Jonas Skybakmoen har gravd fram tørre fakta om situasjonen for journalistene i trønderske mediehus. Foto: Angelica Hagen
Jonas Skybakmoen har gravd fram tørre fakta om situasjonen for journalistene i trønderske mediehus. Foto: Angelica Hagen

Hvor ille står det egentlig til i trønderske medier?

HELL (Journalisten): Så mange redaksjonelle årsverk forsvant i 2016, etter år med inntektssvikt.

Publisert   Sist oppdatert

Hvordan er situasjonen for journalistene og journalistikken i Trøndelag, etter flere år med sluttpakker og kutt i redaksjoner, innføring av nettbetaling og krise på inntektssida? Dette er et naturlig tema på årets Hellkonferanse.

Jonas Skybakmoen, journalist, artist og kjent fra Stjernekamp, er nå såkalt løsarbeider etter at han nylig forlot Adresseavisen. Han tok oppdraget med å finne trønderske mediefakta ved inngangen til 2017. Han presenterte følgende tall for forsamlingen av trønderske mediefolk lørdag ettermiddag:

* Norsk Journalistlag mistet 603 medlemmer på nasjonalt plan i 2016. Det er et samletall, som inkluderer både de som betaler vanlig kontingent og de som har en nedsatt kontigent, for eksempel studenter og pensjonister.

Vi må tilbake til 2001 for å finne et tilsvarende lavt medlemstall. Medlemstallet i NJ nådde en topp i 2012, med 9 522 medlemmer. Siden da har 1 143 medlemmer forsvunnet.

* Nord-Trøndelag Journalistlag hadde 122 medlemmer i 2016. Det var tre færre enn året i forveien. 2015 representerte imidlertid en topp i medlemstallet, altså på 125. I år 2000 hadde journalistlaget i Nord-Trøndelag 30 medlemmer. Frafallet er altså ikke særlig stort.

* Trondhjems Journalistforening hadde 451 medlemmer ved utgangen av 2016. Det var 10 færre enn i 2015, da tallet var 461. Men dette tallet - 461 - er det høyeste medlemstallet som er notert her noensinne. Reduksjonen på 10 skjer altså fra et høyt nivå.

Faksimile fra presentasjonen til Jonas Skybakmoen
Faksimile fra presentasjonen til Jonas Skybakmoen

Snakket med redaktørene

Men ikke alle journalister eller redaksjonelle medarbeidere er organisert i NJ. Derfor kontaktet Skybakmoen 30 trønderske redaktører. Totalt i deres mediehus forsvant det 50,4 årsverk i løpet av 2016. Noen av disse årsverkene avvikles i løpet av 2017.

Dette tallet gjelder alle ansatte - både i redaksjonen og i andre avdelinger som marked og administrasjon.

Hvor mange av disse årsverkene har så forsvunnet fra redaksjonene? Svaret Skybakmoen kom fram til var 23,5. Altså 23,5 færre årsverk til produksjon av journalistikk samlet sett i Trøndelag i 2016 - ut fra tallene de 30 redaktørene oppga.

Mer er på gang: 1 av 4 må gå i Trønder-Avisa

Frilansere er holdt utenfor oversikten. Det er også en liten usikkerhet ved tallene: Én fast ansatt betyr ikke nødvendigvis ett årsverk, og begrepsbruken rundt dette har vært noe flytende i enkelte av svarene.

Disse kuttet flest

Her forsvant de fleste jobbene for redaksjonelle medarbeidere/journalister i Trøndelag i 2016:

* Adresseavisen (-15)

* NRK Trøndelag (-10)

* Trønder-Avisa (-2)

* Arbeidets Rett (-2)

* Opdalingen (-0,5)

De store redaksjonene leder med andre ord an i nedbemanningen.

Noen ansetter flere

Men samtidig oppbemanner enkelte mediebedrifter i Trøndelag, noe som bidrar til å pynte på statistikken:

* Røros-Nytt har ansatt to nye journalister

* Nea Radio har én mer ansatt

* Det samme har Frøya.no, Malviknytt og Radio Trondheim

Totalt har nedbemanningen vært på cirka fem prosent i redaksjonene.

- Vi har antakelig mer i vente. Noe ligger fram i tid, men det er altså ikke et ekstremt stort tall. Det kan vi si, lød Skybakmoens konklusjon.

De fleste redaktørene karakteriserer den økonomiske utviklingen for sin bedrift som middels eller god. 20 redaktører slutter seg til disse kategoriene. Det er kanskje ikke unaturlig at sjefredaktøren i Adresseavisen, som fjerner 15 journalistiske årsverk, karakteriserer den økonomiske utvikling som svak.

Ikke så ille som fryktet

Skybakmoen oppsummerte med at «Ja, vi er blitt færre journalister - men kanskje ikke så mange færre som enkelte har følt og fryktet?»

Et interessant spørsmål er selvsagt om det merkes at det er færre journalister i redaksjonene. Skybakmoen har derfor intervjuet representanter for den trønderske makteliten, om hvordan de lokale mediene fyller samfunnsoppdraget sitt. De få svarene ga ingen klar konklusjon.