Dagsavisen posisjonerer seg for fremtiden. Samtidig som redaksjonen reduseres med 20 prosent, skal innholdsmengden opprettholdes. Det krever at de ansatte løper fortere. Foto: Martin Huseby Jensen
Fristen for å søke sluttpakker ute i Dagsavisen
Samtidig som sjefen leter etter investorer har ansatte søkt om sluttpakker. Stusselige sluttpakker sier klubblederen som frykter oppsigelser.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det kom brått på medlemmene i redaksjonsklubben i Dagsavisen at de måtte kutte ti millioner kroner. De visste kuttene ville komme, men ikke ti millioner. De hadde begynt å se på hvordan man kunne redusere kostnadene med to millioner. Så ble det femdoblet.
Fredag gikk fristen for å søke sluttpakker ut. Klubbleder Espen H. Rusdal vet så langt ikke hvor mange som har søkt. Han venter på tall fra ledelsen. Dessuten har klubbstyret henvist individuelle medlemmer til NJ sentralt slik at de kan søke råd her og ikke hos sine daglige kolleger. På den måten forsøker de å redusere press den ene eller andre veien.
Sluttpakker for folk med jobb
Sluttpakkene er ikke stort å juble for heller, mener Rusdal. Han omtaler dem som stusselige.
– De virker konstruert for folk som har jobb å gå til, og det er det ikke mange i vår bransje som har. Pakkene burde opplagt vært bedre og vi frykter at nedbemanningen ikke vil være basert på et hundre prosent frivillighet.
Etter det Journalisten kjenner til får de som har jobbet kortere enn ti år i avisen fem måneder, som inkluderer tre måneders oppsigelsestid. De med lenger ansiennitet får sju måneder inkludert seks måneders oppsigelsestid.
Dagsavisen skal restruktureres. Ti stillinger skal kuttes og de resterende skal omplasseres. Ifølge Rusdal er det slik at kuttene tilsvarer 20 prosent av redaksjonen. Det oppleves som dramatisk og kolleger har grått. Mange av dem har arbeidet en mannsalder i avisen. Nå må de løpe mer, for produktet skal være av samme kaliber som i dag.
Dagsavisen er ikke fremmed for kutt. I 2014 gikk det ut tilbud om AFP til ansatte i Dagsavisen og Vårt Land. I 2009 kuttet Dagsavisen ti stillinger, tre av disse i redaksjonen. Da gikk de ansatte med på ei uke uten lønn. I 2001 kuttet Dagsavisen 15 millioner kroner, da hadde avisens opplag falt under 40.000 eksemplarer.
Annonse
Viktig å betale regningene
Publisher Eirik Hoff Lysholm forklarer at det var annonseinngangen som gjorde at kuttene ble oppjustert fra to millioner kroner. Han presiserer samtidig at de ti kostnadsmillionene som skal tas over to år.
Selv er Lysholm midt i emisjonsarbeid og på jakt etter investorer til Dagsavisen. Kostnadsprosessen ledes av direktør Nina Kordahl og utviklingsredaktør Lars West Johnsen. Ledergruppen møtes onsdag for å gå gjennom de søknadene om sluttpakker som er kommet inn, og derfor er det for tidlig for Lysholm å si noe mer om antall søkere.
Også toppsjefen erkjenner at medarbeiderne må løpe fortere enn de så langt har gjort. Prioriteringene har de vært tydelige på fra ledelsens side, forklarer han. Det skal produseres innhold fra nasjonale og internasjonale hendelser som passer i et mediehus som gir ut fire lokalt versjonerte aviser. Samt at det også er behov for innhold til å styrke de lokale digitale posisjonene. Ut fra det må mediehuset prioritere.
En annen måte å styrke Dagsavisen på er stoffsamarbeid. Det handler om å gi fullverdig papiravis til dem som er villig til å betale for den.
– En viktig del av å forsvare posisjonen vår er å kunne betale regningene våre.
Dagsavisen hadde i fjor et driftsoverskudd på 1,8 millioner kroner, mot et driftsunderskudd i 2014 på 238.000.