Morgenbladet utvider:
– En ekstraordinær satsing midt i en krisetid

Morgenbladet har utlyst hele fem redaksjonelle stillinger, en stilling i markedsavdelingen, samt at de oppfordrer søkere til å sende åpne søknader. Siden den store nedbemanningen i 2018 har det bare gått oppover for avisen.

I juni 2020 kom nyheten om at NHST solgte avisen, og at Mentor Medier ble største eier.

– De siste årene og i år har vi hatt en sterk vekst på både abonnement og inntekter. Vi har opprettet de nye stillingene fordi vi ønsker å lage bedre journalistikk og heve kvaliteten på det vi gjør i alle ledd, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø.

Lar seg ikke påvirke

Mediebransjen generelt forbereder seg på nedgangstid, men Sæbø ønsker ikke å la seg påvirke av tendensene i resten av medieverden.

– Det er ikke slik at vi ikke tar innover oss situasjonen i verden rundt oss, men vi må se på våre egne tall og ikke hva andre gjør. Vi har lojale lesere, det blir flere av dem og de slutter opp vårt avisprosjekt, sier Sæbø.

– Men ja, dette er en ekstraordinær satsing midt i en krisetid, tilføyer hun.

Morgenbladet har 35 redaksjonelle medarbeidere. Nå ønsker de å øke grunnbemanningen, og samtidig gi de eksisterende ansatte en mulighet til å utvikle seg innenfor mediehuset. I stillingsannonsene lyser de ut en politisk journalist, en kulturjournalist, en samfunnsjournalist, en anmelderansvarlig og en debattansvarlig.

Kulturstoff er noe av det som leses best og gir avisen flest salg, sier Sæbø.

– Morgenbladet har alltid hatt lange tradisjoner for å skrive gode anmeldelser og gi plass til kulturstoff. Vi ser at dette er noe av det mest profilbyggende for oss, og at det også fungerer digitalt.

Sæbø uttaler at de i tillegg oppfordrer folk til å søke seg inn i Morgenbadet med åpne søknader.

– Sitter det folk der ute og tenker at de kan noe vi ikke kan og at de har lyst til å bidra til å utvikle avisen fremover, så håper jeg de vil søke, sier hun.

– Vi er komplementære

Det er ulike grunner som kan pekes ut for at Morgenbladet har vokst de siste årene, uttaler Sæbø. Den første er at avisa ikke blir rammet av økning i trykk- og distribusjonskostnader i like stor grad som dagsavisene, i og med at den kun kommer ut én gang i uken på papir.

– Denne omstillingen på frekvens som mange aviser gjør nå, den gjorde vi allerede for 30 år siden, i 1993, sier Sæbø.

En annen grunn er at de ikke prøver å være som de fleste andre aviser som satser på breaking news, men heller ønsker å gå sin egen vei, satse på egenart og rendyrke en annen type journalistikk.

Sæbø gir et eksempel:

Under pandemien gjorde mange medier en viktig jobb med å rapportere fortløpende fra pressekonferanser, om smittetall og restriksjoner. Morgenbladet-journalistene dekket i større grad forskningen og vitenskapen knyttet til pandemien.

– Jeg mener med andre ord ikke å si at vi er bedre enn andre. Det jeg mener er at vi er komplementære. Det er derfor mange velger å lese Morgenbladet. Her kan man komme og få en grundigere analyse og andre perspektiver, sier hun.

LES OGSÅ:

Morgenbladets Hanne Østli Jakobsen har undersøkt norske mediers dekning av «long covid» på universitetet i Oxford