Derfor skal vi utelate detaljene

KOMMENTAR: Robin Williams død er en påminnelse om hvorfor vi bør utelate detaljer rundt kjendisselvmord.

Publisert Sist oppdatert

23. september 2005 hoppet to 14 år gamle jenter fra 17. etasje i en boligblokk utenfor Paris. Da mediene skulle beskrive selvmordspakten ble det brukt titler som «Smilte da de hoppet i døden». Det ble beskrevet som at de endelig fikk fred.

Farlig glorifisering

Etter at Robin Williams tok sitt liv natt til mandag, postet The Academy of Motion Picture Arts & Sciences et bilde fra Disney-filmen Aladdin der Williams lånte stemme og karakter til ånden Genie. «Genie, you’re free» var teksten som fulgte bildet. Twittermeldingen er så langt retvitret 320.000 ganger.

Eksemplene har klare fellestrekk: de bidrar til glorifisering av selvmord og viser nettopp en type selvmordsomtale som kan være farlig fordi det kan føre til at flere personer tar sitt liv. Særlig er unge personer utsatt og spesielt kjendisselvmord kan medføre økt frekvens av selvmord i befolkningen.

For mange detaljer

At det var mistanke om selvmord da den 63 år gamle skuespilleren ble funnet død, er definitivt en opplysning som offentligheten har krav på å få vite. Norske medier var også raskt ute og videreformidlet opplysningene som kom fra en offisiell kilde - sheriffen i Marin County. De første timene var norske medier forsiktige med å bringe for mange detaljer rundt dødsfallet. Noen fjernet opplysninger som først ble publisert.

Men så, etter pressekonferansen holdt av politiet tirsdag kveld norsk tid, økte detaljgraden betraktelig. Vi har fått langt flere detaljer rundt skuespillerens selvmordsmetode enn vi har behov for. Adjektivene har vært for mange. Amerikanske, og britiske medier har gått mye lenger. Onsdag advarte den britiske hjelpeorganisasjonen Samaritans mot detaljert og ukritisk omtale av dødsfallet til Williams. De kontaktet også flere medier - blant annet The Sun som vinklet førstesidene sine på detaljer rundt selvmordet. Detaljene er også lette å finne ved søk på nettet. I pressemeldingen fra det lokale politiet går man ekstremt detaljert til verks. Det betyr ikke at norske medier trenger å rapportere alt som finnes der ute.

Etikk

I Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.9 heter det «Vær Varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Verdens helseorganisasjon har i samarbeid med International Association for Suicide Prevention utformet råd til medier om hvordan selvmord bør omtales. Det aller mest sentrale rådet går på metode. Derfor ble det også tatt inn i ordlyden i Vær varsom-plakaten i 2006 da den gamle hovedregelen om å ikke omtale selvmord, ble fjernet.

6 råd

Her er noen flere råd som er relevante i sammenheng med kjendisselvmord:

• Ikke glorifiser selvmordet, og unngå formuleringer som han eller hun «lyktes med å ta sitt eget liv». Bruk formuleringen «fullført» selvmord istedenfor «vellykket» selvmord. Fokuser heller på de problemene som kan ha utløst selvmordshandlingen og de problemer et slikt dødsfall skaper for de etterlatte. Legg vekt på alternative løsninger på problemene.

• Vær særlig forsiktig ved omtale av kjendisselvmord. Å glorifisere en kjent persons død kan gi inntrykk av at samfunnet anerkjenner selvmord som en utvei. Faren for imiterende atferd er nemlig ekstra stor når berømte artister, politikere eller andre kjente personer tar sitt liv.

• Ikke framstill selvmordet som en mystisk handling begått av en sunn og velfungerende person. Selvmord har ofte nær sammenheng med psykiske lidelser.

• Vær varsom med å forenkle bakgrunnen for selvmordet. Selvmord er aldri utløst av en enkelt faktor.

• Selvmordsomtale bør være nøktern og ikke sensasjonspreget. Unngå dramatiske detaljer og ta bare med relevante opplysninger. Presenter selvmordet mest mulig skånsomt og ta hensyn til dette i tittelbruk, introer etc.

• Ta med informasjon om hvordan man kan få hjelp eller skaffe hjelp ved selvmordsfare og risikofaktorer man bør være oppmerksom på. Det kan være nyttig å samarbeide med fagfolk om presentasjon av fakta i forbindelse med selvmord.

Veiledning

Flere amerikanske medier har i forbindelse med omtale av Robin Williams død publisert råd om hvor deprimerte personer kan søke hjelp dersom de har selvmordstanker. Vanligvis pleier norske medier å være flinke til dette. Men i forbindelse med denne saken ser det ut til å ha blitt avglemt. 

Her finner du Norsk Presseforbunds veileder til omtale av selvmord. Helt til slutt finner du kontaktinfo til diverse hjelpetilbud som kan legges inn i en «her får du hjelp»-faktasak.

Her er rådene fra den frivillige britiske hjelpeorganisasjonen Samaritans. 

Motvekt til nettet

Mens redaktørstyrte medier har etiske regler på dette området, er det fritt fram på internett forøvrig. Nasjonale og internasjonale organisasjoner som forsøker å forebygge selvmord, jobber kontinuerlig for å bekjempe nettsteder som har forherliger og oppfordrer til selvmord. De har blant annet inngått avtale med Google og Facebook og andre store aktører. Googler du ordet selvmord, får du derfor opp lenker til hjelpeapparatet svært sentralt. Facebook har lansert en tjeneste der brukere kan melde fra om suicidale personer. Dette skjedde etter flere tragiske hendelser der facebook-medlemmer først hadde varslet selvmord på facebook og deretter tatt sitt liv.

Internett er umulig å kontrollere helt. Derfor er det ekstra viktig at tradisjonelle og redigerte medier opptrer som en ansvarlig motvekt mot uheldig selvmordsomtale på nettet. Og derfor må vi passe oss for at det ikke tar av med detaljer og adjektiver - selv om de finnes der ute. 

«Stupid act»

Da Nirvana-vokalist Kurt Cobain døde i 1994, trolig som følge av selvmord, fryktet fagfolk en økning i selvmord blant ung, sårbare fans i kjølvannet av dødsfallet. Da samarbeidet familien til musikeren om å få ut budskapet «a great musician, but a stupid act».

Robin Williams kones bønn bare noen timer etter dødsfallet var at folk skulle legge vekt på det skuespilleren oppnådde gjennom sin karriere og ikke på omstendighetene rundt dødsfallet. Det bør være en effektiv medisin mot detalj-epidemien.

Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun var med i utvalget som bidro til revidering av VVP punkt 4.9 i 2005, og har seinere skrevet boka «Fra tabu til tema» om pressens omtale av selvmord.

Powered by Labrador CMS