Frank Rossavik. Foto: Birgit Dannenberg

Liberal meningsbærer

Frank Rossavik mener ytringsfrihet er viktigere enn høflighet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Frank Rossavik ble kåret til årets meningsbærer på Oslo Redaktørforenings årsmøte torsdag. Prisen gis til redaktører som anses å ha ivaretatt den klassiske redaktørrollen som meningsbærer og garantist for meningsmangfold.

Rossavik setter stor pris på utmerkelsen.

– Jeg ser den som en skikkelig anerkjennelse fra kolleger på min stil som kommentator.

Overraskende

Han er overrasket over at prisen gikk til ham. Nettavisens Gunnar Stavrum og Utrops Majoran Vivekananthan var de andre nominerte.

– De glemte heldigvis å la meg takke, for jeg hadde ikke forberedt noen takketale.

I juryens begrunnelse ble det lagt spesiell vekt på Rossaviks kamp for liberale verdier.

– Det har vært en hovedlinje for meg og det er godt å se at det har blitt lagt merke til. Det er ikke så mange som kjemper for den liberale posisjonen i dag slik jeg ser det.

Karikaturstriden

Rossavik betegner seg selv som politisk liberal.

– Ytringsfriheten er den kanskje viktigste av alle friheter.

Saken som har opptatt ham mest de seneste årene har vært karikaturstriden. Jyllandspostens publisering av muhammedkarikaturene og den påfølgende diskusjonen har vært viktig for ham.

– Høflighetsnormen veier tyngre for mange enn hensynet til ytringsfriheten, og frykten for å krenke sitter dypt også i pressekretser.

Han mener frykten bunner i en misforstått tanke om å ikke provosere. Selv er han ikke religiøs, men understreker at han har respekt for religion som en viktig del av menneskers liv.

– Men, det er en menneskeskapt ideologi som må behandles som all annen ideologi.

Alternative vinklinger

Rossavik hedres blant annet for å være en selvstendig stemme, som har inntatt overraskende posisjoner. Han sier at å provosere var viktigere for ham tidligere, men at han fortsatt ikke går ikke av veien for det.

– Jeg mener kommentatorene bør stimulere til debatt, og det er viktig at noen ser sakene på tvers av de rådende holdningene. Jeg prøver å legge vekt på alternative vinklinger, men jeg må fortsatt mene det jeg skriver.

Han nevner debatten om ekteskapsloven som et eksempel. Rossavik overrasket med å ta avstand fra homobevegelsens kamp mot tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

– Det var en rådende oppfatning i mediene at den nye ekteskapsloven ikke trengte noen debatt, og det utfordret jeg lenge før Nina Karin Monsen fikk Fritt ords pris.

Fortsatt flokkmentalitet

Rossavik sier det har blitt en større spennvidde i debatten de siste årene.

– Det har kommet til flere kommentatorer med ulik stil. Noen er nærmest analytikere mens andre våger mer og tar standpunkt.

Han ser imidlertid fortsatt en tendens til at kommentatorene «snakker seg sammen», og plutselig får en felles oppfatning.

– Det er fortsatt mange som er redde for å mene noe annet enn kollegaene.

Venstresiden dominerer

I den offentlige debatten ønsker Rossavik at det snakkes mer om konsekvensen av politiske vedtak.

– Det er en tendens til å godta maktas definisjon av problemstillinger.

Han fremhever tankesmien Manifest som en ny aktør som har avdekket en mangel i norsk presse.

– De gir effektive analyser som har bidratt til bedre debatter enn journalistene har klart, og har utfordret det rådende synet på samfunnsspørsmål som sykefravær og pensjon.

Rossavik mener perspektivet de inntar, en kritisk venstresideposisjon i økonomi- og sosialpolitikk, er verdifullt.

Viktig twitring

Rossavik er en aktiv bruker av Twitter, og mener det er en viktig kommunikasjonskanal.

– Twitter er viktig på grunn av sitt sivilisatoriske preg, det er en høvisk omgangsform hvor man kan diskutere med leserne på en annen måte enn i de forferdelige debattforumene.

Samtidig sier han det er en spesiell kommunikasjonsform som byr på utfordringer.

– Den umiddelbare meningen jeg sender ut i offentligheten er ofte ikke den samme jeg har et kvarter senere. Twitter stimulerer til å mene noe om tema før man har tenkt over det.

Rossavik mener de som har en posisjon i samfunnsdebatten må være forsiktige og minne seg selv om at de ikke sitter ved et kafébord.

Startet Gambit

Rossavik var i sin tid en av grunnleggerne av kommunikasjonsbyrået Gambit. Han solgte seg ut av firmaet, som senere har blitt god butikk for eierne. Men han er bestemt på at han ikke angrer.

– Alle pilene pekte oppover, og jeg visste at det kom til å bli en suksess. Men det var naturlig at jeg solgte meg ut da, siden jeg ville tilbake til pressen.

Rossavik er for tiden i permisjon for å skrive bok om Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk venstrepartis historie. Boken skal bli ferdig til nyttår, og han vender da tilbake til sin stilling som samfunnsredaktør i Morgenbladet.

– Jeg har jobbet som kommentator de siste ti årene, bortsett fra fire år som utenrikskorrespondent i Brussel, og jeg ønsker å fortsette som det.

Hederspris til Matre

Under gårsdagens prisdryss i regi av redaktørforeningen i Oslo ble utviklingsredaktør Ingrid Erøy Fagervik i Vårt Land kåret til «Årets nyskaper», mens ansvarlig redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, ble «Årets redaktør».

Hans Erik Matre i Media Norge fikk «Årets hederspris». Juryen mener blant annet han har satt dype og tydelige spor etter seg i norsk presse, og at han har utført sin redaktørgjerning på en forbilledlig måte i ulike medier og posisjoner.

Powered by Labrador CMS