– Når jeg leser den statistikken, blir jeg bare dypt og inderlig sjokkert og forbanna

Årets lønnsstatistikk for NJ-medlemmer viser igjen at menn tjener mer enn kvinner. På hvert eneste ansiennitetstrinn, bortsett fra ett, har menn i gjennomsnitt høyere bransjelønn.

Selv ved nullansiennitet, som vil si for folk helt uten tidligere arbeidserfaring, får menn høyere lønn enn kvinner.

Det får politisk kommentator i Dagbladet, Martine Aurdal, til å se rødt. Nå tar hun til orde for å sette problematikken på dagsordenen igjen.

Høyere personlige tillegg

Hun peker på de personlige tilleggene som de mest oppsiktsvekkende. Dette er et tillegg som sees på som en direkte målestokk for hvor høyt prissatt du er som medarbeider.

Som startlønn, på ansiennitetstrinn null, fikk menn hele 51.253 kroner mer i personlige tillegg enn kvinner i 2022, viser oppdaterte tall.

– Det er så deprimerende, for de fleste er ansettelsen den eneste gangen de forhandler lønn. Det er jo ikke sånn at dette utjevner seg av seg selv, derfor er det desto mer deprimerende, sier Aurdal til Journalisten.

NJ og MBL enige om årets lønnsoppgjør

Hvilke mekanismer som ligger til grunn for den store forskjellen kan være vanskelige å vite. Aurdal peker på at bevisstgjøringen er for dårlig blant redaksjonelle ledere.

– Det er en bevisstløshet som er helt sjokkerende når forskjellen kan bli så stor. Om du ikke har en sjef som er bevisst på denne kjønnsfordelingen, så skjer dette. Resultatet er at menn verdsettes mye høyere enn kvinner, sier hun.

– Lederne har et kjempeansvar

Aurdal trekker også frem manglende likestilling i hjemmet, og et arbeidsliv som ikke er tilrettelagt nok for småbarnslivet, som grunner til at menn fortsatt jevnt over tjener mer enn kvinner i bransjen.

– For eksempel tappes nyhetsavdelingene for småbarnsmødre. Turnusen blir for tøff. Det er synd for de kvinnene som taper lønn, men det er jo også synd for journalistikken som taper kvinner i den situasjonen. De har ofte litt andre innfallsvinkler, litt andre temaer som de er opptatt av å ha kildetilfang på, som er med på å gjøre dekningen totalt bedre.

Løsningen på problemet mener hun ligger i hendene på ledelsen, at de må se på kriteriene for utvelgelse, og hvordan man tilrettelegger for forfremmelse i mediebedriftene.

– Det holder ikke bare å si at kvinner skal skjerpe seg og slå i bordet, og det holder heller ikke at ledere i utgangspunktet ønsker likelønn. Lederne har et kjempeansvar, sier Aurdal.

Hun legger til:

– Akkurat nå virker det som om ingen har tenkt noe som helst. Vi må ta de samme kampene om igjen og om igjen og om igjen, hvis ikke går ikke utviklingen fremover, den går bakover.

Må ønske en kjønnsbalanse

Aurdal har jobbet med de samme spørsmålene tidligere, og sier hun har gått litt lei.

– Når jeg leser den statistikken, blir jeg bare dypt og inderlig sjokkert og forbanna. Når man har fokus på tematikken, går det sakte riktig vei. Når vi ikke har det øker forskjellene igjen. Og så skylder man på dårlige tider og tøffere konkurranse, sier hun.

Da Aurdal begynte i Dagbladet, var det Anne Aasheim som styrte. Hun bestemte at det skulle være 50 prosent kvinner og menn på alle nivåer i ledelsen.

– Hun var en fremragende feminist, det er gjort med trylleslag hvis man vil, forteller hun.

– Poenget mitt er at du er avhengig av at noen tenker på deg, og ønsker en kjønnsbalanse. For hvis ikke ender du opp med en presselosje full av menn.

Skal kartlegge

Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, bekrefter at det er indikasjoner på lønnsforskjeller mellom kjønnene i fjorårets lønnsstatistikk. NJ tok derfor initiativ til å legge inn et avsnitt i protokollen fra lønnsforhandlingene mellom NJ og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) der de:

«Anmoder lokale parter om å undersøke om det er tilfelle i deres bedrift og eventuelt iverksette nødvendige tiltak.»

– Vi oppfordrer lokalpartene til å ta det opp som en del av sitt lønnsoppgjør for å sjekke ut om dette er riktig. Det er mye lettere å finne ut av forskjellene internt i hvert enkelt mediehus, forteller Tryggestad til Journalisten.

De har allerede begynt å forberede klubblederne:

– Om de finner forskjeller som ikke kan forklares, skal det rettes opp umiddelbart. Der er både vårt avtaleverk og lovverket tydelig, sier NJ-lederen.

Han mener en av faktorene bak kjønnsforskjellene ligger i at menn er flinkere til å forhandle på egne betingelser.

– Det er jeg ikke i tvil om. For det er jo ikke sånn at arbeidsgiver gir deg noe du ikke ber om.

Ifølge Tryggestad har mye skjedd de siste 20 årene:

– Kjønnsbalansen er mye bedre nå enn den var tidligere, men det er ingen grunn til å ta lett på det. Jeg synes det er bra at MBL nå også er med på oppfordringen om å kartlegge. Nå kan vi ikke komme tilbake neste år og si at ingen har sjekket.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Dette tjente norske journalister i 2022