Om snaut 14 måneder skal et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet legge fram sin innstilling om ansvarsbestemmelsene for ytringer i mediene. Hensikten er å fylle tomrommene som dukket opp i kjølvannet av digitaliseringen og svare på utfordringene som følger med den voldsomme utvidelsen av ytringsrommet.
Behovet har vært påpekt lenge, også av pressens organisasjoner. Likevel er det en fordel at det tok tid før utvalget ble nedsatt.
Erfaringsmaterialet utvalget kan bygge på, er langt rikere enn for bare et par år siden. Dermed er faren for moralsk panikk i møtet med det kaotiske nettet, langt mindre enn for kort tid siden.
Ganske nylig hersket forargelse og fordømmelse i elitenes og politikernes møte med nye medier. Men gradvis vokser forståelsen av at sosiale medier gir enkeltmennesket nye muligheter til å nå ut med sine ideer, synspunkter og kreative evner.
Denne omveltningen har omkostninger. Krenkelser av personvernet og privatlivets fred, sjikane og hets mot enkeltpersoner og grupper, forekommer. Samfunnsdebatten på nett er ofte grunn og ser ofte ut som den forsterker motsetninger, heller enn til å finne løsninger. Samtidig har medieforskeren Eli Skogerbø (og Marte Winsvold) avdekket at skremmebildet mange har viftet med for å advare mot nettdebatten, ikke har hold i virkeligheten.
For oss som har jobbet med nettet noen år, er det påfallende at departementet nedsetter et utvalg der kompetansen på nye medier er såpass fraværende. Skogerbø fikk heldigvis plass, vi får håpe de andre er ferdig med å ryste på hodet og klare for nye svar på nye utfordringer.
Når alle kan publisere, må hver og en ta ansvar. Uansett hvordan man mener nettaviser eller bloggverter skjøtter sitt oppdrag, vil utvalget forhåpentlig understreke ansvaret den enkelte har for sine egne ytringer, enten de publiseres på en blogg, på Twitter eller i den lokale nettavisas kommentarfelt.
Målt opp mot volumet og temperaturen i nettsamtalen, er det ganske langt mellom de virkelig alvorlige overgrepene. Det kan tyde på at folk flest ikke er fullt så fæle som noen vil ha det til og at selv de mangelfulle systemene nettmediene har for å begrense skadene, virker et godt stykke på vei.
Utvalget bør legge død forestillingen om at ytringsfrihetens kostnader og skavanker kan reguleres bort.
