Aftenposten på kinesisk

I et eget bilag til A-magasinet publiserte Aftenposten fredag en spesiell fortelling. Det er historien om to kvinner, Khuu Ngan og Borghild Kronsel Kristiansen. Begge født samme dato - 14. desember 1912. Men i to helt forskjellige deler av verden – i Sør-Kina og på Lillestrøm. 102 år senere dør begge de to kvinnene 13. november 2014 i Norge. Nå ligger de gravlagt på 249 meters avstand på Strømmen.

Ingen vet om de to noen gang møttes.

Beretningen skjer gjennom de fire aktene «Tidlig voksen», «Verden brenner», «Flukten» og «To liv på Romerike». Der fortelles det blant annet om hvordan Khuu Ngan kom til Norge som båtflyktning via et norskeid skip på 1970-tallet til Norge.

Publiseringen skjer som et eget vedlegg i forbindelse med tiårsjubileet for relanseringen av A-magasinet. Journalistene som står bak arbeidet er Helle Aarnes, Bjørn Egil Halvorsen og Robert Veiåker Johansen.

Mens en vanlig sak i featuremagasinet har 12.000 tegn, er den lille «boken» på 60.000 tegn.

Historien er også publisert i en egen versjon på forenklet mandarin, oversatt av Ben Yu, bosatt i Bergen. Reportasjen er også publisert på engelsk.

På sosiale medier, blant annet Twitter, er flere lesere begeistret for historien.

Forsiktig tilnærming til familiene

Aftenpostens magasinredaktør Lillian Vambheim sier at saken begynte med et tips i fjor om to dødsannonser som viste sammentreffene av både fødselsdag og dødsdag. Hun forteller at redaksjonen lot saken ligge litt før de forsiktig nærmet seg familiene.

– De måtte være med på dette 100 prosent og være trygge på oss, sier Vambheim, som understreker at det på ingen måte har påvirket de journalistiske valgene.

Årsaken til at historien kommer ut som en egen bok er at redaksjonen fant det for vanskelig å kappe reportasjen ned til vanlig featureformat. Dessuten ønsket man å gi historien plassen den fortjener. I stedet for å rydde hele A-magasinet, har de valgt å presentere fortellingen først og fremst digitalt.

– Vi ser at sakene har helt forskjellig uttrykk digitalt og på print.

Tester og prøver

Mot slutten av arbeidet innså redaksjonen at reportasjen fortjente et bredere publikum enn bare det norske. Derfor valgte de å forfølge ideen om å oversette den til flere språk.

– Dette er historier om Norge og Kina og en verden i forandring. Derfor er den interessant også for dem som snakker andre språk enn norsk.

På spørsmål om hvordan Aftenposten kapitaliserer på de internasjonale versjonene, svarer Vambheim at de har lagt en plan for det og at de venter økt trafikk til de to versjonene. Vi har ikke fått svar på hva planen går ut på. Den kinesiske utgaven har én annonseplass rett etter bylinen.

– Da ideen til bok kom, var det for knapt med tid til å knytte en kommersiell aktør til bilaget. Det som startet som en hovedsak, utvikler seg hele tiden. Vi er inne i en fase der vi tester og prøver ulike ting.

Den kinesiske versjonen hadde fredag ettermiddag hatt 3.243 visninger, den norske versjonen som ligger bak betalingsløsningen var besøkt av 22.400.

Ett års arbeid

Journalistene bak historien forteller på Aftenpostens Facebook-side «Bak forsiden» at de har jobbet med historien i nær ett år.

«Da vi tok de første telefonene i desember i fjor, skjønte vi raskt at dette var verdt å gjøre noe større ut av. Khuu Ngan var født i Kina, utvandret til Vietnam, ble båtflyktning på 1970-tallet, før hun havnet i Norge etter å ha blitt reddet på havet av et norsk skip. Borghild Kronsel Kristiansen hadde på sin side levd et stille og rolig liv på Lillestrøm. Kontrastene var slående, men vi så også mange likhetstrekk. Begge ble enker relativt tidlig. Begge satte familien høyere enn seg selv. Begge hadde opplevd kriger og vonde tap. Begge har levd over 100 år. Tanken slo oss: Er ikke dette også historien om samfunnsutviklingen i Norge og ute i verden?» skriver journalistene.

Et av nøkkelspørsmålene de har forsøkt å besvare er hva vi egentlig vet om bestemødrene våre:

«Historien har vi dedikert til alle bestemødre der ute.»

Vond redigeringsjobb

Nær 50 personer er intervjuet i løpet av arbeidet som er utført innimellom annet magasinarbeid fra reporternes side. Og de forteller om et langt og møysommelig arbeid.

«I juni satte vi oss ned for å skrive hver vår del om historien om Borghild og Khuu. Skuldrene var høye. Vi hadde et enormt materiale om to 101 år lange liv som skulle bli til en sammenhengende, kronologisk fortalt, artikkel. Siden har det blitt utallige timer over tastatur og storskjerm i møterommene i Aftenpostens redaksjonslokaler. Det har vært morsomt, men tungt, av og til vondt, og temperaturen har vært til dels høy. Tre journalister skal enes om hver eneste setning i et 32 sider langt manus. Så skal et utall sjefer og mellomleder si sin mening. Vi sier ikke mer.»