Finanskrisen truer mediemangfoldet

Den dramatiske situasjonen i annonsemarkedet kan skape et smalere mediebilde.

Publisert Sist oppdatert

Den økonomiske nedturen kan resultere i en avskalling fra det mediemangfoldet vi har i dag, spår Mediacom-sjef Ruben Søgaard.

Bortskjemte nordmenn

Mediebyrålederen mener mangfoldet vi har i dag setter nordmenn i en veldig privilegert situasjon sammenlignet med utbudet i mange andre land. Men nedturen har ikke virkelig truffet oss i Norge ennå. Når det skjer, kan det få store konsekvenser for medielandskapet, hevder Søgaard overfor Journalisten.

– Det var fortsatt annonsevekst i oktober og november. Det er ingen som virkelig har merket det på kroppen ennå av de store mediehusene. Den kommer til å treffe oss i første kvartal. Da kommer vi til å se en situasjon hvor få annonsører vil forplikte seg for et helt år av gangen som nå, men heller avvente fra kvartal til kvartal. Mediene kommer ikke til å ha de samme garantiene lenger, sier han.

Bunnen falt ut av markedet

Salgsdirektør Ole Johan Sjaastad i Dagens Næringsliv (DN) avis, sier at DN, som de fleste andre norske mediehus, sliter i de konjunkturavhengige delene av markedet som stilling og eiendom, men at merkevaremarkedet gjør det relativt bra foreløpig.

Det går rykter om at bunnen bare falt ut av annonsemarkedet da bankkrisen eksploderte i høst?

– Det er sant at bunnen falt ut av markedet, men ikke målt mot fjoråret i merkevareannonsering. Det var først på høsten at dette traff, så vi vet ikke hvordan ting utvikler seg til neste år. Spørsmålet er hvordan merkevare utvikler seg når realøkonomien rammes.

DN øker prisene

DN vurderer å sette opp annonseprisene for neste år både på nett og papir fordi avisen kan vise til god vekst i opplags- og lesertall, og trafikkvekst på nett.

– Vi har hatt en voldsom trafikkvekst på nett. Det gir rom for å justere noe opp på faste elementer. På nett er det fremdeles brukbare tider. Annonsørene leter etter målbare løsninger og da er nett konkurransedyktig, sier Sven Erik Brunvoll, markedsdirektør i DN nye medier.

Men Søgaard stiller seg svært skeptisk til disse varslede prisøkningene. Han mener det er én ting at opplag og lesertall går opp for avisen, men samtidig er spørsmålet hvor mye penger annonsørene har å bruke. Deler av annonsørmassen deres er jo ekstra hardt rammet av krisen, presiserer han.

– Jeg tror både trykte aviser og noen norske nettaviser vil få det tøft neste år. Norske nettmedier kommer til å slite på grunn av måten de har bygd opp forretningsmodellen sin: De har ikke klart å dokumentere effekt godt nok. Ting har gått av seg selv og ikke så langt har ikke nettavisene behøvd å fokusere så mye på effekt, det vil endre seg nå, sier Søgaard, og legger til at nettavisene sånn sett er litt offer for sin egen suksess.

Aftenposten utsatt

Henrik Schultz, medieanalytiker og ekspert på det nordiske mediemarkedet, spår at finanskrisen vil føre til færre og større medieorganisasjoner. På kort sikt tror han spesielt journalistiske produkter som er veldig avhengige av både abonnement og rubrikk, som Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Svenska Dagbladet (SVD), vil slite.

– Halv- og helnasjonale «seriøse aviser», såkalte broadsheets med stor tyngde på ukedagene, vil få det tøft. Jeg ser for meg at Aftenposten papir er dømt til neste null inntjening i årene fremover. Utgiverne vil måtte spørre seg hva faen de skal gjøre med disse avisene, hvilken forretningsmodell de skal legge seg på, sier han, og mener å gå ned i antall utgivelsesdager eller la papirproduktene bli gratis, kan være løsninger som vil bli vurdert.

Powered by Labrador CMS