– Ikke mediekjøret som feller statsråder

Mosveen og VG er blitt kritisert, både av yrkeskolleger og andre, for hardkjøret mot politikerne i striden om statsrådenes mange gaver. Som politisk reporter har Mosveen vært med å avsløre tvilsom oppførsel fra en rekke statsråders side, som Victor Normans piano og restaurantregninger, Åslaug Hagas ulovlige brygge og omstridte stabburutleie og Manuela Ramin Osmundsens løgner. Han avviser at dette er eksempler på misbruk av pressens makt.

– Jeg vet ikke hvor mange kritiske artikler vi har hatt om statsråder som har gjort snåle ting. Men det er bare et fåtall av sakene som har ført til at ministeren har gått av, minner den nåværende VG-kommentatoren om.

– Faktaene avgjør

Han mener at mediekjør i seg selv, uten saklig innhold som oppfattes som objektivt kritikkverdig av de som skal vurdere det, ikke fører til at noen må gå av.

– Hvis man tror det, så har man etter min mening en veldig naiv maktforståelse. Det at alt bare er spill, slik mange politikere og en del mediekritikere innenfor journalistyrket sier, tror jeg er veldig overvurdert. Sakenes egentyngde har langt mer å si enn image, spill og avisoppslag. Det er faktaene som er avgjørende.

Les fyldig intervju med Mosveen i Journalistens papirutgave fredag. Der begrunner han sin egen og VGs røffe behandling av statsråder og regjeringen i monstermast- og gavesakene.

Pressekolleger kritiserer

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen beskyldte nylig Mosveen for å benytte retorikk og sterk språkbruk, og for å villede opinionen ved å gi inntrykk av at striden rundt statsrådenes gaver er en alvorlig korrupsjonssak. Samme dag kritiserte Stavanger Aftenblad-kommentator Sven Egil Omdal VG for å bruke pressens lupe feil i saken om gavene til statsrådene.

«Vi gjør det lille så stort at det store blir usynlig. Den korte, brutale og effektive jakten på Manuela Ramin Osmundsen, den nesten absurde stabbursaken til Åslaug Haga og forsøket på å ta Helga Pedersen for banale brudd på Plan- og bygningsloven, er alle eksempler på misbruk av pressens makt. Ikke ved at vi er kritiske til makthaverne, men ved at kritikken går seg vill i detaljene. Den norske regjering har atskillig større ting å svare for i Afghanistan enn fem tepper», skrev Omdal.

– Innholdet avgjør

– Det virker som om Omdal mener at det var VG og pressen som avsatte Haga, Ramin Osmundsen og for såvidt Victor Norman. Det var det ikke. Hver gang tas den beslutningen av statsministeren, basert på innholdet i saken. Hvis innholdet i saken ikke er sånn at det opprører statsministeren og det norske folk, så må ikke noen gå fra jobben sin, sier Mosveen.

Han understreker at mediene selvsagt spiller en rolle i slike tilfeller, men mener at denne rollen ikke må overvurderes.

– Av og til lurer jeg på norske pressefolks maktforståelse. Det er en ganske stor naivitet rundt hvor stor makt de tror VG har. Omdal har alltid jobbet i mindre aviser, mens jeg har jobbet i den største og mektigste avisen i Norge i 15 år. Så jeg tror jeg vet mer enn ham om hva som er grensene for VGs makt i sånne saker.

Ønsker vi makt?

Mosveen advarer journalister mot å ha overdrevne forestillinger om hvor stor makt deres egen yrkesgruppe har.

– Av og til får jeg mistanke om at det å påstå at vi journalister har stor makt kan bunne i et ønske om at det skal være slik, og at hvis vi sier det mange nok ganger så blir det kanskje sant en dag. Veldig mange journalister er opptatt av en slik oppgradering av vår yrkesgruppe. Det er mitt bestemte inntrykk at det ikke er noe grunnlag for en slik oppgradering