Kritiserer tause redaktører

Redaktør Vebjørn Selbekk sier seg enig i Kokkvolds kritikk av norske redaktører som holdt seg tause mens striden om Muhammed-tegningene pågikk.

Publisert Sist oppdatert

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener de syv-åtte redaktørene som selv publiserte Muhammed-tegningene ikke skulle latt Selbekk stå alene i striden. De burde heller ikke tillatt at han og avisa hans ble marginalisert, og ikke latt den norske regjeringen bruke Selbekk som syndebukk. De burde slåss for ytringsfriheten.

– Det hadde vært bra for Selbekk og bra for dem sjøl og bra på alle måter, sier Kokkvold.

I dag presenterte Vebjørn Selbekk, redaktør i Magazinet, sin bok om striden rundt Muhammed-karikaturene. Her gjentok Kokkvold, som har skrevet forordet i boka, sin kritikk av norske redaktører.

De andre som viste tegningene gjorde det i forskjellig form og som en illustrasjon på hva som hadde skjedd i Danmark, mens bare Magazinet laget en stor nyhetssak på det.

Når så trykket kom og alt eksploderte ble Magazinet og Selbekk syndebukken i regjeringens ordbruk. Statsministeren og utenriksministeren gjentok og gjentok at det bare var en liten, kristen avis som hadde publisert tegningene, hvilket vitterlige ikke stemte. Før Magazinet hadde Aftenposten Aften, Stavanger Aftenblad TV 2 Nettavisen og Dagbladet.no viste faksimiler av tegningene. Senere fulgte Bergens Tidende, Morgenbladet, Agderposten og til sist TV 2.

– Hvorfor var de så himmelropende tause? Hvorfor kom de ikke Selbekk til unnsetning når det gjaldt? spør Kokkvold.

– Lot regjeringen knegå meg

Selbekk svarer slik på hva han mener om redaktørenes opptreden:

– Jeg har ikke behov for å komme med personkarakteristikker. Men det er klart jeg konstaterer at veldig mange valgte å sitte stille i båten, mens stormen sto på og lot regjeringen knegå meg.

– Du sier veldig mange. Var det noen av redaktørene som selv hadde publisert som gjorde noe annet enn å sitte stille i stormen?

– Det var en del lederskribenter som så det prinsipielle i saken, men det var vel i de avisene som ikke publiserte tegningene. Dagbladet var et hederlig unntak. De publiserte og John Olav Egeland skrev om vårt oppslag at det var en sak som kunne stått på trykk i en hvilken som helst norsk avis, svarer Selbekk.

Kokkvold griper tak i en scene fra den gamle filmen «Spartacus», der de opprørske slavene skal få slippe unna om de peker ut lederen. Da trår mann på mann frem og sier «Jeg er Spartacus».

– Kanskje burde europeiske redaktører stått frem, og noen gjorde det. Og kanskje burde redaktørene minnet islamistene på at denne ytringsfriheten gjør det mulig for dem å praktisere sin religion her.

Takket Kokkvold

Selbekk takker Kokkvold for at han talte ytringsfrihetens sak og så det prinsipielle i striden.

– Til tider følte jeg meg ensom i striden, men Per Edgar Kokkvold var virkelig unntaket. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått om ikke du hadde stått opp for retten til å ytre seg. Mange så bare på hvem som hadde publisert; Magazinet og Selbekk, ja vel. Du klarte å se gjennom det og se det prinsipielle, sier Selbekk og takker for hva Kokkvold hadde betydd for ham selv og redaksjonen.

Det er kjent at Selbekk har mottatt drapstrusler og levd med livvakter, men det er mindre omtalt at Kokkvold også en periode fikk politibeskyttelse. I februar-mars fikk han trusler på e-post, fikk tilsendt mail med hodet sitt påmontert dyrekropper og ble hengt ut på islamske nettsteder.

– Har du fått noen reaksjoner etter at du uttalte deg i TV 2- dokumentaren i går kveld, Kokkvold?

– Nå er det bare hyllest på hyllest, og ikke noe brunt grums heller, svarer Kokkvold.

Syndebukk

I boka «Truet av islamister» gir Selbekk en personlig skildring av hvordan han opplevde striden. Han tar også et oppgjør med hvordan regjeringen opptrådte.

Selbekk og Kokkvold viser begge til Utenriksdepartementets instruks til ambassadene, som viste til Magazinet og Selbekk, og dessuten uttrykte stor forståelse for at muslimer reagerte som de gjorde. Utenriksministeren ble intervjuet og gjentok at det var et lite, kristen blad som hadde vist tegningene, og sa ingenting om at toneangivende norske aviser hadde publisert dem.

I forordet til boka skriver Kokkvold at ikke bare statsministeren, men også flere redaktører ga mer eller mindre Selbekk ansvaret for urolighetene i Midtøsten, og gir avissitater som «Ytringsfriheten gir ikke lisens til å provosere til kamp mellom kulturer og religion», «Magazinet setter norske flagg i brann» og «Magazinet har forårsaket nedbrenning av norske ambassader, rasering av norsk eiendom i utlandet, og hundretusener av rasende muslimer i voldsomme gateopptøyer hvor liv faktisk gikk tapt».

Kjempe for ytringen

Kokkvold er ikke med på å sammenlikne den som ytrer seg med den som reagerer med vold:

– Det er å nedvurdere det frie samfunnet når man gjør veien fra ytring til vold så kort. Og det var også det den norske regjeringen gjorde når den gjorde Selbekk til syndebukk, sier Kokkvold og fortsetter:

– Skal friheten ha en mening så må det bety at en kan si det andre ikke liker å høre. Det er ingen annen frihet. Hvis Vesten oppgir retten til å le av de mektige så er vi mer dekadente enn islamistene påstår at vi er.

Selbekk påpeker at ikke bare pressen må vurdere sikkerhet og ytringsfrihet mot hverandre. Også den akademiske og det kunstneriske ytringen blir utsatt for det samme.

– Vi er i en situasjon der vi er nødt til å trekke inn trusselaspektet, og det er et onde vi må bekjempe. Når det gjelder regjeringens handlemåte, så er det ikke alt man kan si mens flagg og ambassader brenner. Men nå vil jeg stille spørsmålet: Har myndighetene tenkt å stille seg bak det mennesket som ytrer seg? Det må vi får svar på, sier redaktøren av Magazinet.

Powered by Labrador CMS