Bjørn Åge Mossin mener kampen for å forsvare journalistikkens troverdighet er helt avgjørende

Hver tirsdag og torsdag framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Les alle «Morgenrutinene» her.

Bjørn Åge Mossin har siden desember 2000 jobbet i Journalisten. Nylig gikk han av med pensjon. Han har tidligere vært ansatt som journalist og nyhetsredaktør i Dagsavisen. Mossin har hatt flere verv i Norsk Journalistlag, sittet i NJs landsstyret og vært leder av Oslo Journalistklubb.

– Kaffe eller te? 

– Kaffe. Men jeg er ingen innbarket kaffoman som slurper i seg stoffet hele dagen, i motsetning til mange av de jeg har jobbet sammen med opp gjennom årene. Det holder med et par-tre kopper daglig. 

– Hva har du på nattbordet? 

– Mobilen, vannglass, lommelykt i tilfelle strømbrudd og Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge. Den leser jeg i fra tid til annen, for å bli minnet om bakgrunnen for de politiske maktforholdene i Norge. Andre bøker leser jeg på brett. 

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Én som jeg faktisk begynner å håpe på etter mediekonsernenes siste, positive kvartalsregnskaper: «Norske medier over kneika – ansetter flere journalister». 

– Hvor leter du etter gode saker? 

– I tillegg til det som kommer inn av tips og som man kan fange opp i sosiale medier, så er kildesamtaler svært viktige. Kontakt med personer som kjenner forholdene i sine miljøer og som er villig til å sette deg på sporet. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor? 

– Brian Wilson, geniet bak den nyskapende, symfoniske popmusikken til Beach Boys på 60-tallet. Han fyller 75 år 20. juni. Wilson er stadig aktiv og har gitt ut flere flotte soloalbum de siste tiårene, senest No Pier Pressure fra 2015. Men han er fysisk svekket, har hatt sine mentale utfordringer og er kjent for knappe svar i samtaler med journalister. Så frokostpraten kunne jo fort blitt litt slitsom. Men Beach Boys-sjefen har betydd mye for meg musikalsk, selv om mine øvrige preferanser tidlig gikk i retning progrock. 

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Mens jeg jobbet i Journalisten, som jeg forlot med førtidspensjon nylig, foregikk arbeidsreisen til fots og var over på under et kvarter hver vei. Om morgenen forsøkte jeg å komme gjennom Journalisten, Kampanje, Medier24, VG og NRK. Pluss Facebook og Google News hvis jeg sto tidlig nok opp. 

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– I tillegg til journalistisk nysgjerrighet, PC og internett har mobilen blitt stadig viktigere. Jeg har jobbet en god del med tall, så Excel-regneark er også svært nyttige. 

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier? 

– Slurv og unøyaktigheter med fakta. I våre dager er det lett å avsløre slikt. Samt dårlig språk som følge av hastverk. 

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover? 

– Bedre økonomi, som setter redaksjonene i stand til å utføre samfunnsoppdraget og fange strømningene i tiden. Det er avgjørende å få fram viktig og lesverdig journalistikk på alle plattformer, for både ung og gammel. 

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt? 

– Hold fast på tanken om å bidra til at viktig og korrekt informasjon kommer ut til folket. Og: Vær nøyaktig med både innhold og språk! 

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå? 

– Her må man velge mellom en rekke viktige faktorer. For det første medienes evne til å skape digitale inntekter som kan finansiere store nok redaksjoner til å levere grundig og viktig journalistikk. Dessuten vil jeg trekke fram kampen for å forsvare og styrke journalistikkens troverdighet. Det er helt avgjørende i en tid da redaksjoner og deres ansatte stemples som løgnere av folk som velger å se bort fra at journalistikk i stor grad er øyeblikksrapportering og ikke vitenskap med endelig fasit. Mange tror heller på konspirasjonsteorier og falsk eller såkalt alternativ informasjon. Gjerne formidlet av politikere i sosiale medier uten ordinære, journalistiske filtre. Dette er åpenbart et demokratisk problem. 

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– Det går mye i ansiktsvarianter, men jeg forsøker å finne andre som kan beskrive budskapet i meldingene. 

– Når logger du av for kvelden? 

– Jeg har forsøkt å skjerme kveldene mot arbeidsrelatert surfing, men logger egentlig aldri helt av før jeg legger meg. Som utpreget B-menneske blir det vanligvis sent. Sjelden før midnatt.