PFU-leder Anne Weider Aasen på vei inn på dagens møte.
Foto: Marte Vike Arnesen
Pressens Faglige Utvalg
Oppland Arbeiderblad felt for artikkel om«drapstrusler» på fotballbanen
Reagerer sterkt på omtale av 15-åring.
«Drapstrusler i 16-årskamp skapte frykt og får etterspill», skrev Oppland Arbeiderblad i sin omtale av en lokal fotballkamp. Men gutten var kun 15, og avisen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til det, påpeker guttens mor, som klaget artikkelen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
«OA forsterker et svært negativt syn på en 15 åring som i kampens hete mister besinnelsen og tar dårlige valg», heter det i klagen.
I klagen kommer det også fram at avisen ikke var i kontakt med 15-åringen eller hans foresatte før saken ble publisert på nett.
I dag ble saken behandlet av PFU, som konkluderte med at avisen har brutt både punkt 4.14 og 4.8 i Vær varsom-plakaten.
PFU reagerte sterkt på at verken gutten eller hans foresatte hadde blitt kontaktet. Noe utvalget mente var et klart brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Frode Hansen, som representerer redaktørene i utvalget, påpekte at det åpenbart har offentlig interesse å omtale trusler som kommer på fotballbanen, men det sentrale er hvordan man gjør det. Og da særlig detaljgraden.
– Og det er ekstra viktig når mindreårige er involvert, sa Hansen.
PFU-sekretariatet hadde opprinnelig kun innstilt på fellelse på punkt 4.14, men utvalget ønsket også å felle Oppland Arbeiderblad på punkt 4,8 - om omtale av mindreårige.
«Når mindreårige skal omtales i forbindelse med klanderverdige forhold, kreves det imidlertid at pressen tar særlige hensyn», skriver PFU i sin uttalelse.
«PFU merker seg at gutten ikke er navngitt eller avbildet, men artikkelen er skarpt vinklet. Den inneholder en rekke detaljerte påstander om hvordan gutten skal ha agert. Utvalget forstår at han opplever vinkling og detaljnivå som voldsomt. Saken kunne, som OA også selv er inne på, vært omtalt mer avdempet, gitt aldersgruppen som spilte», heter det videre.
Om punkt 4.14 skriver PFU:
«VVP 4.14 slår fast at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til samtidig imøtegåelse. Artikkelen inneholdt utvilsomt sterke beskyldninger som utløste imøtegåelsesretten. At hverken gutten eller hans foresatte fikk ta til motmæle og bringe inn sitt perspektiv, som kunne gitt en mer nyansert fremstilling, utgjør brudd på VVP 4.14. Etter PFUs syn forsterkes bruddet av at beskyldningene gjelder en mindreårig, jf. VVP 4.8.»
