Det haster med åpent konkursregister

Pressens offentlighetsutvalg mener det haster å få på plass et åpent og søkbart konkursregister slik at opplysninger om konkurser og konkurskarantener blir fritt tilgjengelig for alle.

Dagbladet avslørte før jul 2017 hvordan en mann med livsvarig næringsforbud fikk formidlet et millionoppdrag på Oslo kommunes byggeplass fra en mann med aktiv konkurskarantene. Det var avisen som gjorde Oslo kommune klar over forholdet. På bakgrunn av denne saken vedtok et enstemmig storting at regjeringen må utrede hvordan konkursregisteret kan åpnes for offentligheten, og om registeret også bør inneholde andre opplysninger.

Det er positivt at stortinget har gått inn for et åpent register.

Pressens offentlighetsutvalg er imidlertid opptatt av at Regjeringen nå følger opp stortingsvedtaket på en måte som sikrer reell åpenhet.

Etter loven skal opplysninger om konkurser og konkurskarantener være offentlig tilgjengelig for alle. I praksis er det ikke slik. Krav om sikker identifikasjon gjør at det ikke er mulig for offentlige innkjøpere eller andre å sjekke om personer de er i ferd med å inngå avtaler med, har vært involvert i konkurser, eller ilagt konkurskarantene. Det er ikke mulig å få ut lister over dem som har aktiv karantene og det er ikke mulig å få innsyn historiske karantener.

For de ca. 150 personene som er ilagt næringsforbud (de alvorligste sakene) gis det ikke innsyn overhodet. Dette er en alvorlig svakhet i lovverket.

Dagbladet avslørte nylig at en av prosjektlederne bak Stortingets mye omtalte tunnelprosjekt, som gikk på en budsjettsprekk på 149 millioner, gjorde jobben samtidig som han var idømt konkurskarantene. Stortinget opplyser at det ikke var kjent med karantenen. Dette eksemplet viser at tiden er overmoden for at staten etablerer et konkursregister som er åpent for alle. Utvalget viser til Dagbladets konkursregister som ble publisert for kort tid siden, med en søkbar oversikt over konkurskarantener – i et tidsbilde pr. juni 2018. Dagbladets konkursregister inneholder offentlige opplysninger, men satt i et system som gjør dem tilgjengelige for samfunnet.

I følge Grunnlovens § 100 (6) har staten et ansvar for å tilrettelegge for en åpen og opplyst samtale. Her ligger det også en plikt til å gjøre opplysninger som skal være åpne, tilgjengelige for folk flest. Med sitt konkursregister har Dagbladet gjort det staten burde ha gjort for lenge siden. Et åpent register har også støtte fra Konkursrådet, som allerede i 2003 fremhevet behovet for dette.

Et åpent, søkbart register med historiske data vil gjøre det lettere for alle å sikre seg mot konkursryttere. Det vil også gjøre det enklere å avsløre konkursgjengangere med stråmenn i formelle roller.

Pressens offentlighetsutvalg mener et åpent konkursregister må inneholde:

• Opplysninger om et firma er gått konkurs eller er avviklet.
• Dato for konkursen/avviklingen.
• Opplysning om stifter/eier, bobestyrer, daglig leder/adm.dir, styreformann og revisor/regnskapsfører.
• Opplysning om daglig leder/adm. direktør og styreformannen har lederansvar og/eller styreverv i andre selskaper.
• Opplysninger om ilagt konkurskarantene (med dato).
• Opplysninger om næringsforbud ved dom (med dato).
• Historiske opplysninger.

Tilgang til historiske opplysninger om konkurskarantener og næringsforbud bør utredes. Det er stor forskjell på om en næringsdrivende hatt én eller fem karantener. Det er derfor svært viktig informasjon, blant annet for journalister og innkjøpere. Derfor bør det være mulig å få innsyn.

Det er viktig at et register har søkbarhet ikke bare på navn, men også på andre opplysninger, som geografi og dato.