– Det er litt skremmende at store amerikanske selskaper som har brukt mediebransjen til å komme i gang, nå er på vei bort og går til andre som har lyst til å publisere. Som spillindustrien og kommunikasjon. De syns det tar lang tid å få en beslutning i vår bransje og at pengene sitter langt inne. Og så er vi vanskelige som kunder. Det er en fare for at dette kan gå litt forbi oss. At de som er gode på dette ikke lenger vil bruke mediebransjen som en døråpner.
Det sa Geir Terje Ruud under onsdagens lansering av boken «Autostory» som han sammen med Magne Soundjock Otterdal har skrevet om robotjournalistikk.
– Det krever betydelige budsjetter, og avanserte ting tar tid. Redaksjonene må bygge stein på stein og ta automatisering i bruk, sa Otterdal.
Teknooptimister
Forfatterne er i en anmeldelse av postdoktor Eirik Stavelin i datastøttet journalistikk karakterisert som teknologioptimister, blant annet med bakgrunn i følgende avsnitt i boka:
«Vi bygger boken på den oppfatning at en automatisering av tidkrevende skriveprosesser, i tillegg til å være verktøy i eksempelvis research og graving, vil gi en oppblomstring av god journalistikk i demokratiets, menneskehetens og naturens tjeneste.»
Ruud får støtte fra tidligere pressegeneral, nå direktør i Schibsted-eier Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, som var blant tilhørerne under lanseringsdebatten om robotjournalistikk.
– Jeg blir bekymret bare av å høre at redaksjonen er langt etter på dette, sier Stavrum til Journalisten.
Hun mener journaliststanden må ta inn over seg at automatisering er noe som kommer, ikke bare i mediene, men samfunnet som helhet.
– Jeg tror mediebransjen gjør lurt i ikke å definere seg som noe spesielt. Dette vil treffe alle, raskt. Man må spørre hvordan kan man oppfylle samfunnsoppdraget. Også ved hjelp av dette.
Prosesser
For journalistenes del erkjenner forfatter Ruud at roboter, som NTBs fotballrobot, kan frata unge journalistspirer som løp på fotballkamper den første kontakten med yrket. Men dette sa Ruud at blant annet journalistutdanningene kan bidra til å finne løsninger på.
– Journalister må ha den grunnleggende forståelsen av hva journalistikk er, å skrive om det som noen ønsker at du ikke skal publisere. Men også den etiske siden ved journalistisk arbeid blir viktig å få presset inn tidlig, så man er trygg på det, sa Ruud.
– Journalistikk er egentlig ikke så veldig komplisert. Fatter man det grunnleggende kan man komme langt. Men et faresignal ved det å automatisere for mye er den evolusjonsmessige siden, fra at du som 17-åring i lokalavisen må forholde deg til noen, ringe til noen, skrive noe ned, trykke det i avisa, møte dem kanskje på gata neste dag så de skjeller deg ut hvis du har skrevet noe feil. Hvis alle de prosessene der blir automatisert kan vi miste noe.
Når det gjelder presseetikken ser forfatterne for seg at roboter for eksempel kan bidra til å minne redaksjonen om at tilsvar mangler i en sak.
Automatiserer valgdekningen
NTB er de i Norge som i størst grad har tatt i bruk roboter i journalistikken. Nyhetsbyrået lanserte sin fotballrobot under 16. mai-runden i norsk fotballelite i fjor. Og de har allerede varslet at de vil ta robot i bruk også under høstens stortingsvalg. Men det blir ikke på samme måte som med fotballen, sa robotredaktør Magnus Aabech under boklanseringen:
– Vi har endret prioritering for valget fra å tenke stort til å utvikle det internt. Så gjør vi det halvautomatisert slik at sakene sendes fra roboten til desken.
– Vi har tatt det ned et hakk på de neste prosjektene og bruker intern kompetanse.
Overfor Journalisten understreker han at det ikke betyr at NTB tar ned sin robotsatsing. De vil heller bruke valgroboten som intern effektivisering, der journalister raskt får flere alternative artikler å velge mellom, og som behandles av mennesker før det sendes ut til abonnentene.
– Det gir en god trening og gir oss erfaringer før kommunevalget om to år, sier Aabech til Journalisten.
Han sier også at nye medarbeidere i byrået, denne gangen politiske reportere, får erfaringer med robotene, som må bygges på nytt for hvert nye område. På fotballdekningen utvides roboten til også å dekke 1. og 2. divisjon fra årets sesong.
Kutter uansett?
I boken til Otterdal og Ruud trekkes også mer kjent datastøttet journalistikk frem som en del av den automatiserte journalistikken. Ikke alle mener at det som i dag får merkelappen robotjournalistikk er så nyskapende. Jon Reidar Hammerfjeld fra Aller-eide Publish Lab var en av tilhørerne på lanseringen onsdag.
– Dette er ikke kunstig intelligens, men regelstyrte algoritmer, og noe som kan gjøres i et Excel-ark. Vi har holdt på med dette siden 1990-tallet, sier Hammerfjeld.
Hva tror så bokforfatterne om at roboter vil stjele arbeidsplasser? Det var både forfattere og deltagere i debatten enig om at ikke vil skje.
– Det vil alltid være behov for journalister, sa Otterdal, som samtidig sendte ut en oppfordring til journalister generelt om å reise spørsmål ved robotifiseringen av arbeidsplasser.
– Det er ikke sikkert mediene slutter å kutte uansett. Men jeg tror ikke dette truer de journalistiske arbeidsplassene. Og uansett gjelder det å ha det gøy så lenge det varer, sa Ruud til latter fra tilhørerne.
