Mediene må bruke færre politikere og flere brukere i saker om narkotikafeltet

– Det er et stort fokus på konflikt og mange statlige aktører som dominerer som kilder.

Slik oppsummerer Ole Løkkevik norske mediers dekning av narkotikafeltet. Han fullførte nylig en masteroppgave om temaet ved Aarhus Universitet i Danmark.

Oppgaven viser at konflikt er identifisert som nyhetskriterium i nær 9 av 10 saker (se alle hovedfunn i egen boks nederst). Men et stort fokus på konflikt er ikke nødvendigvis kritikkverdig, understreker han.

– Rusproblematikken er konfliktfylt, men det blir først et problem hvis journalistene bidrar til enda større konflikt.

I sum er norske mediers dekning av rusfeltet er ikke så verst, mener Løkkevik, som tar forbehold om at han har undersøkt et avgrenset tidsrom på et drøyt år og seks regionaviser (se faktaboks).

Konklusjonen trekker han ut fra at nær annenhver sak (46 prosent) har et tosidig fokus, altså både positivt og negativt. Over halvparten av sakene er også løsningsorientert på en eller annen måte.

Funnene er analysert i lys av teorien om konstruktiv journalistikk, som Løkkevik beskriver som en mer produktiv og engasjerende journalistikk, som fokuserer vel så mye på løsninger som på problemer.

– At så mange artikler har et tosidig fokus viser at det ikke er så negativt som tilhengere av konstruktiv journalistikk skal ha det. Det og at halvparten av artiklene er orientert som løsninger overrasket meg fordi det er mye kritikk mot mediene. Dette viser at konstruktiv journalistikk er en del av verktøykassen.

• LES MER OM KONSTRUKTIV JOURNALISTIKK HER

– Journalistene er orientert rundt løsninger.

– Tror du det er bevisst fra medienes side?

– Det er et godt spørsmål. Dette med konstruktiv journalistikk er litt sunn fornuft. Vi journalister er vár på hva som ikke fungerer i samfunnet. Samtidig tror jeg, ut fra funnene i analysen, at flere også ubevisst er nysgjerrige på hva som faktisk funker og potensielt kan gjøre tilstandene bedre.

Løkkevik mener kritikere av retningen ikke må tro at det handler om å finne opp en ny journalistikk, men se på retningen som god journalistikk.

At debatten om rusreformen og regjeringens oppnevnelse av et utvalg som skal forberede en slik reform kom i undersøkelsesperioden fra 1. januar 2017 til 31. mars 2018, mener han også kan ha betydning for funnene.

– Jeg antar at det påvirket journalistikken.

På spørsmål om hvilke løsninger han fant i dekningen, nevner han bruker- og sprøyterom og heroinassistert behandling.

– Når det nevnes ulike tiltak kan man si at det er orientert mot løsninger. Men få artikler dukker ned i for eksempel heroinassistert behandling som en løsning. De fleste artiklene tar utgangspunkt i et problem, men nevner en løsning.

Løkkevik, som siden siden i sommer har vikariert i VG, sier at han selv prøver å bruke tankegangen når han lager saker til appen Peil, som har unge i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene som målgruppe.

Organisasjoner

Den alvorligste kritikken retter han mot medienes kildevalg. Analysen viser at statlige aktører, som er definert som politikere, politi og rettspersoner, utgjør 45 prosent av de identifiserte kildene.

Brukerne utgjør kun 11 prosent.

– Det er for få brukere, de som er tettest på situasjonen, blant kildene. Man må selvsagt ta presseetiske vurderinger på om man kan intervjue en tung heroinist, men jeg mener de burde være mer tilstede.

I oppgaven kritiserer han en artikkel om at politiet vil rydde Brugata i Oslo for narkomane. Artikkelen har en politibetjent og en politiker som kilder.

– Ikke på noe tidspunkt blir en eller flere brukere selv inndratt i artikkelen, selv om det fremgår i et avsnitt at politiet, representanter fra kommunen, ikke-statlige organisasjoner og brukere i Oslo har hatt samarbeidsmøter hver 14. dag om narkotikasituasjonen i Oslo. Flere brukere er med andre ord ressurssterke, aktive samfunnsborgere og involvert i politiske anliggende, heter det i oppgaven.

Selv om artikkelen avslutter med at politiet uttaler at forholdene har blitt bedre, mener Løkkevik den også er et eksempel på at samarbeidstiltaket kunne fått større fokus.

Overfor Journalisten nevner han Actis, Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Foreningen for Human Narkotikapolitikk som mulige kilder.

– Sturla Haugsgjerd er også en aktiv og intellektuell person som har blitt en tydelig stemme i media, sier Løkkevik.

– Det kan være vanskelig å få brukere til å stille opp?

– Ja, men det betyr ikke at man ikke skal prøve. Det er for lett å gå til politikerne fordi de er lett tilgjengelig.

Han viser også til internasjonal forskning som viser at narkomane fremstilles som enten forbryter eller offer i mediedekningen. Dette fant Løkkevik også i sin undersøkelse.

– I sakene handler det blant annet om at de enten skal straffes eller at de er sosialt utsatte.

Ved å trekke inn flere brukere i dekningen, mener Løkkevik at dette bildet kan nyanseres.

Løkkevik mener kritikken Sorgenfri-redaktør Dag Rønning nylig fremmet i Medier24 om at media sementerer bildet av den narkomane som en farlig person, med knekk i kneet, som raner mora og slekta for penger til stoff er et eksempel på dette.

– Det viktigste er at mediene er oppmerksomme på hvordan de fremstiller de narkomane.

Bedre kildevalg

Stavanger Aftenblad er mediet med flest artikler i undersøkelsen. Men Lars Helle sier at avisen ikke har gjort noe mer eller mindre enn den har pleid å gjøre.

– Vi står midt oppe i et 125-årsjubileum og har hatt et sosialt engasjement siden starten.

Ifølge Løkkeviks oppgave er den strafferettslige vinklingen dominerende i Aftenbladets dekning. Helle mener det kan være fordi de har omtalt flere krimsaker og dommer, og det kan ha sammenheng med regjeringens arbeid på området.

– Debatten har gått i hele landet om legalisering og det å gjøre det til et medisinsk og ikke strafferettslig problem.

Oppgavens generelle funn om at rundt halvparten av sakene er løsningsorientert, mener han er et uttrykk for at mediene er balanserte.

– Det er ikke vår oppgave å fordømme eller hylle noe som helst.

At 45 prosent av kildene er myndighetspersoner og kun 10 prosent er brukere, overrasker ham ikke.

– Det vill alltid være en diskusjon og noe vi må ta på alvor om vi er gode nok til å snakke med og treffer de det virkelig berører skikkelig. Jeg tror på egne og medienes vegne at vi er flinke til å tematisere folk som har eller har hatt rusproblemer innenfor featurejournalistikk. Der beskriver vi forholdene de lever under, veien de går og behandlingen som de får.

Helle tar forbehold om at han ikke har sett masteroppgaven, men understreker at mediene alltid kan bli bedre på kildevalg.