MORGENRUTINEN:
Tove Lie inviterer gjerne Trump og Putin til et intervju i Trysil

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Tove Lie er ansvarlig redaktør i Khrono, som skriver om høgskole- og universitetssektoren.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Før jeg drar hjemmefra rekker jeg ingenting, men en cappuccino når jeg kommer på jobb. Når det gjelder tradisjonell svart kaffe fikk jeg overdose for mange år siden, så da blir det heller te.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg har en vekkerklokke og flere uleste bøker. Holder på med Maria Kjos Fonn og «Kinderwhore», nå. På vent en som jeg er langt etter skjema på: «Tenke fort og langsomt» av Daniel Kahneman, «Dette er Norge» av Knut Olav Åmås, «Livlegens besøk» av Per Olof Enquist er heller ikke akkurat ferskvare og så sendte broren min med meg en krim sist helg som han trodde jeg ville like: «Utmarker» av Arne Dahl. Alf Skjeseths «Nordens Casablanca» er også nettopp kommet til i bunken, og den gleder jeg meg stort til.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det kommer veldig an på, men stort sett mellom sju og åtte en gang. Da er det et must med NRK P2s nyhetsmorgen på radioen i «alle» rom. Så bråsjekker jeg Aftenposten, DN og sosiale medier på mobilen og gjerne «Dette hendte i natt»-nyhetsbrev fra VG og Dagbladet. På t-banen og/eller når jeg kommer på jobb går jeg gjennom retrieverklippene på landets universiteter og høgskoler for å se hva vi har gått glipp av eller kan/bør gjøre noe på. Og hvis jeg rekker noe mer før morgenmøtet scanner jeg gjerne de andre universitetsavisene også for å se hva de har prioritert denne dagen.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– For egen del skulle jeg ønske meg: «Khrono får seks nye eiere og en tredobling av budsjettet». Flere eiere, og dermed mer ressurser å lage avis for, er noen vi har ventet på veldig lenge nå. For oss alle ser jeg fram til overskriften: «Internasjonal våpenhandel forbys».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg og Khrono får heldigvis mange gode tips - fra lesere rundt omkring i landet. Postlister og styrepapirer går det også mye i.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Skulle gjerne invitert Putin og Trump til et dobbeltintervju i fredelige omgivelser på småbruket mitt i den dype Trysil-skogen, med Twitter-fri sone for å finne ut om det virkelig er håp på noe vis.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er nysgjerrig og gir meg ikke så lett. Og så er jeg ganske god til å snakke med folk. Så setter jeg min ære i å være etterrettelig.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste i den jobben jeg har nå, har vært alle prisene vi og jeg har fått. To bare i år, med Årets nyskapende redaktør og Årets fagpresseredaktør. Det rareste tror jeg ikke egner seg på trykk - det er mye rart som skjer i akademia.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg har sittet i juryen for Den store journalistprisen de siste årene og der er det lett å bli inspirert av mye godt journalistisk arbeid. Gunther Wallraff var i sin tid en stor helt, og Patrick Hermanssons undercover blant alt right-bevegelsen som nylig ble vist på NRK2 er veldig bra. Jeg synes også Washington Posts systematiske faktasjekking av president Trumps alle uttalelser er viktig og bra journalistikk inn i all fake news- og post truth-debatt.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At mer og mer av journalistikken og kontakt med kilder kun foregår på e-post og sms, der kilder slipper unna uten oppfølgingsspørsmål, nyanser og oppklaringer. Det er ikke bare kildene som ønsker dette, også journalister slurver mer og mer med det og tar en «enkel» løsning, som det stort sett aldri blir god journalistikk av.

– En annen ting er redaksjoner som tillater klipp og lim av pressemeldinger, noen klipper ikke en gang, men bare legger de rett ut uten byline. Og så er det et spørsmål som burde vært forbudt: «Hva er din kommentar til dette?». Stort sett skyldes slike spørsmål at journalister er dårlig forberedt, ikke har satt seg inn i saken, og ikke vet hvorfor hen spør. Huff, ble ganske mye irriterende, dette...

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg tror mediebransjen har en stor utfordring ved at de har snakket seg selv for mye ned - det er mye bra som skjer i mediebransjen om dagen som kan og bør bli snakket opp. Her jeg jobber er den største utfordringen om dagen at vi har for lite ressurser til å gjøre alt vi brenner for, men vi håper det går mot bedre tider der snart.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg fikk pushvarsel på mobilen rett før Per Sandberg og kjæresten hans skulle på lufta i et felles intervju på Dagsnytt 18 i sommer. Jeg hadde ferie, men ble stående pal midt på kjøkkengulvet og se og høre.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg har ikke mobilen med meg på soverommet, så det kommer an på hvor lenge jeg sover.

– Når logger du av for kvelden?

– Altfor sent - jeg er et nattmenneske.