folk som er berørt i den aktuelle politikken, de som er rammet. Deretter gir vi plass til politikere for at de skal kommentere sakene.
– De siste ukene har Nordlys skrevet om unge uføre, som har vært en gruppe som har økt her, vi har sett på boligprisene i Tromsø som er nest høyest i landet og som stadig færre førstegangskjøpere klarer å nå, og vi skal se mer på klima og ressurskonflikter i området og hvordan det påvirker velgere og samfunn.
