Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen, påpeker at momsforslaget til Skattedirektoratet er alt annet enn framtidsrettet. Foto: NTB scanpix
Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen, påpeker at momsforslaget til Skattedirektoratet er alt annet enn framtidsrettet. Foto: NTB scanpix

Medieorganisasjonene om forslaget til momsfritak:
– Skuffende. Lite framtidsrettet. Og vil i realiteten få liten verdi for nisjemediene

I dag gikk høringsfristen ut.

Published   Updated

– Dersom forslaget vedtas vil momsfritaket få liten, om noen, realitet eller verdi for nisjemediene.

Slik reagerer organisasjonen Fagpressen i sin høringsuttalelse til forslag om nullmoms for elektroniske tidsskrift.

Kulturminister Trine Skei Grande har tidligere varslet at fagpressemediene/tidsskrifter skal få momsfritak for elektroniske utgaver. Men hvilke kriterier som skulle gjelde for har derimot vært uklart.

Momsfritak trykte tidsskrift:

Et trykt tidsskrift får momsfritak dersom:

  • Tidsskriftet kommer ut periodisk med minst to nummer i året etter en fast utgivelsesplan
  • Er nummerert og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke
  • Omsettes til en forhåndsbestemt pris eller utdeles til foreningsmedlemmer
  • Alle numrene har samme tittel.
  • Minst 80 prosent av omsetningen kommer fra faste abonnentar eller at den hovedsakelig blir delt ut til foreningsmedlemmer.
  • Tidsskrift med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhald er også fritatt.

Kilde: Skattedirektoratet

I dag er det momsfritak for trykte tidsskrift (se kriterier i faktaboks), men fortsatt 25 prosent moms på elektroniske tidsskrift.

I 2016 fikk nyhetsmedier momsfritak uavhengig av plattform, som gjorde at nettaviser slapp å betale moms. Fagpressemedier har håpet på å få samme behandling.

Skattedirektoratet har fått i oppgave å komme med et forslag til hvordan dette skal gjøres. Det ble lagt ut på høring 19. desember, og hadde høringsfrist i dag.

De foreslår å innføre nullmoms for elektroniske tidsskrift, men innfører en rekke kriterier.

Må ha fysisk versjon

Nullmomsen blir knyttet opp mot kriteriene de trykte tidsskriftenes har for fritak, og ikke kriteriene til de digitale nyhetsmediene.

Mange har fryktet at dette betyr at man må publisere den elektroniske utgaven som en pdf-fil for å få fritak. Dette avviser Skattedirektoratet og påpeker at den elektroniske utgaven ikke behøver å være identisk med den trykte utgaven.

De foreslår likevel en rekke andre kriterier:

  • Må ha en trykket/fysisk utgave av tidsskriftet som oppfyller fritaks-kriteriene for trykte tidsskrift (se faktaboks)
  • Må ha samme «utgivingsplan» som det trykte tidsskriftet
  • Må følge de tradisjonelle kjennetegnene på et tidsskrift ved å ha periodiske utgivelser etter en fast plan
  • Må nummerere utgavene
  • Må være en «dokumentfil» basert på bare tekst og stillbilder, ikke video og lyd

I notatet skriver Skattedirektoratet at de er i tvil om disse vilkårene vil gjøre det vanskeligere å ta i bruk «enkelte aktuelle eller framtidige plattformer og distribusjonsteknologi.»

– Alt annet enn framtidsrettet

Det er Fagpressen tydelig på at vilkårene vil bidra til. De er svært kritiske til at momsfritaket er knyttet til at man også har en trykket utgave.

– Det er alt annet enn framtidsrettet og vil neppe stimulere til innovasjon og nyskapning, skriver Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen i sin høringsuttalelse.

Fagpressen tror derimot det kan føre til at mediene vil fortsette å holde fast ved, eventuelt (gjen-)innføre foreldede og ressurskrevende måter å lage journalistikk på.

De mener videre at det ikke kan kreves at den elektroniske og trykte utgaven skal ha samme utgivelsesplan.

– Det vil være det samme som å kneble en elektronisk utgave av et tidsskrift, å kreve at det skal ha samme utgivelsesplan som den trykte utgaven, skriver han.

Fagpressen mener dette vil føre til at for eksempel Kommunal Rapport ikke kan publisere en nasjonal nyhet på sine digitale plattformer innimellom utgivelsene til den trykte utgaven.

Fra en annen tid

Norsk Journalistlag er heller ikke nådig i sin høringsuttalelse:

– NJs prinsipale standpunkt til Skattedirektoratets forslag er at skillet som skapes mellom «Elektroniske nyheitstenester» og «Elektroniske tidsskrift» hører hjemme i en annen tid - med en annen teknologi.

Videre skriver NJ:

«Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom at direktoratet ser ut til å tolke nyhetsbegrepet som avgrenset til hendelsesnyheter som dekkes løpende på nett, i aviser radio eller tv, og ikke omfatter nyheter som publiseres i tidsskifter, magasiner eller fagpresse. Denne delen av mediebransjen har vært gjennom den samme teknologiske utviklingen som resten av bransjen de siste tjue årene.

Journalistlaget påpeker videre at gjennom samspillet mellom elektroniske og trykte utgaver har en rekke tidsskrifter, fagblader og magasiner vært med på å prege nyhetsbildet de senere årene, med saker som i mange tilfeller er plukket opp av massemediene. Det trekkes også fram at flere fagblader har vært med i kampen om SKUP-prisen.

I forlengelsen av dette mener NJ at premisset om at det må eksistere en trykt utgave av publikasjonen for at fritak for merverdiavgift skal inntreffe, må fjernes.

Moms på lyd og video

Skattedirektoratet argumenterer med at publikasjoner med lyd og video faller utenfor momsfritaket fordi dette fritaket skal samsvare så mye som mulig med fritaket for trykte tidsskrift.

– Fagpressen mener det er et helt nødvendig at et slikt vilkår om bruk av stillbilder, og en kategorisk utelukkelse av bruk av levende bilder, må utgå. Et slik krav er i grunnleggende strid med hvordan både mediebransjen og det enkelte elektroniske medium opererer, skriver Fagpressen i sin uttalelse.

– Det er skuffende at forslaget ikke er fremtidsrettet, slik regjeringen sier at mediepolitikken skal være. Her må det kraftige forbedringer til. Fritak knyttes til papirutgivelse, og kriteriene som foreslås vil i praksis umuliggjøre moderne digitale utgaver og innovasjon, skriver administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening Randi S. Øgrey i en pressemelding.

– Det digitale mediesamfunnet kjennetegnes av levende bilder og tekster som oppdateres i takt med endringene i saksforholdene som journalistikken omhandler. Disse endringene følger naturlig nok ikke utgivelsesplanene til de trykte mediene, skriver NJ i sin uttalelse.