Slik kom hun på innsiden av Göteborgs «mafiafamilie»

I elleve år har Johanna Bäckstrøm Lerneby fulgt familien Ali Kahn. Først på overflaten – deretter kom hun tettere og tettere på. Svensk politi omtaler familien som en mafiafamilie, som angivelig kontrollerer hele Angered, en forstad til Göteborg, der familien har større makt enn politi og domstol.

Hashem Ali Khan er overhodet i familien og karakteriserer seg og familien som problemløsere og et supplement til politiet. Han er imam og har ikke selv rulleblad, men politiet mener han er en slags «mafiaboss», som styrer det hele.

Lerneby var invitert til Nordiske Mediedager for å fortelle hvordan hun jobbet med saken Familjen og for å avsløre parallellsamfunn og lovløse gjenger, og hva det har betydd. Til de fremmøtte sa hun at slekten er voldsom og at folk derfor ikke går til politiet.

Se intervjuet hennes med Hashem Ali Khan på Aftonbladet.

Lerneby er i dag sjef for Aftonbladets krimavdeling. Hun har jobbet med krimjournalistikk i en årrekke og vunnet flere priser.

Miljøet i Angered er ifølge Lerneby som et parallelt samfunn, hvor klanstrukturer og egne lover gjelder, våpen og narkotika flyter på det svarte markedet og det skytes ute på gata. Familiemedlemmene har vært i politiets søkelys i en årrekke og har flere dommer mot seg.

– Familien er bare ett eksempel på hvordan parallelle samfunn vokser fram i Sverige. Det er problematisk når de har så mye makt og voldskapital.

Hennes første møte med familien var for elleve år siden, da hun traff den yngste sønnen Tarek Ali Kahn på en fritidsklubb mens hun fulgte politiet på patrulje. «Det var Ali Kahn, deres yngste», sa politiet, men Lerneby hadde ikke hørt om familien.

Alle kortene på bordet

Fire måneder senere var Tarek i sentrum av nyhetsrapporteringen i Göteborg etter en brutal knivstikking. Siden da har hun møtt på dem i flere saker, og kom etterhvert godt overens med familiens overhode Hashem Ali Khan.

– Da det senere kom opp at politiet mente de var en mafiafamilie, spurte jeg rett og slett Hashem om jeg kunne intervjue ham om det – og han sa ja!

Lerneby la altså alle kortene på bordet, og fikk innpass i familien, selv om sønnene likte det svært dårlig. De sendte e-poster, men Lerneby ignorerte dem. De ble også med på intervjuet med Hashem, bak kulissene.

– Jeg brydde meg ikke om dem. Jeg ville jo ikke intervjue sønnene og hadde ingen avtale med dem. Jeg hadde avtale med Hashem og la derfor ansvaret over på han.

Den erfarne journalisten var hele tiden ærlig og åpen om hvordan hun skulle bygge opp reportasjen, med hele rekkefølgen på hendelser i familiens historie. Slik var de forberedt på hva som ville komme.

– Jeg sa til sønnene at de gjerne kunne få svare om de vil, for å være med på å fortelle historien. Jeg kommer uansett til å fortelle om det.

Det ville ikke sønnene, men et var viktig for Lerneby at de i hvert fall hadde fått sjansen.

Den første kontakten

– Jeg kom dit, og de så jo med én gang at jeg ikke hørte til der. Jeg gikk inn på den lille kiosken som mennene samler seg rundt, kjøpte en røyk og gikk ut for å tenne den. Selvsagt hadde jeg ikke lighter, så jeg måtte spørre en av dem om fyr.

Slik oppretter hun ofte den første kontakten. Etterpå er det nesten alltid noen som begynner å snakke med henne, fortalte Lerneby.

– Alle mennesker er nysgjerrige. De lurer på hvem jeg er, og tror som regel jeg er politi eller sosialarbeider. Jeg forteller at jeg jobber for Aftonbladet, hva jeg skal lage sak om, og om de vil være med.

Det vil de som regel ikke, men da spør Lerneby om hun skal gi beskjed hvis det blir en sak, så de kan følge med. Det er det mange som setter pris på, ifølge Lerneby. Slik får hun et telefonnummer, og har dermed en informant hun kan ringe neste gang det skjer noe i området.

– Alle mine beste kilder har jeg fått på denne måten. De beste har jeg aldri sitert, men de har jo hjulpet meg utrolig mye.