To hannulver på Langedrag Naturpark, like sør for Tunhovd i Nore og Uvdal kommune, Viken.
To hannulver på Langedrag Naturpark, like sør for Tunhovd i Nore og Uvdal kommune, Viken.

Medieprofessor: – Å bli omtalt i en avis er definitivt et varsel om en tidlig død for en ulv

Tore Slaatta har kartlagt årevis med nyhetsdekning om det omstridte rovdyret.

Publisert

I samarbeid mellom TSL Analytics og Retriever har professor ved Oslo Met og medieforsker Tore Slaatta jobbet frem rapporten «Ulven i det norske medielandskapet». Rapporten ble bestilt av Naturvernforbundet, Noah, WWF og Foreningen Våre Rovdyr.

– Et viktig funn i rapporten er at ulven ikke har mange forsvarere i det norske mediebildet. Den kommer dårlig ut i nyhetene, sier Slaatta til Journalisten.

– Mangler motstemmer

Rapporten er en analyse av all mediedekning av ulv i trykte medier, nettmedier og etermedier fra 2011 til 2020. Fire utvalgte år (2011, 2015, 2017 og 2020) og tre uker i hvert år er spesielt studert med både kvantitative og kvalitative metoder.

I nyhetsbildet dominerer de samme temaene i tidsperioden for analysen: jakt, sporing og felling, forvaltningsmessige beslutninger om felling, samt politiske og juridiske tilnærminger. I de fleste tilfellene fremstår ulven som truende, uttaler Slaatta.

– Det er mye fokus på jakt og krav om at ulven bør tas livet av. Det kan ofte starte med at ulven har forbrutt seg et sted, drept en sau, eller blitt sett som truende, noe som ofte er nok til å legitimere skytingen, sier han.

Når en ulv først blir observert og nyheten har blitt dekket i media, er neste nyhet i regionen gjerne at fylkesmannen åpner for felling, ifølge Slaatta.

– Det å bli omtalt i en avis er definitivt et varsel om en tidlig død for en ulv. Nyhetsdramaet mangler motstemmer. Hvis man ser på statistikken, så synker faktisk antall sau som er drept av ulv, samtidig som at ulvebestanden øker. Det inntrykket får man ikke når man leser nyhetsbildet av ulven, sier han.

Slaatta mener journalistikken har en tendens til å dramatisere ulvekonflikt på menneskets premisser.

– Mediene tilføyer ulvelivet en fortelling, et drama som tilhører mennesket og ikke dyret selv. Det er vi som trenger ulvenyhetene, ikke ulven, forklarer han.

Negativ omtale i distriktene

En stor andel av ulvenyhetene kommer fra den såkalte ulvesonen, med lokale medier som Østlendingen, Glåmdalen, Nationen og NRKs lokale kontorer i spissen.

Utenfor ulvesonen er gjerne interessen for ulvenyheter mer sesongbetont, med størst antall saker på sommeren.

Av de nasjonale mediene er NTB en viktig formidler av ulvesaker, står det i rapporten.

Professor og forsker i medievitenskap og journalistikk Tore Slaatta.
Professor og forsker i medievitenskap og journalistikk Tore Slaatta.

– De formidler gjerne nokså likelydende oppslag som havner i mange aviser der ulven er av vedvarende interesse. Så ser man andre ganger at det er åpenbart at de lokale sakene havner på den nasjonale agendaen. Da er ikke NTB alene om sakene, men ofte tidlig ute.

NRK sine lokale kontorer, særlig på Østlandet, bidrar til å kanalisere nyheter om ulv på nasjonalt nivå. De har et tydelig oppdrag i forhold til de lokale mediene, og ifølge Slaatta maler de et mer nyansert bilde av ulven og politikken rundt.

Avbildes som død

Gjennom ordsøking i artiklene har Sleetta kartlagt hvordan mediene fremstiller ulven, og konkludert med at dyret ofte blir svartmalt som farlig og angripende.

– Journalistene har kanskje latt seg forlede i en slags ulveblodtåke? spør Slaatta, og mener det kan virke som at mange journalister mister avstand og dømmekraft i ulvekonflikten.

Ord som går igjen i nyhetene er at ulven herjer, gjør skade, lusker, er skummel og farlig.

Samtidig sier Slaatta at han har forsøkt å finne positive ord som heller bør brukes.

– Det er vanskelig, for man vil jo ikke ha det heller. Ulven er jo vill, den skal ikke være søt og snill, sier han.

I analysen av bildebruk på saker om ulv rapporterer Slaatta to hovedtendenser. Den ene viser døde ulver, ofte etter at den nylig har blitt skutt og felt. Den andre er bilder av ulven i sitt naturlige habitat, gjerne tatt av naturfotografer og med stadig økende bruk av viltkameraer. Ofte er nyhetsverdien nettopp at noen har sett noe som kan være ulv.

– Det er typiske saker med overskrifter som lyder: «Per så ulv og fanget den på kamera». Du ville ofte ikke trodd at redaksjoner ville brukt så dårlige bilder med så lav oppløsning. Men det er en utvikling her: Viltkameraer har etter hvert blitt ganske gode, og til og med NRK bruker opptak fra dem nå, sier Slaatta.

Fire av de seks ulvene i Letjennareviret i Elverum i Hedmark ble skutt på første dag av lisensjakten i 2020. Ifølge Tore Slaattas rapport illustreres ofte saker om ulv med bilder av døde eller skutte ulver.
Fire av de seks ulvene i Letjennareviret i Elverum i Hedmark ble skutt på første dag av lisensjakten i 2020. Ifølge Tore Slaattas rapport illustreres ofte saker om ulv med bilder av døde eller skutte ulver.

Et politisk spill

Ulven er det mest omtalte rovdyret i Norge. Den er dobbelt så mye omtalt som jerv og gaupe, og får 65 prosent mer omtale enn bjørn.

Ifølge Slaatta finnes det noen lokale konflikter i Norge som ikke nødvendigvis samsvarer med de nasjonale. Eksempler er temaer som vindmølle, bompenger, energi og klima. Og ikke minst ulv, som har flere artikkeltreff på Retriever enn både «klimakrise», «elbil» og «virus» i tidsperioden Slaatta har analysert.

– Det er temaer som partier fra ulike sider forsøker å komme til og få en stemme fra, selv om de har ulike posisjoner. Det er for eksempel et viktig spørsmål å stille om hvorvidt Senterpartiet har brukt ulven til å hente inn stemmer, sier han og refererer til Ketil Skogen og hans analyse av hvordan temaer knyttet naturvern skaper forskjeller mellom den lokale og nasjonale offentligheten.

Mediene og journalistene har ikke alltid vært like gode til å se kompleksiteten i sakene om ulven, og flere har en tendens til å ikke sette sakene i en større kontekst, mener Staatta.

– Det er et faktum at vi har en reguleringspolitikk som innebærer en ulvesone, og en politisk forvaltning av ulven som gjør at ulvens nærvær må forstås i forhold til både nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner. Det handler om å få opp kunnskapen i redaksjonene og gjøre journalister mer bevisste på kompleksiteten i ulvepolitikken, sier han.

Medienes rolle i ulvedebatten

1. november ble rapporten presentert og diskutert i debatten «Er mediene en aktør i ulvedebatten?».

Noen av deltakerne i panelet var Marie Simonsen fra Dagbladet, Tom Haakenstad fra Østlendingen, Erik Stephansen fra Nettavisen og Chris Carlsen fra NRK.

Under debatten uttalte Stephansen fra Nettavisen blant annet at:

– Min oppfatning har vært at dekningen av ulv i norske presse nesten har et mytologisk preg og er helt irrasjonell.

Simonsen sa at hun hadde inntrykk av at ulvedekningen har vært ekstremt skjev, mens Haakenstad uttalte at media har drevet fram skyting av ulv.

Etter seminaret har Slaatta større tro på at ulvejournalistikken er i en forbedringsfase, sier han til Journalisten.

– Det ser ut som at flere redaksjoner har tatt tak i dette. Det at for eksempel Tom Haakenstad har blitt redaktør i Østlendingen, mener jeg er et bra tegn. Han har tidligere jobbet i NRK Innlandet og kjenner kompleksiteten og utfordringene i ulvejournalistikken.


Powered by Labrador CMS