Blåser i Kongo
Norske medier har vært uinteressert i Kongo-krigen, en av vår tids største humanitære katastrofer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
– Den manglende identifikasjonsfaktoren går igjen i journalistenes egen forklaring på hvorfor Kongo-konflikten er blitt såpass lite dekket i norske medier, forteller Ragni Enerhaug. Som i masteroppgaven «Den gløymde krigen. Ei studie av nyheitsdekkinga av DR Kongo 2007-2008» har tatt for seg nettopp kommentarartikler og deres forsøk på å forklare hvorfor dekningen er blitt slik den er i norske medier.
– Foruten de nevnte faktorene trekkes gjerne også økonomiske hensyn og høyrisikostatus fram som årsaker til at norske redaksjoner bare sporadisk har omtalt Kongo-krigen. Derfor er det interessant å registrere at argumentene om økonomi og Kongo som et utilgjengelig og vanskelig land å forklare synes å forsvinne når det gjelder saken med Moland og French, kommenterer Enerhaug.
Bare Gaza
I sin masteroppgave har hun gått igjennom artikkelarkivet til Retriever i perioden 2007-2008, for å se nærmere på dekningen av Kongo-krigen, som i disse årene opplevde en opptrapping. Denne utviklingen reflekteres imidlertid i liten grad i norske medier.
– Til tross for at det i denne perioden ikke var så mange andre kriser som konkurrerte om medienes oppmerksomhet, forble interessen for Kongo liten. Og når Gaza-konflikten blusset opp, forsvant Kongo helt fra nyhetsbildet, forteller Enerhaug.
Ingen effekt
Journalistens eget Retriever-søk for 2009 på henholdsvis «Kongo og krig/konflikt», «Kongo og Moland» samt «Kongo og French» forteller også sitt klare språk. Mens Moland påtreffes 14.241 ganger og French gir 13.031 treff fra mai og ut året, stopper et søk på krig eller konflikt for hele kalenderåret på 1858.
– Da Moland/French-saken dukket opp, tenkte jeg at det kanskje ville resultere i flere artikler om krigen i Kongo. Men noen slik effekt har jeg vel egentlig ikke klart å registrere.
