Utvalg: Statens eierskap i NRK bør endres for å skape større avstand

Knut Olav Åmås har siden september 2015 ledet Mediemangfoldsutvalget, i dag presenteres den endelige rapporten fra utvalget. Etter ett år, 5 måneder og 17 dager er utvidet momsfritak og ny eierstruktur for NRK blant hovedpunktene i en enstemmig rapport.

Åmås poengterte at det ikke er noen dissens i utvalget og at medlemmene samlet står bak anbefalingene.

Her kan du lese hele rapporten

NRK-stiftelse

Utvalget foreslår at NRK overføres til en stiftelse.

«Mediemangfoldsutvalget mener det er prinsipielt viktig å understreke NRKs redaksjonelle selvstendighet. Statens direkte eierskap til NKR AS innebærer en potensiell risiko, for eksempel i et annet samfunnsklima og en mindre fredelig politisk situasjon, for rollekonflikter og svekkelse av den redaksjonelle selvstendigheten. Størst mulig formell avstand mellom utøvende poltiikere og styringen av NRK vil styre NRKs uavhengighet.» skriver utvalget og foreslår at NRK AS overføres til en stiftelsen.

Hvem som skal styre denne stiftelsen mener de bør velges av Stortinget. Styreleder og styremedlemmer skal ikke være aktive politikere, mener utvalget.

«Hovedoppgaven til styret vil være å velge styret til NRK AS og fungere som generalforsamling for selskapet. Utvalget antar at å overføre eierskapet til NRK til en stiftelse prinsipielt vil styre NRKs uavhengighet av myndighetene.»

Større avstand

– I motsetning til departementet foreslår vi at eierskapet bør overføres til selvstendig stiftelse fordi det gir større avstand til eierne og gir NRK større uavhengighet av myndighetene. Dette er ikke noe problem i dag, men styringsklimaet kan endre seg, sa Åmås da han presenterte forslagene.

Han sa videre at utvalget mener at de to anbefalte modellene til Rimmereid-utvalget, NRK-bidrag og NRK-avgift, er best.

– Forslaget om at en stiftelse skal eie NRK er veldig bra. Forslaget skaper armlengdes avstand til politikerne, sier NRKJ-leder Richard Aune til Journalisten.

– Dette er et veldig bra arbeid. Jeg tror vi lar pressekonferansen gå før jeg kommenterer, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK kort.

Schibsteds Torry Pedersen er særlig fornøyd med forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift.

– Det sikrer en armlengdes avstand til politikerne, og det belønner de med flest journalistiske hjemler, sier Pedersen som er styreleder for Schibsteds regionaviser og inntil i år var sjefredaktør i VG. Ellers er Pedersen mest opptatt av kommersielle breddemedier.

– Vi må ha sterke kommersielle medier ved siden av NRK.

At utvalget ikke foreslår endringer rundt bruken av det som i dag hentes inn gjennom NRK-lisensen, er han skuffet over.

– Jeg hadde ønsket meg mer rundt det. Der opplever jeg at utvalget stenger døra. Jeg er ikke sikker på om det er det klokeste, sier Pedersen.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande er fornøyd med forslagene.

– Det høres veldig fornuftig ut og er i tråd med hva Arbeiderpartiets utvalg har foreslått. Vi hadde håpet på at det var tatt med i stortingsmeldingen om NRK. Det ble også berørt i store allmennkringkastingsforliket vi hadde i fjor hvor flertallet ønsket det skulle utredes. Jeg mener det er blitt enda mer aktuelt med tiden da vi ser pressefriheten er truet i en rekke land. Det er viktig at vi fra norsk side signaliserer tydelig og armlengdes avstand mellom regjering og allmennkringkaster, sier Grande.

Opp mot 1 milliard

Utvalget foreslår en rekke endringer i støtteordningene og mediepolitikken og har anslått at de nye tiltakene vil koste mellom 743 og 843 millioner kroner per år. For enkelte mediehus representerer forslagene en avkortining i pressestøtten. Utvalgsmedlemmene mener at mediene bør få:

* Momsfritak på alle nyhets- og aktualitetsmedier. Og at også salg av enkeltartikler omfattes av momsfritaket.

* Et tidsavgrenset fritak fra arbeidsgiveravgiften som omfatter nyhetsbaserte norske medieselskap.

* At produksjonstilskuddet blir videreført, men med flere justeringer.

○ Lokale medier får økt minstetilskudd på 750.000 kroner. For nordnorske medier økes beløpet til 1,3 millioner.

○ Tilskuddsordninger for nr. 2-aviser i storbyene (ikke de riksdekkende meningsbærende avisene) blir erstattet av satsene for lokale nr. 2-aviser. Endringen blir faset over fire år.

○ Taket for pressestøtte blir redusert til 27 prosent av mottakernes driftskostnader. Endringen fases over fire år.

– Vi ba om 1 million kroner, men 750.000 er også veldig bra. Vårt poeng er at det får frigjort diskusjonen om utgavebegrepet, sier LLA-styreleder Roar Osmundsen til Journalisten.

Nye tilskuddsordninger

I tillegg foreslår utvalget tre nye tilskuddsordninger:

* Tilskuddsordning for nyhetsmedier på 30 millioner kroner i året.

* En tilskuddsordning som skal stimulere samfunnsviktig journalistikk på 20 millioner kroner i året.

* En tilskuddsordning for nyhetsmedier som er gratis for brukerne på 20 millioner kroner.

– Det er veldig spennende innspill. Vi har vært kritisk til at regjeringen ikke sørget for at nullmomsen ikke omfatter dybdejournalistikk og enkeltartikler. Vi ønsker å utvide produksjonstilskuddet ved å både øke potten og heve minstesatsene. Vi ønsker også å etablere ordninger som kan fremme innovasjon. Det utvalget foreslår her er på linje med det, sier Arild Grande.

Flere mangfoldsaspekter

– Det er tre aspekter ved mangfoldet: Avsendermangfoldet, de som produserer og eier mediehusene. Innholdsmangfoldet, det kvalitative og kvantitative i mediene. Og bruksmangfoldet, den faktiske bruken av mediemangfold, som er preget av mer polarisering i dag. Vi legger mest vekt på bruksmangfoldet, forklarte utvalgsleder Åmås under presentasjonen.

Han poengterte at felles for tiltakene er at de er tidsbegrenset, og at de bør evalueres før de videreføres.

I alt foreslår utvalget å øke mediestøtten med mellom 743 og 843 millioner kroner. Bare fritaket av arbeidsgiveravgift for nyhetmedier vil ha en økonomisk effekt på mellom 500 og 600 millioner kroner.

– Dette er det mest kostnadskrevende forslaget vårt. Men det vil gagne alle medier.

LES OGSÅ: Mediene vil slippe å betale over 500 millioner kroner årlig i arbeidsgiveravgift

– Har tatt seg god råd

Under presentasjonen sa kulturminister Linda Hofstad Helleland dette om veien videre:

– Jeg syns utvalget har tatt seg god råd, det må jeg bare få si. Kostnadsberegningen er på 743-843 millioner kroner. Hvert år. De har ikke prioritert så mye mellom de kostnadskrevende tiltakene. Så de ønsker at her skal politikerne komme på banen. Nå skal vi gå gjennom dette og legge det fram for Stortinget, sa Helleland.

Hun understreket at det er nødvendig med en grundig høring med frist på 3 måneder, og at det er opplagt at stortingsmeldingen ikke legges fram for Stortinget før sommeren.

Helleland sa videre at det beste vernet mot falske nyheter er et mangfold av medier av god kvalitet som befolkingen har tillit til.

– Kanskje kan vi håpe debatten om falske nyheter kan føre noe godt med seg. Den minner brukerne om at kvalitetsjournalistikk koster. Kvalitetskontroll og etterettelighet er norske mediers viktigste konkurransefortrinn.