Merethe Hommelsgård jobber nå som frilansjournalist. Foto: Martin Larsen
Merethe Hommelsgård jobber nå som frilansjournalist. Foto: Martin Larsen

Merethe Hommelsgård hadde jobbet for halv lønn for å få erfaring

27-åringen mener usikkerheten er det verste med å være midlertidig ansatt. 

Publisert Sist oppdatert

27-åringen har hatt flere kontrakter som journalist i Dagbladet Mat. Nå er Merethe Hommelsgård frilanser, samtidig som hun har gått tilbake til sin gamle jobb på Lindex.

Slik Hommelsgård forsto det på Dagbladet ville de gjerne hatt henne der, men på grunn av den økonomiske nedgangen i bransjen måtte de kutte i årsverk. Det var dermed riktig at hun som kom inn sist måtte gå, men hun hun hadde uansett ikke hadde holdt ut de korte kontraktene så veldig mye lengre. 

– Å leve fra måned til måned på denne måten hadde jeg ikke gjort hvis ikke jeg følte det var verdt det, sier hun.

27-åringen forteller at det blir slitsomt å leve med den usikkerheten etter hvert som man blir eldre og ønsker seg en mer sikker økonomisk fremtid.

Les også: «Du rykker stadig fremover i køen»

Tøff bransje

Merethe Hommelsgård.<br>Foto: Martin Larsen
Merethe Hommelsgård.
Foto: Martin Larsen

Da frilanseren var student ble hun fortalt at hun i begynnelsen av karrieren måtte belage seg på å ta mange småjobber for å opparbeide seg erfaring. Hun var forberedt på at det var en tøff bransje.

Likevel tror 27-åringen situasjonen denne generasjonen journalister befinner seg i er veldig annerledes enn tidligere. Som nyutdannet er det vanskelig å stille med tonnevis av erfaring som mange ofte ønsker seg.

– Jeg har også søkt på jobber der arbeidsgiver faktisk søker unge og nyutdannede, men ender opp med å ansette erfarne eldre som også er arbeidsledige på grunn av nedgangen i bransjen. Det er jo forståelig fra arbeidsgivers side, men frustrerende for oss som forsøker å komme oss inn på arbeidsmarkedet.

Les også: OJ sjekker bruken av midlertidige ansatte

Lærling-stillinger

Hommelsgård skulle ønske bransjen satset mer på unge. Som nyutdannet hadde hun gjerne jobbet for halv lønn for å få erfaring og en fot innenfor. 

– Jeg synes det er synd at det ikke finnes lærling-stillinger i mediebransjen. Jeg tror mange unge hadde takket ja til det, sier hun.

Frilanseren mener at når det er de unge som etterhvert skal føre bransjen videre, bør de i større grad enn nå få mulighet til å sette sitt preg på den, med nye ideer og innspill. 

– Unge er ofte flinkere på sosiale medier og har gjerne et mer naturlig forhold til hvordan deres generasjon forholder seg til media. Hvorfor ikke utnytte dette bedre? Dessverre slipper de ikke til og mediehusene fortsetter å gjøre det samme de har gjort i alle år, mens bransjen åpentbart er i omstilling. 

Kan flytte på seg

Hun vil komme kritikerne i forkjøpet og forteller Journalisten at hun har vurdert jobber utenfor Oslo-området. 27-åringen har søkt jobber både i Trondheim og Bergen. 

– Jeg har også vurdert jobber i bygde-Norge, der jeg vet at det kan være lettere å få seg jobb. Men foreløpig har jeg ikke lyst til å rive opp det jeg har av røtter for en jobb på et sted langt unna venner og familie. Men jeg er åpen for muligheter og skjønner at det kan være veien å gå.

Frilanseren skjønner derfor godt journalister som etterhvert søker seg til jobber innenfor kommunikasjonsrådgiving eller PR. 

Er du midlertidig ansatt og har en historie du vil dele med oss? Kontakt journalisten her

– Jeg er 27 år og vil kjøpe leilighet etter hvert, men jeg får ikke lån uten fast jobb. Det er frustrerende å ikke få jobbe når det er det jeg virkelig vil. 

Les også: Frøydis flyttet 175 mil fra hjem­stedet til fast journalist­jobb

Mange henvendelser 

NJ-advokat Marius Steen. 
NJ-advokat Marius Steen. 

– Vi får en del henvendelser fra midlertidige som lurer på om de kan kreve fast ansettelse. Mange av disse sakene kan være krevende både juridisk og bevismessig, og mange tør nok ikke å gå til sak mot arbeidsgiveren sin, sier NJ-advokat Marius Steen.

Hovedspørsmålene relaterer seg til om arbeidsgiver følger reglene i arbeidsmiljøloven. Utgangspunktet er nemlig at hvis det foreligger brudd på reglene om ansettelse av midlertidige, så har den midlertidige krav på fast ansettelse.  

Har man vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, så anses man som fast ansatt. For vikariater er regelen at man må ha vært sammenhengende ansatt i tre år.

Disse sakene (de såkalte bokstav a-sakene etter § 14-9) er ifølge Steen forholdsvis enkle.

Mer kompliserte er sakene der det skal vurderes om selve det midlertidige arbeidsforholdet er innenfor lovens rammer. Det skal for øvrig stå i arbeidskontrakten hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen, samt forventet varighet.

Les også: Norsk Journalistlag styrker advokatstaben

Dekker bestemte oppgaver

  • For eksempel kan arbeidsgiver ansette midlertidige hvis arbeidet er av «midlertidig karakter». Dette vil typisk være hvis det er behov for sesongpreget arbeid eller prosjektarbeid der bedriften trenger spesiell kompetanse. Faller arbeidsforholdet utenfor dette begrepet, så er utgangspunktet at arbeidstaker kan kreve fast ansettelse.
  • For vikariater består det midlertidige i at man dekker opp bestemte arbeidsoppgaver eller en bestemt stilling ved fravær. Det kan for eksempel være sykefravær, permisjoner eller feriefravær.
  • Samme vikar kan også brukes flere ganger. Men det vil derimot være i strid med loven hvis arbeidsgiver inngår løpende og kortvarige vikariater hvis det foreligger et fast og varig behov for vikarer i bedriften. Hvis dette er tilfellet kan det være grunnlag for å kreve fast ansettelse.
  • Nytt fra 2015 er at arbeidsgiver på visse vilkår også kan ansette midlertidig på generelt grunnlag for en periode på inntil 1 år. Her trenger ikke arbeidsgiver å begrunne behovet for den midlertidige ansettelsen. Dette er den såkalte f-bestemmelsen i loven, som vi foreløpig ikke har sett så mye til ennå.
  • Midlertidige som har vært ansatte i mer enn 1 år har krav på skriftlig varsel om når vedkommende skal fratre, senest 1 måned før fratredelse. Dersom ikke slikt varsel gis, fortsetter i utgangspunktet arbeidsforholdet til slikt varsel gis.

Opparbeide foreldrepenger

Steen forteller at midlertidige ansatte er omfattet av ferieloven og  har i utgangspunktet krav på ferie.

– Det er imidlertid viktig å være klar over arbeidstaker som tiltrer etter 30. september, kun har rett til feriefritid på 6 virkedager. Tiltrer man før dette, har man rett til full feriefritid.  

  • Som midlertidig ansatt kan man også opparbeide seg rett på foreldrepenger. Man må i så fall ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før man tar ut foreldrepengene. Ved korte midlertidige ansettelser vil man således ikke opparbeide seg rett til foreldrepenger.
  • Går man ut i foreldrepermisjon under et vikariat, så må i utgangspunktet arbeidsgiveren skaffe en vikar til vikariatet. Er man ferdig med permisjonen før det opprinnelige vikariatet er går ut, skal man normalt gå inn igjen i vikariatet. Men lyses det ut nye vikariater mens man er i permisjon, så har man etter loven ikke fortrinnsrett til disse.
Powered by Labrador CMS