Valebrokks krav

Er det sant? Er det riktig?

Dette var ifølge Dagens Næringslivs tre nekrologskribenter kravene Kåre Valebrokk stilte til innholdet i mediene han formet, preget og ledet.
Så presis er anvisningen fra den vindskeive kjempen som døde sist helg at den burde henge på veggen i alle redaksjoner og tatoveres på den mentale håndbaken til oss som utfører yrket journalist. Slik at vi kan se dem hver gang vi sitter ved tastaturet eller holder en mikrofon.

For det er et krevende og vanskelig fag, samtidig som det er givende for utøverne. Hver dag er mange tusen norske journalister oppe til eksamen. Vi skal rapportere sannferdig om hendelser og sammenhenger vi praktisk talt alltid har begrenset kunnskap om. Enten det gjelder våpentyper, medisinske prosedyrer, annonseinntjening, kultur eller skiteknikk. Noen få journalister er selvsagt svært kyndige også på disse feltene, men i de de brede massemediene må stort og smått oftest formidles av oss som ikke kan nok.

Det krever en viss ydmykhet. Samtidig krever journalistikken djervhet og fantasi. Hypoteser testes ukentlig. De er utgangspunkt for mange gode undersøkelser, men ikke en erstatning og sjelden hele svaret.
Derfor trenger journalistikken redaktører som Valebrokk. Sånne som utfordrer sine medarbeidere gjennom kritisk nærlesing eller -lytting, er tett involvert i mediets innholdsproduksjon og samtidig gir frihet til å utvikle evner og ferdigheter. Det er kanskje på tide å sette grenser for møtetid i lederskiktet, et tak på formalisert administrasjon.

For journalister er ikke fabrikkarbeidere. Nå utfordres både inntektsgrunnlag og status. Da gjelder det å markere tydeligere at motivasjonen er å belyse samfunnet og livet sannferdig og saklig. Fortellerevnen er verktøyet, sjelden målet.

Redaktører som ikke gir sine ansatte tid og ressurser til å innfri journalistikkens høyere mål, gjør ikke jobben sin godt. Og journalister som ikke krever det samme, individuelt og i fellesskap, gjør faget og seg selv en bjørnetjeneste. Si nei til oppdrag du ikke kan stå for og nekt å formidle det du mener er usant.

Skarpere intern diskusjon og kritikk, eksternt søkelys på redaksjonelt arbeid og beslutninger, samt større politisk og kulturelt mangfold i mediene kan kompensere litt for at det fins få pressefolk av Kåre Valebrokks kaliber.