Sigurd Haugsgjerd (i midten) har vært redaktør for lokalavisa Setesdølen i 46 år. I løpet av de siste årene har han fått dattera Sigrid Åsen Haugsgjerd og sønnen Olav Åsen Haugsgjerd som kolleger.
Sigurd Haugsgjerd (i midten) har vært redaktør for lokalavisa Setesdølen i 46 år. I løpet av de siste årene har han fått dattera Sigrid Åsen Haugsgjerd og sønnen Olav Åsen Haugsgjerd som kolleger.

Lokalavisa Setesdølen

Etter 46 år i redaktørstolen driver Sigurd Haugsgjerd nå lokalavis med barna

– Det er veldig viktig at både de og jeg har et profesjonelt forhold til hverandre i jobben.

Publisert Sist oppdatert

Siden 1976, året etter lokalavisa Setesdølen ble opprettet etter felles initiativ fra kommunene i Setesdal, er det Sigurd Haugsgjerd som har styrt skuta. Med 46 år i redaktørstolen bak seg må han innrømme at lokalavisa har blitt hans livsverk.

– Det har vært en del oppslag om at jeg har vært gift med avisa, ler han.

Haugsgjerd startet karrieren som journalist i den tidligere bergensavisa Gula Tidend. Sett bort fra et drøyt år med permisjon for å jobbe i NRK Dagsnytt mot slutten av 70-tallet, er det Setesdølen han har viet karrieren til.

– Tiden i Dagsnytt så jeg i grunn som videreutdanning med betaling. Det var med på å forbedre meg som journalist. Det er jeg takknemlig for at jeg fikk sjansen til, men jeg var veldig knyttet til Setesdølen likevel. Jeg brukte mye av fritiden min her også i den perioden, sier redaktøren og legger til:

– Det er klart den har betydd mye for meg. Derfor ble jeg ikke i Dagsnytt – jeg skulle jo komme tilbake igjen og bygge videre på det jeg holdt på med.

– Ikke noen peisestue

I løpet av de siste årene har Haugsgjerd fått både sønnen og dattera som kolleger. Den lille redaksjonen på tre, i tillegg til én ansatt på annonseavdelingen, holder til i Bygland i Setesdal.

Dattera Sigrid Åsen Haugsgjerd fungerer nå som både daglig leder og journalist. I vår fulgte også sønnen Olav Åsen Haugsgjerd etter, og forlot Vest-Telemark Blad for en journaliststilling i Setesdølen.

– Var det bevisst fra din side å fostre opp to journalister?

– Nei, jeg ser egentlig mange betenkeligheter med det. Rent arbeidsmessig er det ikke noen ni til fire-jobb. Du kan jo si at når du vokser opp i en heim med en far som er såpass uryddig i arbeidsformen, kan du bli skremt vekk. Jeg har vært borte mange kvelder på grunn av arbeidet mitt.

– På den andre siden har jeg fortalt så mye om det jeg opplevde på jobb at det nok har virket fristende. Det er det som bør friste folk, å være der det skjer.

Haugsgjerd legger til at han selv har hatt det i blodet fra oppveksten av – at det var journalist han skulle bli, og ikke noe annet.

På spørsmål om opplevelsen av å være sjefen til barna sine, understreker han at det er noe annet å være sammen på jobb enn på fritiden.

– Det er klart at det er både og. Det er veldig viktig at både de og jeg har et profesjonelt forhold til hverandre i jobben, for du må i grunn opptre annerledes enn ved kjøkkenbordet. En må ha det i bakhodet, at dette ikke er noen peisestue.

Upolitisk bygdeblad

Lokalavisa Setesdølen ble til som følge av at kommunene i Setesdal opprettet et massemediautvalg, hvor en av ambisjonene var å stifte en egen lokalavis for området.

– De kalte det et «fritt bygdeblad», og det sto vel en stund at det var upolitisk. Det går det jo ikke an å være, så nå kaller vi det partipolitisk uavhengig.

Da avisa ble startet i 1975 gikk kommunen god for driften det første året. Da Haugsgjerd kom inn året etter hadde de hatt et turbulent første år, med betydelig gjeld på trykkeriet.

– Etter litt om og men fikk vi kommunene til å dekke gjelden som deres drift hadde påført avisa. Så måtte jeg stille meg slik at avisa gikk i overskudd. Hvis ikke kunne man risikere at man måtte være snill gutt i desember for å få støtte utenfra, sier redaktøren.

– Vet at saker vil provosere

På bakgrunn av at lokalavisa ble grunnlagt av kommunene i området, har den en noe spesiell historie hva gjelder eierskap. Haugsgjerd eier nå hundre prosent av utgiverselskapet Setesdølen.

– Da jeg hadde vært redaktør noen år fant kommunene ut at avisa var liv laga, og derfor dannet de et aksjeselskap hvor de selv var aksjonærer. Det er det mange som kanskje rynket på nesen av – at kommunene skulle eie avis, sier han og fortsetter:

– Jeg tror de som var lesere kunne si at innholdet ikke var preget av eierne. Gjennom årene har det vært mye konflikt, debatt og stridigheter som har gått på det politiske. Jeg tror ikke man kan si at vi har vært redd for det.

I løpet av årene ga Medietilsynet omsider beskjed om at kommunene ikke kunne eie avisa om den skulle bli registrert som dagsavis og bli godkjent på vanlig vis.

– Derfor måtte vi ta affære. Det var en milepæl da kommunene solgte 51 prosent av aksjene.

Haugsgjerd fikk etter råd fra kommunene kjøpe to tredjedeler av de resterende aksjene i selskapet. For drøye ti år siden reiste han på nytt spørsmålet om å bli kvitt kommunene fra lokalavisa for godt, ved å selv overta resten av aksjeselskapet.

– Jeg har hele tiden prøvd å være bevisst på det tette forholdet til kommunene. Avisa skal først og fremst være et tilbud til leserne, og ikke noe kommunene nødvendigvis skal være fornøyd med alltid. Jeg vet svært ofte at saker vil provosere før vi publiserer, men man må våge seg.

Ingen pensjon i sikte

De tre journalistene i lokalavisa står alene om å dekke hele Setesdalen. Haugsgjerd selv er oppvokst på Sørlandet, men de siste 46 årene har hatt tilbrakt her. Han må vel fremdeles kalle seg innflytter, sier han.

– Hvis du tenker samme avstand på tvers på sørlandskysten, er det mange aviser på den strekningen. Det er et veldig stort område å dekke, men så har denne digitale utviklingen gjort at mye har blitt lettere.

Mye har skjedd på den tekniske fronten siden redaktøren inntok stillingen på 70-tallet. Digital utvikling har kanskje ført til at visse prosesser går raskere, men arbeidshverdagen er fremdeles travel for den lille redaksjonen, forteller Haugsgjerd.

– Det har skjedd mye med den digitale utviklingen, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere å være journalist. Kanskje heller tvert om, for du skal holde på og følge med hele tiden.

Til tross for at redaktøren nå har passert 70 år, er det lite som tilsier at pensjonisttilværelsen begynner å nærme seg. Å pensjonere seg har han egentlig tenkt lite på.

– Jeg gleder meg omtrent til hver eneste dag, og ser fram til å gå løs på oppgaver som har med jobben å gjøre. Det er fordi det er såpass moro. Jeg liker å treffe folk og jeg liker å skrive saker, avslutter Haugsgjerd.

Powered by Labrador CMS