Jens Barland ser nye modeller som utfordrer journalistikkens levekår

– Det er ende på dette, men vi ser den ikke ennå, sier førsteammanuensis Jens Barland ved NTNU når vi spør hvor lenge han tror det blir kuttet i redaksjonene. Han arbeidet selv i Aftenposten i perioden 2005 til 2009. I dag er han akademiker med medieinnovasjon og medieledelse som spesialfelt.

Barland sier at det at Aftenposten kutter 40 årsverk i redaksjonen har to sider. Den ene er at det finnes måter å kunne jobbe journalistisk innenfor de rammene som står, gjennom blant annet utveksling, syndikalisering og roboter. Men, sier han, selvfølgelig kommer publikum og redaksjonene til å merke kutt av en slik størrelse.

LES OGSÅ: Aftenposten må kutte 40 årsverk

– Jeg antar Aftenposten har samme ambisjon som tidligere. Å være viktig og best på noen felt. Det er mange år siden Aftenposten var en altomfattende avis.

Han viser til at Aftenposten har vært gjennom mange runder med kutt og strategiendringer i håp om å finne beste mulige løsning. Nå forventer han en ny runde med strategiplaner, noe Barland mener er logisk.

Usikker på når kuttene slutter

– Man kan alltid få mer ut av pengene, men 40 medarbeidere går utover kapasiteten. Det blir en balansekunst å gjøre dette på en slik måte at flest mulig lesere blir med videre, samtidig som nye abonnenter rekrutteres.

Han sier at det ikke er enkelt å peke på et punkt hvor man har kuttet seg til fant. Verden er ikke en linjær framskrivning, sier han når vi spør. Å brødfø et par journalister på et lite nisjenettsted viser seg å være en forretningsmodell. Dette endrer ligningen. Og på den måten øker journalistikkens kapasitet. Aftenposten og de andre store mediehusene har for mye historisk balast til at de bare kan starte om igjen med blanke ark.

Større utfordringer blir det også for de tradisjonelle mediehusene når nye forretningsmodeller slår til. Barland peker på to trender som for alvor kommer til å gjøre situasjonen verre.

Nisjer basert på reklame

Innholdsmarkedsføringen som kommersielle foretak bedriver, og som ikke har med journalistikk å gjøre, vil svekke inntektene ytterligere. Alle kommersielle aktører som ønsker å være til stede på nett arbeider med dette nå. Som DNB og Tine. De lager innhold som tar av den tilmålte tiden folk bruker på nett, fordi innholdet de lager er godt og engasjerende. Og disse nedbemanner ikke.

En annen ny forretningsmodell er å sette sammen et tematisk nettsted hvor innholdet består av innholdsmarkedsføring som hentes inn globalt, oversettes og viderebringer innhodet. Og som komplimenteres med programmatisk reklame. Tematiske nisjenettsteder som ikke er journalistikk, men som samtidig utfordrer journalistikken.

– Når disse modellene begynner å virke kan det bli krevende å lage kostbar journalistikk.

Kan føre til sammenslåinger

Inntektssvikten fra annonsører vil tvinge fram enda mer drastiske grep, mener Erik Wilberg

som er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI campus Bergen.

– Papiravisene vil komme ut med lavere frekvens. Vi vil også se at flere redaksjoner vil bli slått sammen. I Schibsted ligger både Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad klare for hogg. Polaris vil ha litt større problemer med å slå sammen Adresseavisen med andre mediehus i sitt konsern, sier Wilberg til NTB.