Lommekringkasting

Ny og enkel teknologi gir deg frihet til å lytte til radiofavorittene dine på iPoden eller mobiltelefonen når du selv ønsker. Du kan også kringkaste egenproduserte radio- og videoinnslag til hele verden.

Publisert   Sist oppdatert

Internett er i ferd med å nå voksen alder og samspiller tettere med eldre medier som radio og video. Den teknologiske utviklingen er i ferd med å endre folks medievaner. MP3-spillere, som verdensledende iPod, og mobiltelefoner får en sentral rolle i distribusjonen av radioprogrammer og videoblogger i framtiden, tror eksperter.

Går du ofte glipp av radiofavoritter som NRKs «Hallo i uken» eller «Sytten Tretti» på P4? Nå er det håp, for nettet har avlet et nytt avkom: podcasting. Som podcastlytter kan du, helt gratis, forhåndsbestille en radiomeny med alt fra musikk, kulturinnslag, teknologinyheter, humorprogrammer, gode sexråd eller den personlige radiobloggen til en ungdom i Tyskland.

Full frihet

En personlig nettagent leter kontinuerlig etter nye programmer fra de leverandørene du har valgt, enten de er produsert av profesjonelle mediebedrifter eller av privatpersoner. Radioprogrammene lastes automatisk ned til datamaskinen din, uten at du trenger å løfte en finger. Og det beste av alt: Du kan overføre programmene til din bærbare MP3-spiller og lytte til dem når og hvor det passer deg, enten du sykler til jobben, går tur i fjellet eller sitter på flyet.

Den nye netteknologien gir deg på tilsvarende vis mulighet til å laste ned videoblogger, såkalte vlogger. Vloggerne venter for tiden i spenning på den første video-iPoden.

Har du lyst, kan du faktisk bli din egen kringkastingssjef. De nye distribusjonsplattformene på nettet, og supplerende programvare, hjelper deg til å produsere og publisere podcast- og videoinnslag på en enkel måte. Programmene blir tilgjengelige for millioner av nettbrukere, men utfordringen er selvsagt at noen oppdager akkurat dine bidrag og ønsker å abonnere på dem. Det kan iTunes, styringsprogrammet for verdens 25 millioner iPod-spillere, og egne portaler for podcasting og vlogging hjelpe deg med.

Cyberradio

Mens radioprogrammer hittil er kommet til faste tidspunkter på bestemte radiokanaler, er innholdet nå omgjort til digitale filer som lever sitt eget liv i cyberspace. Dermed blir det kjente radioformatet i praksis sprengt i småbiter.

Fenomenet podcasting oppsto som en videreføring av etablerte nettaktiviteter som blogging og nedlasting av musikk. Teknologi-avantgardister på grasrota eksperimenterte med å legge ut hjemmeproduserte talk shows. Utviklingen skjøt fart sist vinter, i kjølvannet av Apples enorme suksess med iPod. Ordet podcasting er en kombinasjon av iPod og det engelske ordet for kringkasting; broadcasting.

Av opphavsrettslige årsaker domineres podcasttilbudet foreløpig av verbalprogrammer uten musikk. Kreative podcastere har imidlertid tatt i bruk hjemmelaget, upublisert musikk, som ikke er avgiftsbelagt. Hvis det viser seg å være inntektspotensial for denne publiseringsformen vil åpenbart også rettighetsproblemene finne sin løsning.

I år har veksten vært eksplosjonsaktig, og podcasting er i ferd med å innarbeide seg som en ny og potensielt viktig mediekanal. Tusenvis av privatpersoner, og etter hvert også et økende antall mediebedrifter, har tatt det nye radioformatet i bruk. Selv paven i Roma tror på teknologien. Hans bidrag til podcasting, eller skal vi si godcasting, er gitt navnet «The Pope’s own podcast», og det kan du laste ned fra nettstedet Catholic Insider.

– Blir viktig

Eirik Solheim, prosjektleder i NRK Utvikling, har fulgt utviklingen nøye. Han tror podcasting blir en viktig publiseringsform i framtiden.

– I motsetning til tidligere, da det var slik at nye medier ble benyttet av profesjonelle mediehus først, gjør den nye teknologien at ildsjeler, teknologer og spesielt interesserte tar systemene i bruk først, sier Solheim, som ikke tror journalister trenger å frykte at de mange private podcasterne skal gå dem i næringen.

Podcasting opplever et enormt, folkelig oppsving etter at Apple i sommer inkluderte programfunksjoner for både mottak og publisering av podcastsendinger i iTunes. I tillegg til Apple er også andre store medieaktører, som Microsoft MSN, America Online og Google, i gang med å etablere podcast- og videoblogg-tjenester, noe som indikerer at de har tro på at de nye publiseringsplattformene kan bli en inntektskilde.

Utestengte journalister og teknikere i Canadian Broadcasting Corporation har forstått potensialet i podcasting. Som følge av en uenighet om CBSs ansettelsespolitikk gikk selskapet i august til lockout av 5000 medlemmer av den største fagforeningen. Etter kort tid etablerte noen av de utestengte egne podcastsendinger i konkurranse med CBSs radiosendinger. Lockouten pågår fortsatt, og ved hjelp av enkelt utstyr og distribusjon på nettet serverer journalistene både allmenne nyheter, informasjon om konflikten og fotoblogger.

Norge på banen

NRK og P4 har foreløpig ikke tatt noen beslutning omå podcaste lyttersuksesser som «Hallo i uken» og «Sytten Tretti», men et økende antall norske radioprogrammer gjøres nå tilgjengelig for nedlasting i MP3-format. Foreløpig tilbyr NRK musikkprogrammer fra P3 og det ukentlige kulturmagasinet «Kurér» på P2, men flere kommer. Blant andre norske podcasttilbud finner vi Kanal 24s populærvitenskapelige ukemagasin «Superstreng» og innslag fra Radio 1-kjedens lokale frokostshow.

P3-programmet «Urørt» hadde på uoffisiell basis startet med å podcaste musikkdemoer, men RadioAdressa var først ute i Norge med å tilby ordinær podcasting. Fra slutten av april har radiokanalen lagt ut «Sex og samlivsmagasinet» i podcastformat en time etter ordinær sendetid hver fredag formiddag. Dermed kan interesserte som ikke har anledning til å høre sendingene på ordinært vis, likevel sikre seg gode råd om alt fra vibratorer til oralsex.

– Foreløpig er podcasting en marginal tjeneste for oss, men vi er veldig fornøyd med at vi var først ute. Vi ser at flere følger etter. Og denne enkle publiseringsformen må jo være ideell for eksempelvis minoritetsradioer. Ved å satse på podcasting slipper de å bruke masse ressurser på å sikre seg ordinær sendetid i eteren og tilhørende utstyr, sier radio- og nettjournalist Arve Bremseth.

RSS-teknologi

Digital distribusjon ved hjelp av feedere som RSS og XML (se faktaramme) er i ferd med å revolusjonere måten vi bruker nettet på. Det er slutt på at vi selv må lete fram den informasjonen og de lyd- og bildefilene vi ønsker oss. Nettbrukere som er fortrolige med feedere vil kjenne igjen de tekniske prinsippene for podcasting. Ved hjelp av dem har vi i flere år kunnet abonnere på oppdaterte tekstnyheter fra utvalgte nettkilder.

Det nye med podcasting er at vi koder en personlig nettagent, også kalt podcatcher, til å foreta automatisk søk og nedlasting av radioprogrammer vi ønsker å følge med på. RSS er dominerende, og den samme teknologien benyttes når podcasterne legger ut sine produksjoner på nettet.

Jo, men det har da lenge vært mulig å hente radio- og tv-programmer gratis fra nettet, innvender du kanskje. Riktig, en del programmer legges ut på medienes nettsider etter at de er sendt på ordinært vis og kan avspilles derfra. Men dette arkivtilbudet er ikke stort, hovedsakelig på grunn av uavklarte rettighetsspørsmål. Inntil mobil-tv nå kommer for fullt, har man også vært avhengig av å sitte ved en datamaskin for å spille av materialet.

Fra blog til vlog

Framskrittene innen nettpublisering skjer i samme rekkefølge som for tradisjonelle medier: tekst, lyd og bilder. Først kom bloggerne, deretter podcasterne. Neste gruppe som er på full fart inn er videobloggerne, også kalt vloggere eller videocastere. De tre publiseringsformene har alle startet på grunnplanet av engasjerte enkeltpersoner, og bidragene er som oftest svært personlige.

Videoblogging gir muligheter for å ytre seg på et mer direkte vis enn gjennom tekst. Ved å ta i bruk både bilder og lyd kan vloggerne ikke bare fortelle en historie, men også vise den til alle interesserte nettbrukere. For eksempel la mange privatpersoner i USAut sterke skildringer i tekst, lyd og bilder fra de to orkankatastrofene i høst. Slike videoinnslag ligger eksempelvis ute på vlog-nettstedet YouTube.

Også vloggene kan lastes ned til bærbare spillere, som Sony PSP, og supplere musikkvideoer og mobil-tv. Utbygging av raske, såkalte 3G-mobilnett vil trolig føre til en kraftig vekst for videoblogging. Og ved hjelp av RSS-verktøy for videoblogger, som Fireant, slipper man å bruke tid og båndbredde på mer eller mindre formålsløs leting.

Video-iPod

Den verdensledende søkemaskinen Google har drevet eksperimenter for å integrere verktøy for videoblogging i sine programmer. Tidligere i år ventet markedet en iPod med videospiller fra Apple, en lansering som vil bidra til å alminneliggjøre den personlige bruken av musikkvideoer og trolig også videoblogging. På Apple Expo-konferansen i Paris midt i september ble det imidlertid kjent at Apple har utsatt video-iPoden.

Enten det skjer i form av tradisjonelle, digitale videoopptakere eller ved å utnytte de nye videomulighetene på avanserte mobiltelefoner, opplever vi en revolusjon når det gjelder nyhetsmedienes tilgang til videoopptak fra hendelser og begivenheter.

Enkle og brukervennlige programmer for produksjon av vlogger er kommet på markedet i løpet av dette året. Først ut var etter sigende Vlog It! fra produsenten Serious Magic.

Penger i podcasting

Men foreløpig er det podcasting som dominerer av de nye distribusjonskanalene på nett. Den tidligere radiomannen og MTV-programlederen Adam Curry er hovedpioneren bak podcasting, og står blant annet bak utviklingen av podfeederen iPodder. I sommer kunne Curry glede seg over at investorene Kleiner Perkins and Sequoia Capital satset nær 60 millioner kroner på hans podcastingportal Podshow.

Også andre investorer putter penger i portaler, heller enn i podcastprodusenter. Økte lyttertall kan imidlertid sikre inntekter for høyprofilerte podcastere, tror man i bransjen.

Analyseselskapet The Diffusion Group har spådd at podcasting vil doble sitt omfang hvert år framover i USA, og at 75 prosent av nettbrukerne vil bruke podcasts i 2010. USAs største radioeier, Clear Channel, og et hurtig økende antall medieselskaper har fulgt opp. Allmennkringkastere som BBC, Sveriges Radio og NRK er for tiden i ferd med å bygge ut sine podcasttilbud.

Sveriges Radio har oppnådd stor suksess med podcasting. Tilbudet ble lansert rett før sommeren, og i løpet av de første tre månedene har svenskene lastet ned over en halv million radioprogrammer i MP3-format. I løpet av september regnet Sveriges Radio med å tilby 12-14 ulike radioprogrammer i podcastformat.

Potensial

Podcasting har også et stort potensial i mobiltelefonenes verden, gjennom såkalt mobcasting. Stadig flere mobiltelefoner inneholder MP3-spillere. I begynnelsen av september lanserte Apple en iPod-telefon i samarbeid med Motorola, basert på iTunes-programmet. Dermed kan brukerne laste ned både musikk og podcastprogrammer.

I høst kom programvareselskapet Melodeo på banen med programmet Mobilcast, som finner og laster ned podcastsendinger direkte til mobiltelefoner. Altså uten å gå via en pc eller Mac.

– Mobiltelefonen er det perfekte verktøyet for å finne og lytte til podcastsendinger, uttalte Melodeo-toppen Don Davidge ved lanseringen av Mobilcast.

I september fulgte USAs tredje største mobiloperatør, Sprint, opp i samarbeid med RealNetworks, blant annet kjent for nettspilleren RealPlayer. De to selskapene tilbyr produktet Rhapsody Radio, som gir Sprint-brukerne tilgang til en rekke radiostasjoner og podcastsendinger for sju dollar i måneden. Dermed er podcasting i ferd med å få et mer kommersielt preg.

Pod-journalistikk?

Men midt oppe i all teknologien må vi stille spørsmålet: Hvordan vil de nye publiseringsplattformene blogging, podcasting og vlogging påvirke journalistikken?

Ledelsen ved Journalistutdanninga i Oslo kjente ikke til begrepene da Journalisten ville vite om det foreligger planer om å integrere teknologien i skolens undervisning. Vi ble henvist til Arne Krumsvik, som er doktorgradsstipendiat ved Journalistutdanninga og studerer journalistrollen i nye medier. Han tør ikke spå om konsekvensene for journalistikken.

– Til det er disse fenomenene for nye og eksperimentelle. Mitt generelle inntrykk er at nye publiseringsformer fører til gjenbruk av eksisterende innhold. Det er naivt å tro at de nye kanalene vil føre til vesentlig større ressursinnsats i journalistikken. De vil heller kreve mer av journalistene for å tilrettelegge innholdet for nok en kanal, sier Krumsvik.

Mye søppel

NRK-prosjektleder Eirik Solheim mener podcasting blir en viktig publiseringsform for mange flere enn nerdene, ikke minst fordi teknologien er så enkel. Han tror imidlertid ikke at podcasting vil spise seg nevneverdig inn på journalistenes område.

– Det har heller ikke bloggingen gjort i særlig grad, selv om mange har benyttet seg av denne muligheten for å publisere ting. Det har vært overdrevne forestillinger om at bloggerne nærmest kom til å overta hele journalistrollen. Faktum er imidlertid at vi har fått store mengder søppel, men med en del svært hederlige unntak. Utfordringen for både journalister og brukere er å finne fram i jungelen av lavkvalitetsinnhold, men når man finner fram venter mye spennende.

Det samme kommer til å skje med podcasting, tror Solheim.

– Selv om man kan få mye nyttig spesialinformasjon gjennom blogging og podcasting, vil ikke denne teknologien redusere behovet for profesjonelle journalister. De journalistene som frykter at menigmann skal ta over jobben deres gjennom blogging og podcasting undervurderer sin fireårige utdanning. De eneste som bør føle seg litt truet er de journalistene som skriver veldig spesialisert innhold, mener Solheim.

Mer fra NRK

NRK ser et potensial i podcasting, fastslår Are Nundal, redaktør i nrk.no.

– Vi ser at andre allmennkringkastere er veldig opptatt av podcasting. Vi kommer til å tilby flere programmer. Men av rettighetsmessige hensyn er det først og fremst verbalprogrammer uten musikk, og det er jo ikke så mange. I løpet av oktober regner vi imidlertid med å utvide podcast-tilbudet blant annet med «Ut i verden», «Dagsnytt 18» og korrespondentbrevene.

– Hvilke rettighetsavklaringer har dere foretatt i forhold til podcasting?

– Hvis programmene lages av egne medarbeidere, og er uten musikk, er ikke rettighetsproblemene uoverstigelige. Vi ser mørkt på mulighetene til å legge inn musikk, og i første omgang vil vi heller ikke bruke ressurser på å redigere ut musikk fra våre ordinære programmer.

– Vurderer NRK å ta betalt for podcasting?

– Vi er litt usikre, men i første omgang har vi tenkt å kjøre i en prøveperiode uten kommersiell utnyttelse.

– Kan det være aktuelt å legge ut tv-programmer på samme måte?

– Ja, det ser jeg ikke helt bort fra. Men foreløpig har vi en mer aktiv, kommersiell strategi for nett-tv enn for podcasting. Nedlasting vil ikke være første trinn, for det er uhyre komplisert i tv-sammenheng.

NRKJ positiv

NRKs Journalistlag er positiv til at NRK publiserer produkter på flere plattformer.

– Slik når vi ut til flere lyttere, seere og lesere. Så vidt jeg kan se er podcasting innenfor rammene av den opphavsrettsavtalen vi har med NRK. Det er OK for journalistlaget i NRK dersom NRK ønsker å tjene penger på det som er å regne som en tilleggstjeneste til det å drive allmennkringkasting. Opphavsrettsavtalen sikrer oss mer penger dersom NRKs samlede kommersielle inntekter når et visst nivå, sier NRKJ-leder Leif Kjartan Bjørsvik.

Han mener podcasting kan få samme funksjon som internett: Lengre versjoner av programmer og innslag kan legges ut for nedlasting, og mer bakgrunnsstoff og overskuddsstoff kan gjøres tilgjengelig.

Superstreng

2. september var Kanal 24 på lufta med sin første podcast, det populærvitenskapelige programmet Supertanker. På grunn av navnestrid heter programmet Superstreng fra 1. oktober. Forfatteren og programlederen Eirik Newth har ligget i forkant av den teknologiske utviklingen i mange år, har bred erfaring med blogging og er ivrig podcast-lytter.

– Tidligere hørte jeg på Her og Nå på lommeradio. Nå hører jeg heller på podcasting. Jeg er gammel radionerd og liker stemmer. Det er alltid masse innhold, men jeg leter etter inspirasjon i form av den gode radiostemmen og god programstruktur. De beste podcasterne har radiobakgrunn, sier Newth.

Superstreng produseres av Både Og Radiobyrå, som sammen med Newth og den tekniske leverandøren Blogsoft har som mål å bringe norsk radioverden inn i podcastingens tidsalder. De mener at podcasting åpner flere nye muligheter, både innholdsmessig og kommersielt. Blant annet for spesialutgaver av radioprogrammer, der man kan gå dypere inn i temaene enn det er tid til i de ordinære sendingene.

Som andre podcastere tar Kanal 24 ut reklamen, musikken og andre opphavsrettsbelagte elementer i sendingene. Dette er nødvendig, så lenge det ikke er penger å tjene på podcasting.

– Det er for tidlig å si om det kan skapes inntekter som kan finansiere bruk av rettighetsbelagt innhold. Vi trenger mer statistikk for å vurdere mulighetene for podcasting. Jeg tror reklamen kommer, men kanskje i nye former lagt rundt programmene, sier Newth.

Nisjemedium

Han ser for seg at podcasting blir et nyttig nisjemedium innen digital radio, eksempelvis for spesialiserte temaer, fordypning, vitenskap og dokumentarer. Programmer man ikke har tid til å høre i hverdagen.

– I tillegg er det et gigantisk marked for privat podcasting, som det vil vokse talent ut av i form av autodidakte, digitale radiojournalister. Jeg fikk for eksempel mye nyttig informasjon om New Orleans-katastrofen gjennom private podcast-programmer på nettet.

– Tror du podcasting vil påvirke journalistikken?

– Jeg tror dette mediet må modnes over tid, men vi ser allerede mye god øyevitneskildring. Jeg tror journalister som jobber i store medier vil bruke podcasting på si. Denne formen kan være frigjørende i forhold til å få brukt sine kunnskaper, utover de snevre rammene for stoffvalg, plass og tid i de tradisjonelle mediene. På den annen side er det, iallfall foreløpig, av rettighetsmessige årsaker begrensede muligheter til å benytte lydmessige virkemidler, sier Eirik Newth.

Kilder: ITavisen, Aftenposten, podshow.com, Podcasting News, Wikipedia, digi.no, eJour, News.Com, Computerworld, Teknomedia, nesteklikk.no, NRK, Dagbladet.no, DLTQ.org m.fl.