OMLEGGING AV POSTEN:
– For oss handler det rett og slett om å overleve

– Neste år er vi hundre år, vi er veldig spent på om det går, sier Irene Røkke, markedsansvarlig i avisa Frostingen på Frosta i Trøndelag.

Frostingen leverer alle aviser med Posten i dag. Samferdselsdepartementet foreslo i vår å kutte utlevering av post fra 5 til 2,5 dager i uka. Røkke og ansvarlig redaktør Janne Hopmo er bekymret for at det vil gjøre det vanskelig å drive avisa sånn som de gjør i dag.

– For oss handler det rett og slett om å overleve. Det skal ikke velte så mange bein før det går galt, fordi vi har så få å stå på, sier Hopmo.

Journalisten møter dem i deres lokaler i Frosta sentrum, som ligger cirka en times kjøretur nord for Trondheim.

Avisa har fem ansatte, tre av dem i 80 prosent stilling. De har en skrivende redaktør, to journalister, en grafiker og en markedsansvarlig, og ingen konsern i ryggen. Frostingen har et opplag på 1658 aviser, med 80 prosent dekningsgrad på husstandene i Frosta kommune og 50 prosent i nabobygda Åsen.

Miste inntekter

I 2016 gikk Posten fra å levere seks dager til fem dager i uka. Argumentene for denne omleggingen, og en mulig omlegging framover, er nedgangen i post som sendes rundt om i landet.

– Vi har allerede blitt påvirket av at de ikke går postbud på lørdager. Det har ikke noe å si for de leserne våre som bor i nærheten, men det gjør at avisa kan bli mange dager forsinket for dem som bor i for eksempel Oslo, sier Hopmo.

Frostingen kommer ut hver torsdag. Før Posten sluttet å levere på lørdager, fikk folk i resten av landet avisa på fredager.

– Nå hender det at de ikke får den før over helga, da blir det litt surt, sier Hopmo.

I forslaget fra samferdselsdepartementet, som ble lagt ut på høring i vår, foreslås det at Posten skal levere to dager den ene uka og tre dager den neste, slik at ett postbud kan betjene to postruter.

Frostingen er bekymret for at dette vil føre til at avisa kommer enda treigere fram til leserne. Det vil også bety at avisa vil komme forskjellige ukedager annen hver uke, også for de leserne som bor i nærområdet.

Dette tror de fører til at flere sier opp avisa, men også at de mister annonseinntekter. I dag er det vanlig at annonsørene reklamerer i avisa om gode tilbud de har i butikkene på fredager og lørdager.

– Vi vil få færre annonsekunder hvis avisa kommer ut fredag ettermiddag istedenfor torsdag morgen, sier Røkke.

– Økonomisk nedtur med nett

Frostingen publiserer i dag fortløpende på nett, i tillegg til papirutgaven som kommer hver torsdag. Årsaken til at mange politikere ønsker en omlegging av Posten, er at mer av brevutveksling skjer digitalt. Frostingen har ikke tro på at nettavisa vil være løsningen for deres lesere.

– Hvis Posten bare skal levere annen hver dag, blir vi jo mer tvunget over på nett. Det vil bli en økonomisk nedtur tror jeg, fordi leserne våre stort sett ikke ønsker å være på nett, sier Røkke.

– Tvinger de igjennom dette og økonomien går dårligere, må vi innskrenke staben, og da vil vi få et dårlige tilbud samtidig som vi prøver å få flere lesere. Det rimer jo ikke, fortsetter hun.

Hopmo og Røkke ser ikke noe klart alternativ for å distribuere lokalavisa hvis de ikke er fornøyde med Posten. De mener at det blir for dyrt å bruke private budtjenestene, i tillegg til at de ikke kjører ut til de mest avsidesliggende områdene.

Hopmo mener Posten bør fortsette å fungere som før, slik at tilbudet vil bli like godt for alle, uansett hvor man bor i landet.

– Før skulle Posten gå med post, nå skal de gå med overskudd. Det er ikke noe tjenestetilbud lengre, det skal være økonomi i det, sier hun.

– Svært alvorlig

– Dette er potensielt svært alvorlig for mange aviser, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– For 15 prosent av landets husstander finnes det i dag ingen alternativ til Posten. Det betyr cirka 140-150.000 avisabonnenter, fortsetter han.

Wisted er bekymret for forslaget fra samferdselsdepartementet om å nedskalere postutlevering, som var på høring i april. Han mener at bransjen ikke har økonomi til å løse utfordringen dette vil skape alene.

– Selv om resultatene for bransjen er blitt bedre, skjer det først og fremst på grunn av kostnadskutt og salg av digitale abonnenter. Det betyr ikke at utfordringene er borte. Det er ikke rom for å bruke store økte ressurser på distribusjon, sier han.

Wisted legger vekt på at annonseinntektene er sterkt under press. Han deler Frostingens bekymringer om både tap av abonnenter, i tillegg til annonseinntekter.

– Ansvar gjennom Grunnloven

– Aviser som Frostingen er i enda større grad avhengig av papirutgaven enn andre. De har ikke de digitale musklene som større aviser og et konsern har, sier Wisted.

– Hvorfor skal det være statens oppgave å distribuere aviser?

– Staten har gjennom Grunnlovens paragraf 100 ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Forslaget om å legge om Posten har vært for dårlig utredet med tanke på den demokratiske rollen mediene har, sier han.

– Kan man ikke opplyse folket uten papiravisa?

– Jo, for all del. De digitale abonnementene øker kraftig, og har gjort det på kort tid. Men likevel er det mange brukere som vil ha avisa på papir, og det må avisene ta hensyn til. Det handler ikke om at vi ikke kan lage avis uten papir, men at vi er i en mellomfase mellom overgangen fra papir til digital, avslutter han.