Mediestøtteutvalget har brukt et år og ti møter på NOU-utredningen «Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte», som ble overlevert til kulturminister Anniken Huitfeldt klokka 11 torsdag. Som Journalisten tidligere har omtalt er utvalget splittet, og uenigheten har ført til at det legges fram en todelt innstilling.
To alternativer
Fem av de ti medlemmene i utvalget har samlet seg om et forslag som kalles flermedialitetsalternativet, mens fire utvalgsmedlemmer står bak omfordelingsalternativet. Sistnevnte er såkalt provenynøytralt, det vil si at statens inntekter og kostnader blir de samme. Flermedialitetsalternativet innbærer en økning i kostnadene på 44 millioner kroner.
Finansdepartementets representant, Erik Vassnes, står alene om å fastholde kravet om 25 prosent moms på alle typer medier, subsidiært åtte prosent. Vassnes stiller seg ikke bak noen av de to fraksjonsforslagene.
Huitfeldt har nå fått et omfattende materiale som grunnlag for å utarbeide forslag til nytt offentlig støttesystem for norske medier. Det er enighet i mediestøtteutvalget om hovedmålsetningen: å videreføre støtte som bidrar til originaljournalistikk og brukeropplevd kvalitet.
I dag yter staten i hovedsak støtte i form av momsfritak til aviser og fagblader (2.2 millarder kroner) og produksjonsstøtte til konkurranseutsatte papiraviser (273 millioner kroner).
Dette er de viktigste nyhetene i Mediestøtteutvalgets innstilling:
Momsuenighet
Utvalget er splittet i spørsmålet om en videreføring av nullmoms for papiraviser og fagblader. Flermedialitetsalternativet, som støttes av NJ-leder Elin Floberghagen, Adressa-direktør Tove Nedreberg, tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo, Fjuken-redaktør Asta Brimi og medieforsker Tanja Storsul, går inn for fortsatt nullmoms, kombinert med en reduksjon fra 25 prosent til åtte prosent moms for digitale redaksjonelle tjenester.
Omfordelingsalternativet fremmes av utvalgsleder Yngve Slettholm, tidligere Frikanalen-sjef Finn H. Andreassen, blogger Heidi Nordby Lunde og medieforsker Johann Roppen. De ønsker en lavmomssats på åtte prosent for alle typer medier, inkludert de i dag momsfrie papiravisene og tidsskriftene.
Dette vil ifølge innstillingen gi staten en gevinst på 725 millioner kroner. Ifølge omfordelingsalternativet skal 576 millioner kroner tilbakeføres til mediene i form av en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader. Forslaget skisserer både direkte tilskudd og skattefradrag for redaksjonelle kostnader (se detaljer lenger ned i artikkelen). Utvalget har beregnet at moms på åtte prosent vil påføre VG økte kostnader på 68,9 millioner kroner. Tilsvarende tall for Aftenposten og Dagbladet er 33,9 og 26,5 millioner kroner.
De som støtter omfordelingsalternativet mener at en felles lavmomssats vil fjerne innovasjonshindre, samtidig som den gir rom for omfordeling. Medlemmene som står bak flermedialitetsaltarnativet frykter at lavmomsmodellen fører til et uforutsigbart og risikofylt støttesystem.
Mediestøtteutvalgets innstilling behandler ikke kravet fra Mediebedriftenes Landsforening om å redusere momsen på ukeblader fra 25 til åtte prosent.
Produksjontilskuddet
Mediestøtteutvalget går samlet inn for en videreføring eller styrking av produksjonstilskuddet til papiraviser og periodiske publikasjoner. Tilskuddet utgjør nær 90 prosent av den direkte pressestøtten i dag. Utvalget foreslår imidlertid at fordelingen gjøres plattformuavhengig, det vil si at papirmedier og digitale utgaver likestilles. I dag fordeles støtten på grunnlag av avisenes opplag.
Utvalget foreslår et sett med nye fordelingskriterier, basert på en kombinasjon av brukerbetaling (abonnement/løssalg og annet), redaksjonell bemanning og nettodekning (utbredelse/trafikk). Disse kriteriene er imidlertid vektet noe ulikt av de to fraksjonene i utvalget. Flermediaslitetsalternativet foreslår at brukerbetaling skal utgjøre 70 prosent, redaksjonell bemanning 20 prosent og nettodekning 10 prosent. Dette forslaget anbefaler at et nytt flermedialt produksjonstilskudd økes med ti prosent (28 millioner kroner) i forhold til dagens nivå.
I omfordelingsalternativet legges det opp til at brukerbetaling utgjør 70 prosent og nettodekning 30 prosent. Disse medlemmene vil ivareta hensynet til redaksjonelle kostnader i form av den tidligere nevnte rettighetsbaserte støtteordningen, som inkluderer enten direkte tilskudd eller skattefradrag inspirert av Skattefunn-ordningen.
Det siste er i tråd med et innspill fra Jarle Møen, professor ved Institutt for foretaksøkonomi på Norges Handelshøyskole. På medienettstedet Vox Publica 25. oktober lanserte han følgende:
* Gi mediebedriftene skattefradrag for å ansette journalister i faste stillinger. Dette vil ifølge Møen gi positiv gevinst uansett opplag, trafikk eller geografisk beliggenhet. En tilsvarende støtteordning, Skattefunn, er allerede på plass innen forskning- og utvikling.
Omfordelingsalternativet forslår en økning på 15 prosent (31 millioner kroner) for nummer to-avisene. Ifølge dette forslaget vil den største mottakeren av produksjonsstøtte, Dagsavisen, få en netto økning (inkludert momsbelastningen) i støtten på 5,3 millioner kroner, fra dagens 38,7 millioner.
Nye stipendordninger
Mediestøtteutvalget foreslår å innføre en ny ordning med arbeidsstipender. I flermedialitetsalternativet rettes denne stipendordningen mot nettjournalister som ikke har tilknytning til noen spesiell redaksjon. Formålet er å stimulere den kritiske og undersøkende journalistikken. I omfordelingsalternativet er ordningen mer omfattende og rettet inn mot uavhengige skribenter, kritikere og journalister, uavhengig av publiseringsplattform.
Utvalget foreslår også en utvidelse av dagens støtte til lokal kringkasting, slik at denne gjelder nyhets- og aktualitetspregede lyd- og bildeproduksjoner på alle plattformer for lokale og regionale medier.
Forskning og etterutdanning
Mediestøtteutvalget anbefaler en styrking av dagens støtte til forskning og etterutdanning. Denne støttet har stagnert de siste årene. Målet er å øke den journalistiske kompetansen i mediebransjen. Utvalget ønsker målrettede tiltak via Institutt for Journalistikk, Landslaget for lokalaviser og Rådet for anvendt medieforskning.
Utbytte
En brannfakkel i innstillingen er forslaget om å oppheve utbytteforbudet for aviser som mottar produksjonsstøtte. Dette skjer mot stemmen til NJ-leder Elin Floberghagen. Utvalgets flertall mener at forbudet mot utbytte til eierne av disse avisene ikke fungerer hensiktsmessig, blant annet ved at det gjør det vanskelig for aviser med svak økonomi å skaffe seg ny egenkapital. Floberghagen mener direktestøtten fra staten bør bli i bedriftene, for å støtte redaksjonell innholdsproduksjon.
Sikre mangfold
Kulturdepartementet begynner nå sitt konkrete arbeid med å utforme framtidens støtteordninger til norske medier, for å sikre et fortsatt mangfold i bransjen. Målet er at papiraviser og nettpublikasjoner også i framtiden skal sikre ytringsfriheten gjennom god redaksjonell kvalitet og en bred samfunnsdebatt.
Etter at forslagene har vært ute på høring skal departementet og seinere regjeringen og Stortinget avgjøre hvordan de statlige midlene til mediebransjen skal fordeles.
Det er ventet at KrF vil få en sentral rolle i den politiske dragkampen om mediestøtten. I likhet med de rød-grønne partiene har KrF historisk vært en støttespiller for pressestøtten, mens Høyre og Frp ønsker å redusere og omfordele midlene.
