Kirsti Husby irriterer seg over for mye Oslo-fokus i riksmediene

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Les alle «Morgenrutinene» her.

Kirsti Husby er nyslått ansvarlig redaktør i 250-årsjubilanten Adresseavisen.

– Kaffe eller te?

– Svart kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå: Åsne Seierstads «To søstre» og mobiltelefonen. Har en haug med andre bøker også, men har pålagt meg selv å ikke røre noen av dem før ferien starter.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Endelig klart for hurtigtog mellom Trondheim og Oslo.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Diverse nyhetsnettsteder i inn og utland, Facebook og ikke minst: ved å snakke med folk.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Det må bli Frankrikes nye president Emmanuel Macron. Han virker som en uredd og optimistisk statsleder. Det ville vært interessant å høre om hans planer for Frankrike og Europa fremover. Og på toppen av alt få snakket litt fransk.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Det første jeg gjør når jeg våkner er å sjekke adressa.no, VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. Deretter har jeg følge av NRK nyheter i bilen til jobb.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Mobiltelefonen og PC.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg går sjeldent rundt og irriterer meg. Men jeg skulle ønske at riksdekkende media var enda flinkere til å se de gode sakene ute i distriktet. Det blir mye Oslofokus, både i tv-nyhetene og i riksavisene.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– At vi tar samfunnsoppdraget på alvor og sørger for troverdighet og kvalitet i både innhold og presentasjon. Vi lever i et samfunn der tilgangen på informasjon er uendelig stor. Vi trenger journalister som stiller de kritiske spørsmålene, som viser sammenhengen mellom ting, og som peker på hva som er viktig og ikke. Samtidig blir det viktig at journalister har god digital forståelse slik at vi evner å ta i bruk alle muligheter som ligger i ny teknologi for å lage relevant innhold.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Er mer nysgjerrig på om tenåringen den gangen kunne gitt meg noen gode råd nå.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Den største utfordringen er å finansiere journalistikken slik at vi fortsatt kan utføre samfunnsoppdraget.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Jeg prøver å unngå for mange av dem i jobbsammenheng. Det kan fort bli dobbeltkommunikasjon når du sender en viktig beskjed og avslutter med et blunkefjes. Privat derimot er jeg stor fan av emoijes. Da går det mye i tommel opp, han som har tunga hengede ut eller ler- så- jeg- griner- fjeset.

– Når logger du av for kvelden?

– Gjør et første forsøk rundt kl 23.00. Det er ofte mislykket, så da kan det fort bli midnatt før telefonen legges bort.