Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Journalister i NRK Trøndelag og Morgenbladet/Harvest har møtt tøff motstand i sin kritiske dekning av oppdrett og lakseforskning, noe Journalisten har omtalt tidligere.
De er kritiske til hvordan politikere, departementer, direktorater og offentlige tilsyn håndterer kritiske journalister.
– Vi prøvde å få et intervju med daværende fiskeriminister Per Sandberg i over et år. Jeg fikk det ikke før han slutta, sier journalist Simen Sætre, som jobbet med serien «Mørke motkrefter» om lakseforskning for Morgenbladet.
Serien har vært et samarbeid mellom Morgenbladet og nettavisa Harvest.
NRK Trøndelag har i sommer blant annet avslørt hvordan flere selskap har brutt loven ved å dumpe et kjemisk middel som brukes til å avluse oppdrettslaksen i gyteområder.
Nareas Sae-Khow, vaktsjef i NRK Trøndelag, sier at også de sleit med å få fiskeriminsteren i tale, i dette tilfelle nåværende statsråd Harald Tom Nesvik.
– Hadde det ikke vært for at en kollega skulle intervjue fiskeriministeren om noe annet, hadde vi aldri fått noen kommentarer fra ham på TV eller radio til saken vår. Det synes jeg er påfallende, det var jo ikke sånn at vi jobbet med en sak som behøvde kommentar «i morgen», sier Sae-Khow.
Da de ville ha svar fra ministeren i arbeidet med en annen sak, fikk de bare svar på e-post.
– Vi hadde en intervjuforespørsel inne i tre uker, og fikk etter hvert tre sitater på e-post, fortsetter han.
Annonse
Vaktsjef Nareas Sae-Khow har sammen med en dybdegruppe i NRK Trøndelag avslørt ulovlig dumping av avlusingmiddel. Foto: Guro FlaarønningGuro Flaarønning
– Plikt til å være åpne
De to redaksjonene som har jobbet med oppdrett- og lakseproblematikk, har ikke bare opplevd utilgjengelige politisk ledelse, men også offentlig forvaltning.
Sætre mener mange oppfører seg som om de prøver å forsvare det offentlige organet de jobber i, på samme måte som kommunikasjonsarbeidere i et privat selskap gjør. Det mener han er uheldig.
Sætre nevner at det har vært vanskelig å få informasjon og intervjuer fra blant annet Mattilsynet, Nærings- og fiskeridepartementet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
– Offentlige organer har plikt til å være åpne, gi informasjon og intervjuer, også når det handler om saker de selv ikke liker, sier han.
Søkte heller innsyn
I arbeidet med «Mørke motkrefter» fikk de derfor mest informasjon fra offentlige organer ved å søke om innsyn i dokumenter.
Sætre presiserer at noen offentlige organer har vært åpne og gode å samarbeide med, for eksempel Havforskningsinstituttet/NIFES og Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
– Mange enkeltforskere har også hjulpet oss, uansett hva de mener om sakene våre, sier han.
Men fra enkelte institusjoner har de stort sett ingen bakgrunnssamtaler, nesten bare svar på e-post, og bare fått intervjuer når kildene skulle gi et tilsvar eller samtidig imøtegåelse, ifølge Sætre.
Annonse
Etterlyser bransjenorm
Han har også opplevd nye vendinger i kommunikasjonsstrategiene. Et statlig organ krevde å få utlevert lydopptaket som Sætre tok opp av et intervju, selv om det ikke mente seg feilsitert, ifølge han selv.
Han etterlyser en bransjenorm for hva man som journalist bør gjøre i disse situasjonene. For eksempel hva man bør gjøre når noen krever utlevering av opptak, når kilder vil endre sitatene sine, eller når de lar være å svare på spørsmål, men heller sender generelle kommentarer som svar.
– Her vil det hjelpe om journalister kan stå samlet om en norm. Dette er noe presseforbundet bør ta stilling til, sier han.
– Ønsker kritiske spørsmål
– Jeg har aldri hatt motforestillinger mot å møte kritiske journalister, sier tidligere fiskeriminister Per Sandberg til Journalisten.
Han mener det er urimelig å si at han ikke har stilt opp, og mener at Morgenbladet har fått svar på mange spørsmål.
– Jeg synes det høre merkelig ut at jeg ikke har stilt opp til intervju. Hvis det har kommet noen henvendelser til kommunikasjonsavdelinga som ikke har blitt noe av, må det være fordi det ikke passet med tid og sted, sier han.
Før Journalisten kontaktet Sandberg, ble kommunikasjonsavdelinga i Nærings- og fiskeridepartementet kontaktet for å imøtegå kritikken. Kommunikasjonssjef Martine Røiseland, kjenner seg heller ikke igjen i kritikken.
– Vi får ofte høre at kommunikasjonsrådgivere er dørvoktere og et filter mellom pressen og politikerne. Men for å være helt ærlig, så jobber vi for åpenhet og for å få statsrådene i offentligheten, sier hun.
På spørsmål om hvorfor Morgenbladet ikke fikk intervju med Per Sandberg, sier hun ikke kan kommentere enkeltsaker knyttet til en avgått minister.
– Generelt kan jeg si at Sandberg var en tilgjengelig statsråd som var opptatt av å snakke med pressen.
Hun forklarer derimot at det var en glipp som gjorde at henvendelsen fra NRK Trøndelag ble liggende i tre uker. I tillegg måtte Harald Tom Nesvik avklare egen habilitet og vente på en veileder fra Fiskeridirektoratet om den aktuelle saken.
– Han ønsker å være åpen og tilgjengelig, og å få kritiske spørsmål. Han vil ikke bare stille opp i gladsaker, sier Røiseland.
Ikke enig i kritikken
Hverken Mattilsynet eller VKM er enige i kritikken Sætre retter mot dem.
– Vi har hatt mye kontakt med Sætre i løpet av det siste halve året. Vi har bidratt med informasjon om hvordan vi jobber, forklart faguttrykk og lagt til rette for intervjuer med fagfolk. Det er derfor leit at han opplever oss som vanskelige, sier Ingrid Margaretha Høie, kommunikasjonssjef i VKM.
Høie mener det er viktig at det er de fagpersonene som har skrevet rapportene som uttaler seg. Hun forklarer at det kan ta tid å få tak i riktig talsperson, og å formulere gode og presise svar.
– Forsvarer dere i kommunikasjonsavdelingen VKM på samme måte som en kommunikasjonsavdeling i et privat selskap ville gjort?
– Jeg kjenner ikke til hvordan kommunikasjonsavdelinger i private selskap jobber. Vi er åpne, transparente og yter god service til journalister. Det er ikke sånn at vi prøver å tåkelegge, svarer Høie.
Service for pressen
Kommunikasjonsstaben i Mattilsynet mener heller ikke at de prøver å forsvare det offentlige organet de jobber for.
– Det er underlig for oss å tenke at vi forsøker å forsvare det organet vi jobber for. Vi tenker på kommunikasjonsarbeid og pressevaktfunksjonen vår som service for pressen, og ikke noe vi gjør for å ivareta et omdømme, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Mattilsynet Terje Bjerkeland.
Han har ikke selv hatt ansvaret i perioden Morgenbladet har tatt kontakt, men sier at hvis en journalist har tatt kontakt med feil fagperson, kan det ta litt tid før journalisten får svar. Han sier at pressevakten i Mattilsynet jobber med å finne de riktige personene som skal uttale seg og forberede dem så godt som mulig
Mattilsynet et prinsipp om at de aldri svarer «ingen kommentar», ifølge Bjerkeland har. Han sier at de ofte svarer skriftlig på henvendelsene, men at de ikke nekter å gi intervjuer.
– Det er ganske vanlig for oss å sende bakgrunnsinformasjon, i tillegg til sitatvennlige svar. Det er ikke noe vi gjør for unngå et intervju, men for å gi journalisten mer bakgrunnsinformasjon, sier Bjerkeland.
