Vil ha utlevert alle fødselsnumre

Ved en glipp sendte Skatteetaten høsten 2008 ut en CD med skattelistene, inkludert fødselsnummeret til samtlige skatteytere i landet. Datatilsynet reagerte kraftig og betegnet utsendelsen som en skandale, mens skattedirektøren ble kalt inn på teppet til finansminister Kristin Halvorsen.

Nå ber Norsk Presseforbund om at Finansdepartementet gjør det til vanlig praksis å sende ut fødselsnumrene sammen med skattelistene. Forslaget går fram av NPs høringsuttalelse til Finansdepartementet, om foreslåtte endringer i reglene om offentliggjøring av skattelistene.

Fødselsnummeret er fødselsdato (de seks første sifrene) og personnummer (de fem siste sifrene), altså totalt 11 sifre.

Kritisk dataingeniør

– Dette skurrer kraftig. NP vil altså ha innført noe som Datatilsynet mente var en skandale, sier den norskamerikanske dataingeniøren, borgerjournalisten og mediekritiske bloggeren George Gooding til Journalisten.no.

I sin høringsuttalelse skriver NP blant annet:

”På 90-tallet fikk mediene lister som inneholdt fødsels- og personnummer. Det at listene ikke inneholder det i dag, gjør det vanskeligere med spesifikke søk, samtidig som at det øker feilmarginen fordi listene inneholder mange navn som ikke lar seg verifisere (eks Hansen, Jensen, tvekjønnede navn). Det beste for å få mest mulig korrekt informasjon og for å unngå navneforvekslinger, ville være at om listene kunne inneholder fødselsdato- og personnummer”.

Egen høringsuttalelse

Høringsfristen gikk ut mandag 28. mars, og samme dag sendte Gooding inn en egen høringsuttalelse til Finansdepartementet. Uttalelsen baserer seg i hovedsak på Skattelistereformen han har utarbeidet de siste årene. Målet hans er å “begrense skaden på personvernet, dempe utvikling av kikkersamfunnet og mobbing, øke innsynet rundt bruk av opplysningene, men samtidig beholde pressens rolle”.

Juridisk rådgiver Kristine Foss sier til Journalisten.no at NP ønsker å få utlevert innbyggernes fødselsnumre for å kvalitetssikre de opplysningene mediene får ut av skattelistene.

– Fødsels- og personnumre gjør det mulig med mer spesifikke søk, og vi unngår navneforvekslinger. Dermed får vi bedre journalistikk med mindre feil, noe som igjen tjener samfunnet.

– Ingen trussel

– Men er et krav om å få utlevert innbyggernes fødselsnumre forenlig med NPs sterke forsvar av personvernet i andre sammenhenger?

– Offentliggjøring av fødsels- og personnummer i seg selv er ikke en trussel mot personvernet. Tvert imot er dette vårt klareste bevis på at vi er den vi er. Det som truer personvernet, er bruken av dette nummeret. Når banker, forsikringsselskaper og andre bruker dette som eneste identifiseringsverktøy, er det det som truer personvernet. De aller fleste bankene har nå skjønt dette og krever ekstra sikkerhet i form av bank-id for innlogging. Det er slik man verner seg mot misbruk, ikke ved å hemmeligholde person- og fødselsnumre.

– Late journalister

Gooding har følgende kommentar:

– Hvis ikke pressen klarer å finne ut av hvem som er hvem med de dataene de allerede får, så må de tilbake på skolen og gjenoppdage hvordan de skal gjøre jobben sin. Late journalister er ikke et spesielt godt argument for å gjøre det Datatilsynet beskrev som en skandale, å la alles fødselsnumre være i omløp.

Går ikke like langt

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening går ikke like langt som NP i spørsmålet om fødselsnumre. I sin høringsuttalelse skriver NJ:

 ”For å få mest mulig korrekt informasjon og for å unngå navneforvekslinger, har en rekke journalister overfor presseorganisasjonene signalisert at det vil være en stor fordel dersom listene inneholder fødselsdato- og personnummer. Ettersom det kun vil være profesjonelle medier som vil få de elektroniske listene, mener NJ det i hvert fall bør være et minstemål er at man tar inn et tall eller kode som kan skille kjønn, slik at det kan drives god journalistikk om menn og kvinners lønnsforskjeller”.

Også NP nevner muligheten for å kode skattelistene, men er mer bastant enn NJ i å prioritere fødselsnumre.

 Mellomfornøyde organisasjoner

Medieorganisasjonene er tilfreds med Finansdepartementet i sitt høringsnotat går inn for at det fortsatt vil være adgang for journalistiske medier å bestille komplette, søkbare skattelister.

De er mindre fornøyd med at departementet foreslår innskrenkninger i skatteopplysninger om selskaper, og med endringer i måten mediene kan publisere skatteopplysningene på.